oss 100 kroner!
Cambridge Analytica misbrukte ikke data for å påvirke Brexit-folkeavstemninga, skriver The Guardian. Det var det britiske Information Commissioner’s Office (ICO) som var ansvarlig for undersøkelsen.
Elizabeth Denham, informasjonskommisjonær, sa at teamet hennes heller ikke fant noe bevis Cambridge Analytica bidro til russisk inngripen i Storbritannias politiske prosess. Hun advarte imidlertid om at selskapets databeskyttelsespraksis var slappe og «med liten tanke for effektive sikkerhetstiltak», og dets aktiviteter ga bredere bekymringer om innflytelsen av teknologi i politikken.
Cambridge Analytica hadde gjentatte ganger hevdet i sitt markedsføringsmateriale å ha «5.000+ datapunkter per person på 230 millioner voksne amerikanere», noe som tyder på at det hadde utrolig kraft til å mikromålrette personer med suggestive politiske meldinger ved hjelp av en gigantisk psykografisk database.
Undersøkelsen konkluderte imidlertid med at «basert på det vi fant, ser det ut til at dette kan ha vært en overdrivelse», og mye av selskapets aktiviteter fulgte «velkjente prosesser ved bruk av allment tilgjengelig teknologi».
Elitenes konspiranoia
De seneste år, særlig i forbindelse med Brexit og valget av Trump, har Løse assosiasjoner, rykter og halvkvedede viser blitt brukt til å tegne opp en konspirasjonsteori om at høyrepopulistiske aktører samarbeidet med Russland for å stjele valget fra hovedstrømsmedienes foretrukne alternativer.
Det som var hovedsakelig organiske opprør mot elitene ble forsøkt å gjort illegitime gjennom assosiasjonen til Russland. Vladimir Putin ble blåst opp som en sjefmanipulator og hovedfiende for vestens eliter. Dette var ikke var ikke bare destruktivt for orsdskiftet i vestlige land, men opplagt uansvarlig med tanke på verdensfreden.
Cambridge Analytica-saken passet veldig godt inn i paranoiaen rundt russisk påvirkning av vestlige valg. Det som kunne blitt en interessant og viktig kritisk debatt om håndtering og bruk av brukerdata fra sosiale medier ble til dels avsporet på grunn av rollen man ville Cambridge Analytica skulle spille.
Hovedstrømsmedienes journalister prater i svulstige ordelag om journalistikkens viktige rolle i å opprettholde demokratiet, men kaster seg begjærlig over nær sagt enhver mulighet til å mistenkeliggjøre valgresultater og bevegelser som går mot deres egne interesser.
Nylig har mediene forsøkt å lage hysteri rundt den såkalte Qanon-bevegelsen. De påstår at Qanons retorikk og teorier er farlige greier som må holdes ute fra den offentlige samtale. NRK melder seg selvsagt til tjeneste for å formidle akkurat denne fortellingen – kjemisk fri for problematisering.
NRK vet akkurat hvilke knapper de skal trykke på for å skape frykt. Qanon assosieres i artikkelen med nazier, samtidig som Qanon assosieres med Trump. Vips, så har man en assosiasjon mellom Trump og nazier.
Hva med volden i det «godes» tjeneste?
Det er en risiko for at enkeltindivider kan klikke på grunn av teorier og retorikk innenfor Qanon-bevegelsen, og denne bevegelsen skal selvsagt kunne kritiseres når usannheter og tvilsomme teorier spres.
Men det hersker en dobbel standard når det gjelder retorikk og faren ved å spre konspirasjonsteorier. For hovedstrømsmediene fremmer i liten grad dette argumentet med at konspiratorisk og ladet retorikk er farlig når en av deres egne meningsfeller i viktige spørsmål skader eller dreper politiske motstandere.
James Hodgkinson åpnet den 14. juni i 2017 ild mot republikanske kongressmedlemmer, med tydelig forsett om å begå en massakre. Heldigvis lyktes han ikke, men representanten Steve Scalise ble alvorlig skadet og må anses heldig som unnslapp attentatet med livet i behold.
Hodgkinson var en tilhenger av Rachel Maddow på tv-kanalen MSNBC. Maddow er en av de mest aggressive når det gjelder å fyre oppunder konsprasjonsteoriene om Trump og Russland.
På Facebookprofilen sin skrev gjerningsmannen at «Trump er en forræder. Trump har ødelagt demokratiet. Det er på tide å ødelegge Trump & Co.»
Han definerte seg selv som del av «the Resistance», opprørsbevegelsen mot Trump. En viktig figur der var økonomen Robert Reich, som Hodgkinson var beundrer av.
