Kasakhstans voksende middelklasse

0
Gatebilde fra Nur-Sultan i 2019. Shutterstock

Av Pål Steigan.

Det som slår en når en besøker de store byene Almaty og Nur-Sultan i Kasakhstan er den store mengden av flunkende nye og dyre biler. Toyota Camry ser ut til å være favoritten, sjøl om det også går i BMW og Mercedes. Dette er tegnet på at det finnes en stor og velstående middelklasse. Det man ikke ser i disse futuristiske bysentrene er de millionene av fattige mennesker som finnes i utkanten av storbyene og utover landsbygda. Her skal vi se litt på den nye middelklassen.

Skapt av oljeøkonomien

En studie utført i 2008 av John C.K. Daly med tittelen Kazakhstan’s Emerging Middle Class analyserer nettopp denne klassen. Daly peker på at landets første president, Nursultan Nazarbajev, gjorde til en hjørnestein i sin strategi å skape en velstående og godt utdannet middelklasse. Han så framveksten av en slik klasse både som en garantist for vekst og stabilitet.

Det økonomiske fundamentet for å kunne gjøre dette er Kasakhstans enorme olje- og gassinntekter. Noen av disse inntektene ble brukt til å skape et avansert utdanningssystem som har ambisjoner om å være i verdensklasse. Dette gjorde det attraktivt for unge og ambisiøse mennesker å bli i landet og utdanne seg for høyt kvalifiserte jobber.

I tillegg til dette ble det gjennomført markedsliberale reformer som hadde til hensikt å gjøre landet attraktivt for investeringer, både for innenlandsk og utenlandsk kapital.

Daly viser til kilder som sier at den profesjonelle middelklassen nå utgjør omlag 25 prosent av befolkninga. (Statistikkgrunnlaget er ikke helt godt, så dette er litt omtrentlig.) Denne klassen forbruker mellom 50 og 80 prosent av kapitalverdien til varene som selges i Kasakhstan. Daly deler denne klassen i to. I 2008 definerte han en lavere del som har en årlig inntekt på mellom 6.000 og 9.000 dollar og som utgjør 70 prosent av middelklassen, og et øvre sjikt som tjente mellom 9.000 og 15.000 dollar.

Samtidig sank antall fattige ifølge Daly fra 5 millioner i 1998 til 3 millioner i 2003. Tall fra 2020 må skaffes.

Massiv privatisering

Den tidligere lederen for Kasakhstans kommunistiske parti, Nazarbajev, er en svoren tilhenger av av Friedrich August von Hayek, Ludwig von Mises og den østerrikske skolen i økonomisk politikk. Kasakhstan har fulgt en slik nyliberal økonomisk politikk som disse teoretikerne anbefaler. Og det har vært en storstilt privatisering. Allerede i 1996 sto private selskaper for 80 prosent av økonomien, skriver Daly, og landbruket var alt da 97 prosent privateid.

Dette er fulgt opp med et privatisert boligmarked og en stor rolle for bank- og finanskapitalen. Til å begynne med var dette kasakhiske banker, men kapitalens logikk er som alltid at slike banker blir kjøpt opp, tatt over eller slått over ende til det står igjen noen få store. De som nå er på vei oppover i landets finansvesen er russiske Sberbank, USAs Citibank og Kinas China CITIC Bank Corporation. Tre andre russiske banker og to kinesiske er også på vei oppover.

Den voldsomme bygge- og anleggsboomen utgjør et lukrativt marked for denne finanskapitalen, og er også der den har størst kontaktflate med den nye middelklassen.

Problemer

I sin studie fra 2008 skriver Daly i konklusjonen:

Det gjenstår betydelige problemer hvis Kazakstans middelklasse skal konsolidere seg ytterligere. Ulikheten mellom landlige og urbane inntekter, behovet for en rettferdig og ryddig fordeling av boliger, kampen mot korrupsjon, behovet for å beskytte nasjonaløkonomien mot global uro, samtidig som den integreres ytterligere i den, arbeidet med å stramme inn akademiske standarder og kontrollere inflasjon – dette er bare noen få av problemene som kasakiske myndigheter står overfor i årene fremover hvis det skal bygge opp under den fremvoksende middelklassen.

Middelklassen er for tida ikke villig til å sette Kasakhstans nåværende stabilitet og velstand i fare ved å støtte radikale politiske alternativer. Det større spørsmålet gjenstår om president Nazarbayev vil fortsette å kunne svare konsekvent og tilstrekkelig på middelklassens uunngåelig voksende forventninger. Selv om lite er sikkert, vil Kasakhstan i overskuelig fremtid ha tilstrekkelige kontantreserver til å møte utfordringene før landet, inkludert de som er relevante for middelklassen, i en verden med økende energibehov, behov som overgår den globale produksjonen.

Valget i 2021 viser at middelklassen i Kasakhstan fortsatt har tro på det regjerende partiet Nur Otan og opplever at de fortsatt øker sin velstand. Hvor godt økonomien tåler krakket i verdensøkonomien gjenstår å se.

KampanjeStøtt oss

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


Start diskusjonen på forum.steigan.no