oss 100 kroner!
For en del år siden så jeg en dokumentar om det militærkuppet USA gjennomførte i Guatemala i 1954. Den viste blant annet at USA-journalister ble møtt av CIA-agenter som satte dem i kontakt med de «rette» personene i Guatemala (les de som var delaktige i kuppet) straks de landet på flyplassen der. Slik sikret USA seg at deres medier fortalte en historie som demoniserte Guatemalas daværende president Jacobo Árbenz Guzmán og dermed skapte forståelse for et blodig kupp som ødela et land som da var inne i en slags sosialistisk prosess med landreformer, allmenn stemmerett osv.
Jeg insinuerer slett ikke at Klassekampens Ole Øyvind Holth og Piotr Markielau ble mottatt av CIA da de landet i Hviterussland, formodentlig tidlig i september. Heller ikke at Hviterussland er et sosialistisk paradis (skjønt med levekår som er bedre enn i naboland som Ukraina). Men CIA hadde neppe forventet bedre, og særlig ikke av en avis som kaller seg «venstresidas avis». Det er konklusjonen etter å ha lest tre relativt fyldige reportasjer av KKs utsendte så langt.
La oss si at så mange som 200 000 av landets ti millioner innbyggere har demonstrert mot president Lukashenko. Da er jeg ganske «raus» og ser bort fra rapporter om at mange utlendinger skal befinne seg blant demonstrantene. Men om det så hadde vært en million demonstranter ville poenget ha vært det samme.
For hvem har Holth/Markielau pratet med? Etter reportasjene å dømme kun de som representerer mindretallet. Perspektivene til det store flertallet av hviterussere får vi altså ikke vite noe om gjennom KKs utsendte.
Så hva er da poenget med å sende folk dit? Ønsker KK et bestemt narrativ? I så fall er det ikke originalt, da alle NATO-mediene har samme eventyraktige svart/hvitt-fortelling, der Lukaskenko er skurken mens alle som opponerer mot ham er helter, uansett hva de måtte ha på det politiske programmet.
«Hviterussiske myndigheter mener internasjonale medier oppfordrer til opptøyer», hevder Holth med mistro i artikkelen av 9. september. Men det er jo faktisk det KK gjør med sine reportasjer. Norge og andre NATO/EU-land som prøver å framtvinge en NATO og EU-vennlig regjering i Hviterussland, samt demonstrantene i landet, kunne knapt ha fått bedre hjelp enn det KK gir dem.
Ja, Norges statsminister har allerede møtt den hviterussiske «opposisjonslederen» og gitt henne støtte i kampen for «å fjerne en diktator» (NRK 8. september). KKs utsendte opererer de facto ikke som journalister, men som politiske aktivister eller mediakrigere, som en annen journalist, Sharmine Narwani, har kalt journalister som holder på sånn.
En del av dette innlegget ble trykt i Klassekampen, men Birkelunds viktigste poenger var fjernet. Det er publisert i sin helhet her.
