oss 100 kroner!
Italia satser på militære investeringer for å starte økonomien på nytt. Det er den strategien som Dr. Richard Hatchett, direktør for Coalition for Epidemic Prevention Innovations (CEPI), da han jobbet sammen med USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld. Hatchett var den første til å tenke seg å isolere sunne befolkninger, ikke på grunn av helse, men for politiske formål.
Mens Italia er lammet av den «økonomiske krisa som pandemien har utløst» (som statsminister Mario Draghi definerer det i sin programmatiske tale), er det en sektor som ikke er berørt av den, men som er i full utvikling: den militære i NATO.
Den 17.-18. Februar, da senatet og kammeret stemte for å støtte Draghi-regjeringen, deltok allerede den nye forsvarsministeren Lorenzo Guerini (Pd) i Nord-Atlanterhavsrådet, den første med deltakelse fra den nye Biden-administrasjonen.
Ytterligere økninger i militærutgifter er på dagsorden.
2021, understreket NATOs generalsekretær Stoltenberg, vil være det sjuende året på rad med økte militære utgifter fra de europeiske allierte, som økte det med 190 milliarder dollar sammenlignet med 2014.
Imidlertid krever USA og NATO mye mer. Minister Guerini bekreftet Italias forpliktelse til å øke militærutgiftene (i reelle termer) fra 26 til 36 milliarder euro per år, og la til forsvarsbevilgningene det som er øremerket til militære formål av departementet for økonomisk utvikling: 30 milliarder pluss 25 som kreves av Recovery Fund. Alt selvfølgelig med offentlige penger.
Italia har i NATO forpliktet seg til å avsette minst 20% av militærutgiftene til kjøp av nye våpen.
Så snart han tiltrådte undertegnet statsråd Guerini 19. februar en ny avtale med 13 NATO-land pluss Finland, kalt Air Battle Decisive Munition, for felles kjøp av «missiler, raketter og bomber som har en avgjørende effekt i luftkamper ».
Med denne formelen, i likhet med den for solidaritetskjøp (ikke av grønnsaker, men av missiler), hevder NATO at det spares 15-20%, men uten å si hvor mye kostnaden er. Den nye generasjonen missiler og bomber, som Italia kjøper, vil også bli brukt til å bevæpne Lockheed Martin F-35B-kampflyene, som utplasseres på hangarskipet Cavour, som ankom 13. februar til den amerikanske basen i Norfolk (Virginia): for å bli der til april og skaffe seg sertifisering for å operere med disse flyene.
Italia, kunngjorde minister Guerini stolt, vil være et av få land i verden – sammen med USA, Storbritannia og Japan – som har et hangarskip med femte generasjons kampfly.
På denne måten vil Italia, som statsminister Mario Draghi understreker, styrke sin rolle som «sentral aktør i Atlanterhavsalliansen, sammen med de store vestlige demokratiene, til forsvar for deres umistelige prinsipper og verdier», og særlig øke «vår projeksjon mot områder av naturlig prioritert interesse, som det utvidede Middelhavet, med særlig oppmerksomhet mot Libya og det østlige Middelhavet, og til Afrika».
I det «utvidede Middelhavet» – som i NATO-geografi strekker seg fra Atlanterhavet til Svartehavet og sør til Persiabukta og Det indiske hav – er flybasen Sigonella på Sicilia et nøkkelledd, med USA-leverte AGS RQ-4D-droner, som en del av NATOs overvåkingsstyrke.
Det ble operativt 15. februar kunngjorde USAs general Told Walters, øverste allierte sjef i Europa (en posisjon som alltid tilhører en amerikansk general). NATO-droner, som fra Sigonella «overvåker» (dvs. spionerer på) dette området for å forberede militære aksjoner, er under ordre av en annen amerikansk general, Houston Cantwell.
Statsminister Draghi, som anser den nye amerikanske administrasjonen «mer samarbeidsvillig overfor sine allierte», erklærer seg «trygg på at vårt forhold og vårt samarbeid bare vil intensiveres».
Det kan man være sikker på at det vil.
17. februar fant det første møtet sted, sponset av Pentagon, via videokonferanse, der 40 italienske militære selskaper og universitetsforskningssentre tilbyr sine produkter og tjenester til de amerikanske væpnede styrkene. Tittel på møtet «Innovate to Win». Innovasjon, forklarer Forsvarsdepartementet, er «hjørnesteinen ikke bare for å oppnå et konkurransefortrinn over potensielle motstandere – nåværende og fremtidige – på militært nivå, men for gjenoppretting av den nasjonale industrien stoffet på slutten av krisen som ble skapt av Covid -19 pandemien».
“Il manifesto” 23 februar 2021
Manlio Dinucci er en italiensk geograf og forfatter. Han har skrevet blant annet: Laboratorio di geografia, Zanichelli 2014 ; Diario di viaggio, Zanichelli 2017 ; L’arte della guerra / Annali della strategia Usa/Nato 1990-2016, Zambon 2016; Guerra nucleare. Il giorno prima. Da Hiroshima a oggi: chi e come ci porta alla catastrofe, Zambon 2017; Diario di guerra. Escalation verso la catastrofe (2016 – 2018), Asterios Editores 2018. Dinucci er fast kommentator i avisa Il Manifesto.
