oss 100 kroner!
Av Rolf Galgerud, tidligere leder av Heismontørenes fagforening.
Erik Plahtes gjennomgang av Klaus Schwab og Thierry Mallet: Covid-19: The Great Reset ga grunnlag til mange refleksjoner. Jeg vil forsøke å formidle noen av dem. Først vil jeg gi uttrykk for beundring over den måten Erik Plahte har gjengitt innholdet i boka, eller kanskje påpekningen av det manglende innhold i boka. Jeg er ikke uenig i noen av hans sluttsatser, jeg ønsker bare utdype noen av dem.
Modernisert kapitalisme?
Først litt om det Schwab kaller Stakeholder Capitalism. Dette er en samrøre mellom stat og næringsliv etter fascistisk modell. Jeg oppfatter det som nå planlegges som en måte å innføre fascisme med fredelige midler. I denne modellen er det liten plass til det som vi før kalte «små og mellomstore bedrifter». Det er jo også disse som rammes av nedstengningene, går konkurs. Det er de stor multinasjonele monopolers modell og de vil i enda større grad bli enerådende. Schwab får det til å høres ut som om det er staten (det offentlige) som har makt og styring i dette «samarbeidet». Det er nok et spill for galleriet. Det er vel i realiteten en måte å åpne statskassa for disse selskapene.
Gjennom denne korporativismen skal de multinasjonale selskapene endre karakter i følge Schwab, fra å være profittjagende til å bli «gode samfunnsborgere», ta hensyn til miljø, sosiale og samfunnsmessige forhold, foran hensynet til aksjonærene. Men de skal fortsatt tjene penger. I boka sies det ikke noe om at det skal endres noe på selskapenes betingelser eller regler, det bare løftes en moralsk pekefinger og det forventes at disse følger opp dette. Mitt kjennskap til denne type selskaper er at de har – uansett bransje – et første mål; stadig økende fortjeneste til aksjonærene. Det ligger jo i kapitalismens natur, forsterket gjennom børsnoterte selskaper. Aksjonærene vil alltid søke dit de får mest igjen for sin investering. Det hjelper lite å døpe om kapitalismen til Stakeholder kapitalisme hvis den eneste endringen er navnet og en moralsk anmodning. Forøvrig opptrer de multinasjonale selskaper som kameleoner. De tilpasser seg hurtig det miljøet de fungerer i. Det er ikke mange tiår tilbake i tid hvor både Coca Cola, Mercedes Benz og VW brukte leiemordere til å likvidere faglige tillitsvalgte i Latin-Amerika.
Verdensregjering
Det andre jeg har lyst til å si noe om, er den kommende Verdensregjeringen. For Schwab har gjort det klart at målet er det. Men han sier ikke noe mer enn det. Han sier ikke noe om hvordan denne skal velges/oppnevnes og av hvem. Hvordan skal den finansieres, skal all skatt i verden gå til den? Skal den ha et eget maktapparat, egne domstoler, hvem lager lover, hva blir nåværende nasjonalstaters rolle osv. osv.? Det kan stilles hundrevis av spørsmål om dette, men han gir få eller ingen svar. I et intervju i TIME Magazin i oktober 2020 gir han uttrykk for misnøye med dagens demokratiske system – uten å presisere i hvilket land eller verdensdel – men jeg vil anta at han mener USA og Europa. Han sier: «Det samme politiske system som muliggjorde vår globale fremgang og demokrati etter andre verdenskrig, bidrar nå til samfunnsmessig uenighet og misnøye. Det var godt ment, men hadde utilsiktede negative konsekvenser». Det eneste han nevner som alternativ er «sosiale- og klimarettferdige bevegelser som Fredager for fremtiden (inspirert av Greta Thunberg), # MeToo og Black Lives Matter». Altså spontane temarettede aksjonsbevegelser som det er lett for de som disponerer resurser til å ta kontroll over og styre dit de vil at den skal gå.
At Schwab ikke vil si så mye om hvordan «hans» nye verdensregjering skal fungere kommer nok ikke at han ikke har tenkt på dette, men at han ikke ønsker noen debatt om dette nå. Konsekvensene av nedstengningene vet han: «Antall mennesker uten arbeid, elendige, bitre, sjuke, sultne og fulle av bekymringer vil ha økt dramatisk» (side 85 i boka). Jeg tror at de har kalkulert med at folk i denne situasjonen ikke spør om spissfindige demokratiske spilleregler – at de godtar alt – bare de får hjelp. Derfor er beskrivelsen av det nye «demokratiet» ikke nødvendig, blir det diskutert på forhånd kan det stoppe hele prosessen.
Klima
Et annet av hans viktige temaer er klima og miljø, men som han sier svært lite om hvordan skal bedres. Et logisk svar på dette er senket levestandard. Parkerer man 95% av privatbilene, reduserer flyreiser drastisk samt reduserer forbruk generelt, vil klimaeffekten fort bli synlig. Men det er det farlig å si, det er lettere å gjennomføre det når folket ligger på kne. At man har drøftet dette på Davosmøter finner jeg sannsynlig etter å ha lest dette på ABC-nyheter den 22.12: «Nå er sjansen for Hellas å bevege seg vekk fra masseturismemodellen, heter det i en studie fra landets nasjonalbank. Det oppfordres til å satse mer på rike turister framover. Man ønsker å bygge flere luksushoteller, oppgradere flyplasser, havner og marinaer».
Den klarsynte Schwab
Det er underlig at Klaus Schwab, utdannet ingeniør og økonom, allerede i februar 2020 (boka kom i april) visste så mye om Covid-19 at han visste at verdensøkonomien ville legges i grus som følge av denne sykdommen.
Eller er det kanskje slik at den krise som nå kommer som følge av nedstengninger ville ha kommet som en økonomisk krise uansett, men er nå avledet i form av smitteforbygging. For økonomer over hele verden har lenge varslet en nær forestående krise, langt kraftigere enn den i 2008. De politiske konsekvenser ville være veldig annerledes hvis kapitalismen hadde blitt avkledd sine feil og mangler kontra en krise som følge av at man har reddet tusenvis av menneskeliv.
Håper at Erik Plahte også vil ta fatt i den neste boka til Schwab som kom nå i januar. Den heter Stakeholder Capitalism.
Jeg avslutter med å gjøre Erik Plahtes ord til mine: «For dem (WEFs medlemmer) er Covid-19 en gylden sjanse til å omforme verden i en retning som de sjøl ser seg tjent med. En sjanse de ikke vil la gå fra seg. De har de økonomiske kreftene, de politiske midlene og dessverre også den samfunnsmessige posisjonen som de trenger for å sette sine planer ut i livet i global målestokk – om ikke progressive krefter over hele verden setter en stopper for det.»
