Forskning: Helseskadelig å bruke masker

0
Foto: Shutterstock

I Italia får man bøter på 5000 kroner for ikke å bruke masker på gata. Maskene er blitt den nye fanen for den ekstremistiske politikk som svært mange regjeringer fører. Men de snakker ikke om helseskadene ved å bruke masker. Forskning viser imidlertid at langvarig maskebruk er skadelig for helsa.

Denne studien fra 2018 viser at problemer med åndenød oppstår fort ved bruk av de mest vanlige maskene.

Denne studien fra Taiwan i 2004 viser at bruk av de vanlige N95-maskene senker oksygenopptaket markant og 19 prosent av pasientene som deltok i forsøket fikk merkar oksygenmangel.

Denne studien fra 2015 viser at maskene svekker den normalegassutvekslinga fra lungene, reduserer oksygenopptaket og reduserer utskifting av CO2.

Denne studien fra 2019 viser at maskene over tid kan samle opp virus og bli en smittekilde i seg sjøl.

Denne studien fra USAs Centers for Disease Control (CDC) viser at det overveldende flertallet av dem som fikk påvist koronasmitte hadde brukt masker.

Mange bruker tøymasker i stedet for medisinske masker, men denne studien viser at tøymasker er enda verre for helsa. Denne studien fra 2015 viser at med tøymaskene øker faren for å få influensaliknende sjukdommer markant i forhold til de medisinske maskene, og filtreringa av skadelige partikler viste seg også å være mye dårligere.

Og denne studien er en blant mange som viser at både medisinske masker og tøymasker er lite effektive når det gjelder å hindre spredning av SARS–CoV-2.

Redusert oksygenopptak er skadelig for kroppen på mange forskjellige måter. Det svekker cellenes funksjoner, reduserer oksygenopptaket i blodet og kan også skade hjernen.

Ingen av de landa som har hatt maskepåbud lenge har kunnet påvise noen nedgang i smitten på grunn av maskene. Så seint som i mai 2020 viste CDC til 10 ulike studier som slo fast at det ikke var noen påviselig reduksjon i smittespreninga ved generell bruk av masker.

Arbeidsmiljøloven stiller krav til luftkvalitet på arbeidsplassen, og det er grunn til å anta at langvarig bruk av masker gir en så dårlige pustekvalitet at den bryter med grenseverdiene i loven, men verken helsemyndighetene eller LO har sett noen grunn til å påpeke dette.

Skulle man ha brukt maskene korrekt, så skulle man ha skiftet dem etter en gangs bruk og man skulle ikke ha tatt på selve overflaten, men de færreste bruker maskene korrekt.

Det er all mulig grunn til å anta at maskepåbudene ikke først og fremst er helsefaglig begrunnet, men at de tvert om blir brukt for å ha en politisk, disiplinerende effekt.

Forrige artikkelLa oss ta debatten om Koronatiltakene
Neste artikkelSkal Norge bli et sammenhengende tysk vindkraftanlegg?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).