
Det politiske og militære lederskapet i den en gang så store opprørs-fraksjonen ligger nå i strid med seg selv.
Av Jason Ditz. Anti-War.
En gang var Ahrar al-Sham en av mest tallrike opprørs-fraksjonene i Syria,. Det som er igjen av den står overfor en ny krise.
Din støtte holder oss gående!
Steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herIndre stridigheter truer nå med å rive gruppen fra hverandre, i én politisk og én militær styrke.
Ahrar al-Sham var en stor opprørsgruppe, tungt islamistisk, men også presentert i Vesten som en «moderat gruppe». Dette til tross for at lederne snakket fordelaktig om al Qaida. Som med opprørere flest, var de blitt innestengt i den nordlige Idlib-provinsen. Som en utenlands-støttet gruppe endte det med at de fant nåde hos tyrkerne.
De politiske lederne ser ut til å ha holdt seg unna de i gruppen som kjempet. En av deres kommandanter ble nylig løst fra sitt politiske verv. Kommandanten har nektet, og truet med å nekter følge ordre.
For å gjøre saken enda mer komplisert, så har Hayat Tahrir al-Sham (HTS) støttet kommandanten. Dette er den lokale al Qaida-tilknytningen.
HTS er den største opprørsgruppen som er igjen i Idlib. De kontrollerer mesteparten av området. De har prøvd å forene de forskjellige opprørsgruppene under sin kontroll, og Ahrar al-Sham ville være en stor tilleggs-ressurs for at de skal kunne bli den siste store opprørs-fraksjonen.
Oversatt av Ingunn Kvil Gamst for Derimot.no.
oss 150 kroner!