Valgdag i Kasakhstan

0

I østerled dag 5.

10. januar 2021 er det valgdag i Kasakhstan og dagen før var jeg på en pressekonferanse med den sentrale valgkommisjonen. Vi var også på Nasjonalmuseet, besøkte en tidligere fangeleir og hadde diverse uoffisielle samtaler.

Av Pål Steigan.


Dette er den femte i en serie med artikler fra en studie- og reportasjereise til Kasakhstan i januar 2021.


Vi har møtt to av de fire opposisjonspartiene i Kasakhstan, og våre inntrykk fra det møtet kan du lese her. 9. januar var det tillyst pressekonferanse med den sentrale valgkommisjonen i et møtelokale i Hotel Hilton. Undertegnede deltok der sammen med et 30-tall andre utenlandske journalister. Og det som er slående er at steigan.no er det eneste nyhetsmediet fra Skandinavia som er til stede, og at ingen av de store kanalene bortsett fra RT dekker denne begivenheten.

Men er dette noe viktig da, vil kanskje noen spørre. Det kommer jo an på hva man synes er viktig. Kasakhstan har nesten fire ganger så mange innbyggere som Norge og er blant verdens ti største oljeeksporterende land – mer enn Norge. Kasakhstan er også blant de landa som har hatt sterkest økonomisk vekst på 2000-tallet. Det er verdens 9. største land etter areal og ligger strategisk til midt på silkeveibeltet. Det er mulig, eller sannsynlig på grensa til sikkert, at ingen av disse argumentene biter på norske medier eller mine redaktørkolleger. Det sier nok dessverre mer om dem enn om Kasakhstan.

Valgkommisjonens rapport

Som man kunne vente gikk valgkommisjonens rapport ut på at forberedelsene til valget var i sin skjønneste orden. Nå finnes det internasjonale observatører til stede fra både OSSE og andre, så vi får avvente det de har å si. Det forelå ikke noe materiale på pressekonferansen vi kunne vurdere, så det ble bare å stille spørsmål og notere seg svarene. Som førstemann på lista spurte jeg om noen av de deltakende partiene eller noen andre organisasjoner i Kasakhstan hadde kritisert gjennomføringa av valgkampen på noen måte.

Til det fikk jeg til svar at det ikke var det. Svaret er notert, og det vil være ganske lett å kontrollere i ettertid.

Om å gå langs den «prikkede linja»

Når man deltar på et arrangement som dette, er det i realiteten vertskapet som setter dagsorden og legger opp til hva du får se og hva du ikke får se. Jeg kaller det «å gå langs den prikkede linja». Det gjelder naturligvis ikke bare Kasakhstan, det gjelder alle slike opplegg. Jeg husker at da jeg var i Indonesia i 1994 så hadde Gro Harlem Brundtland akkurat vært der. Hun sa etterpå til norsk presse at landet var blitt så rikt og velstående. Men bare noen hundre meter fra de hotellene og konferanselokalene hun besøkte, fantes det stinkende slum og ekstrem fattigdom. Hun så ikke noe av dette, men ble kjørt i limousiner fra det ene luftkondisjonerte luksushotellet til det andre. Men Astor Larsen fra Klassekampn og jeg så denne slummen, fotograferte den og prata med folk der. Brundtland sa det indonesiske myndigheter ville at hun skulle si.

Den glinsende nye hovedstaden Nur-Sultan er bygd på rekordtid. Foto: steigan.no

Vi ser også de himmelstrebende nye og glinsende skyskraperne, men utfra det trekker jeg ingen konklusjoner om hvordan folk flest har det. I en uoffisiell samtale med en tjenestemann fra UD fikk jeg da også bekreftet dette.

«Dere må ikke tro at alle har det sånn som dette,» sa han. «Bare noen mil herfra er det massevis av fattige folk som lever på et par hundre dollar i måneden og som knapt vet hvordan de skal overleve med de stadig økende prisene.»

Vi har ikke tid til å sjekke dette, men det overrasker oss ikke. En eksportrettet økonomi som har en så massiv utbygging av signalbygg har alltid økende klasseforskjeller. Vi jakter fortsatt på tall på dette, og har ikke gitt opp å få mer dokumentasjon, enten under besøket eller etterpå.

Til venstre singalbygget «Pyramiden». Foto: steigan.no

Den nye arkitekturen i Nur-Sultan er ikke mitt kakestykke. Men det er en annen sak. Ambisiøse nasjonaer bygger slik. Som gode turister besøkte vi også tårnet Baiterek som er 97 meter høyt (viser til grunnleggelsen av Nur-Sultan som hovedstad i 1997.) Det er egentlig en symbolsk framstilling av det hellige treet Baiterek med egget til Rok-fuglen i reiret på toppen, kort sagt kasakhenes versjon av vårt Yggdrasil.

Shutterstock

Vi møtte også Kasakhstans turistmyndigheter, og må innrømme at vi falt litt for deres grep om å snu det negative –stan-begrepet til sin motsetning: Welcome to Travelstan.

YouTube player

Nasjonalmuseet

Ambisiøse nasjoner bygger seg også glinsende nasjonalmuseer. Vi besøkte nasjonalmuseet i Nur-Sultan sammen med to andre utenlandske journalister, og på innsida var det en svært interessant opplevelse. Historien til Sentral-Asia har interessert meg siden jeg leste et verk om Dsjengis khan i 12-årsalderen. Og museet skuffet ikke på det området. Den engelsktalende guiden kunne også sine ting. Her noen bilder fra museet:

Kunsterens forestiling om opprettelsen av Det kasakhiske khanatet i 1465. Nasjonalmuseet. Foto: steigan.no
Tradisjonelle drakter. Nasjonalmuseet. Foto: steigan.no

Tvangsarbeidsleir for kvinner

Foro: Knut Erik Aagaard, steigan.no

Vi besøkte også det som hadde vært en tvangsarbeidsleir for kvinner i Stalin-tida. Den ligger 40 minutter utenfor sentrum og blir nok en del av den vanlige ruta for turistene. Vi kommer tilbake med en omtale av dette svært deprimerende stedet.

Vår studie- og reportasjereise til Kasakhstan er sponset av utenriksdepartementet i Nur-Sultan.

Forrige artikkelMike Pompeo erklærer «ett Kina»-politikken død og begravet
Neste artikkelUSA har tapt sin «mykmakt»
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).