Myndighetene visste om de eksplosive kjemikaliene i Beirut og om risikoen

0
Hele havneområdet og en sor del av Beirut sentrum ble jevnet med jotda av den enorme eksplosjonen. Foto: Shutterstock.

Eksplosjonen som rammet Beirut var som en liten atombombe. I terroraksjonen mot regjeringskvartalet i Oslo 22. juli 2011 ble det brukt 950 kilo ammoniumnitrat. Det varehuset som eksploderte i Beirut inneholdt 2750 tonn ammoniumnitrat, altså 2.900 ganger mer! Store deler av Beirut sentrum ble utslettet og dødstallene er over 130. Det er en katastrofe av uante dimensjoner. Men hvordan kunne det skje? Hvorfor var så mye eksplosivt materiale lagret midt i en storby? Hvem visste om dette? Hvem var ansvarlig? Og hva var det som utløste eksplosjonen?

Hvem visste, hvem hadde ansvar?

Det enorme lageret med ammoniumnittrat stammer fra et russisk skip som var på vei med en frakt fra Georgia til Mosambik i september 2013, skriver Al Jazeera. Det ble tvunget til å ankre opp i Beirut og libanesiske myndigheter nektet skipet å seile videre. Til slutt ga mannskapet opp, og lot skip være skip. Havnemyndighetene i Beirut losset så skipet og lagret den farlige lasten i en stor lagerbygning på havna.

I juli 2014 sendte den daværende tollsjefen på Beirut havn et brev til høyere myndigheter og ba om en rask løsning på problemet. Han foreslo tre mulige løsninger: eksportere ammuniumnitratet, overlate det til den libanesiske hæren eller selge det til det privateide libanesiske selskapet som produserer eksplosiver. Han fikk tydeligvis ikke noe svar.

I juli 2016 ble det sendt et nytt brev fra havnemyndighetene der man advarte mot den store faren lageret representerte og ba om en umiddelbar løsning. Fortsatt ikke noe svar.

I oktober 2017 skrev den nye havnedirektøren et nytt brev til høyere myndighet der han også advarte mot denne faren og ba om en løsning.

Nesten tre år etterpå var ammoniumnitratet fortsatt i dette lageret og katastrofen ble et faktum.

Det kan ikke herske tvil om at mange i maktapparatet visste om dette lageret og hvilken enorm fare det representerte. Men de gjorde absolutt ingenting. Både landets statsminister og president har sagt at de ansvarlige skal straffes. Men hvor høyt opp i det korrupte statsapparatet går ansvaret?

Angrep, sabotasje?

Donald Trumps første reaksjon var å si at militære generaler hadde sagt til ham at det antakelig var «en bombe», et «fryktelig angrep»:

«I met with some of our great generals and they just seem to feel that it was. This was not a — some kind of a manufacturing explosion type of a event. … They seem to think it was a attack. It was a bomb of some kind, yes.»

Hvilke var disse «store generalene» som ga Trump denne informasjonen eller vurderinga? Og hvordan underbygde de dette? Forsvarsminister Mark Esper benektet dette og sa at det var ei ulykke, men Trump gjentok deretter påstanden om at det «kan ha vært et angrep». Dette skriver Military Times.

I Israel feiret parlamentarikeren Moshe Feiglin fra Likudpartiet katastrofen og skrev på sin Facebookside:

«Today is Tu B’Av, a day of joy, and a true and huge thank you to G-d and all the geniuses and heroes really (!) who organized for us this wonderful celebration in honor of the day of love.»

Dette skriver Jerusalem Post. Israelske myndigheter avviser kategorisk at de skal ha hatt noe med dette å gjøre.

Det vi vet er at en del personer på forholdsvis høyt nivå i Libanon visste at eksplosivene var lagret i sentrum av byen og hvilken stor risiko det innebar. Men vi vet foreløpig ikke hva det var som utløste eksplosjonen. Var det et angrep eller en sabotasje, slik Trump hevder, eller var det en katastrofal tilfeldighet?


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.