Etiopia har erklært seier i Tigray, men kampene fortsetter

0
En demonstrasjon i Washington DC mot krigen i Tigray. Shutterstock.

Fredsprisvinner og statsminister i Etiopia, Abiy Ahmed, har erklært seier i borgerkrigen i Tigray-provinsen etter at de etiopiske styrkene inntok provinshovedstaden Mekele. Lederen for Tigray People’s Liberation Front (TIPLF), Debretsion Gebremichael, sier imidlertid at deres styrker har skutt ned et Mig-23-fly som tilhørte Etiopias flyvåpen, og at de fortsetter kamoene. TPLF har lagt ut video av flyvraket og av piloten, som de har tatt til fange. Regjeringsstyrkene sier nå at de har satt igang det de kaller en menneskejakt for å ta til fange ledere for TPLF.

Africa News skriver at krigen til nå har krevd tusenvis av menneskeliv og at titusenvis av mennesker har flyktet til Sudan for å komme vekk fra krigen. (Kanskje Nobelkomiteen burde be om å få prisen i retur? Eller er det slikt man forventer av en fredsprisvinner?)

Her er et kart fra Southfront som viser den militære situasjonen 29. november 2020:

Så lenge Sovjetunionen eksisterte kalte TPLF seg marxist-leninistisk og hadde forbindelser med Albania. Etter Sovjetunionens sammenbrudd fjernet de alle henvisninger til marxismen.

Etter borgerkrigen i Etiopia i 1991 ble TPLF en del av det herskende partiet i landet. Denne situasjonen varte til 2018 da de nektet å bli med i det nye koalisjonspartiet Prosperity Party, som ledes av Abiy Ahmed. I 2020 avlyste Ahmed regionalvalget i Tigray-provinsen med henvisning til covid-19. Det nektet TPLF å godta. Valgene ble gjennomført, men resultatet ble ikke godkjent av Addis Abeba. Dette utløste den pågående borgerkrigen. TPLF har lang erfaring med geriljakrig og har ledere som både kjenner terrenget og har krigserfaring. Dessuten er det gamle motsetninger mellom regionen og sentralmakta som de kan utnytte. Derfor er det ikke gitt at krigen vil slutte sjøl om hovedstaden er tatt av regjeringsstyrkene.

Forrige artikkelOfres ungdommen?
Neste artikkelTerje Rød-Larsen-skandalen i en større politisk sammenheng
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).