På tross av all informasjonen som viste at Hodgkinson tydelig var motivert av konspirasjonsteorier og retorikk man finner i hovedstrømsmediene, ble det aldri noe bredt krav om et oppgjør mot aktører som Rachel Maddow eller Robert Reich og retorikken deres og at de skulle utestenges fra sosiale medier.
Da en selverklært antifascistisk aktivist i Portland likviderte en Trump-tilhenger med tydelig overlegg, var det samme påfallende fravær av anklager om at Trump-motstandere som spredte konspirasjonsteorier om presidenten eller snakket nedlatende og dehumaniserende om Trump-velgere hadde ansvar på grunn av sin retorikk.
I et intervju med VICE like etter drapet hevdet drapsmannen Michael Reinoehl at han handlet i selvforsvar, fordi han fryktet at hans ikke-hvite venner skulle bli drept av Trump-tilhengere som hadde samlet seg i Portland den aktuelle kvelden.
Så langt steigan.no kjenner til, er det ikke kommet fram opplysninger som tilsier at Trump-tilhengerne (fra gruppen Patriot Prayer) hadde umiddelbare planer om eller noe ideologisk program for å skade ikke-hvite. Det kan derfor hende at Reinoehl løy, og at han mente at han hadde rett til å drepe Trump-tilhengere uansett om de representer trusselen han beskrev eller ei.
En annen mulighet er at Reinoehls tenkning var ødelagt av propaganden som spres i mediene om hvite nasjonalister og Trump.
Uansett er behandlingen saken har fått i mediene vesentlig annerledes enn når individer og grupper som er fjernere fra konsensus i hovedstrømsmediene begår eller planlegger vold.
Skyld via assosiasjon
Et ferskt eksempel er saken fra Michigan der en gruppe ble arrestert for å ha planlagt å kidnappe den demokratiske Guvernøren Gretchen Whitmer.
VG etablerer motiv i ingressen: «Gretchen Whitmer er demokrat og kvinne. Det er nok til å fyre opp den høyreradikale gruppen Wolverine Watchmen.»
VG vil veldig gjerne knytte gruppen til andre ting de ikke liker, og følgende avsnitt bør allerede gis klassikerstatus innenfor sjangeren «skyld via assosiasjon».
«I tillegg skal han på den sosiale plattformen Gab, populær blant hvit overmakt-sympatisører, ha støttet «white genocide»- teorien. Den går ut på at det foregår et villet folkemord på hvite mennesker. Musico har også likt Proud Boys, som er en slags bakkestyrke til Trump.»
Noe VG eller deres ekspert ikke finner viktig å legge vekt på når det gjelder Gretchen Whitmer, er at Michigans høyesterett nylig avgjorde at Whitmers tiltak mot COVID-19 går utover det hun har myndighet til.
Medlemmer i Wolverine Watchmen har uttalt seg sterkt mot alle former for det de mener er frihetsinnskrenkninger fra myndighetene.
Steigan.no mener at tiltakene mot COVID-19 er et mye mer sannsynlig hovedmotiv enn «Gretchen Whitmer er demokrat og kvinne».
At tiltakene er det viktigste motivet innebærer selvsagt ikke at gruppen på noen som helst måte har rett til å begå vold eller andre ulovlige handlinger.
Sa egentligTrump at nazister var bra?
Selv om de ikke finner en direkte link til Trump antydes det likevel i VG-saken at Trump er ansvarlig fordi «gruppene nå blir oppildnet over at Trump ikke tok umiddelbar avstand mot hvit overmakt-grupper under presidentkandidat-debatten forrige uke». Dette er en usannhet.
Her er debattmoderator Wallaces spørsmål:
But are you willing, tonight, to condemn white supremacists and militia groups and to say that they need to stand down and not add to the violence in a number of these cities as we saw in Kenosha and as we’ve seen in Portland? Are you prepared to specifically do that?
For det første var spørsmålet fra Chris Wallace litt sleipt da det ikke kun var om hvit makt-grupper, men også om militser. Militser er ikke ensbetydende med hvit makt-grupper og omtales til og med i den amerikanske grunnloven som en nødvendighet: «A well regulated Militia, being necessary to the security of a free State, the right of the people to keep and bear Arms, shall not be infringed.».
For det andre sa Trump «sure», hvilket er et bekreftende svar på spørsmålet om han tok avstand. Det var tydelig at han inviterte til eksempler på hvilke grupper han skulle konkret ta avstand fra. Dette ble så vridd til at Trump ikke ville ta avstand.
Dette er det samme som ble gjort i forbindelse med Charlottesville i 2017. Til stadighet gjentas det at Trump kalte nynazister «veldig bra folk».
Faktum er at presidenten presiserte at han ikke inkluderte nazister eller hvite nasjonalister blant de bra folkene.
Men fakta spiller ingen rolle for de som ser det som i sin interesse å skremme med at Trump og hvit makt er to sider av samme sak.
