Av Olav Boye, tidligere generalsekretær i Internasjonale Grafiske Føderasjon.
Agenda påstår at de er en partipolitisk uavhengig tanksmie for det moderne sentrum-venstre. Agendas egen oversikt viser at de er under full kontroll av høyresiden i Arbeiderpartiet.
Agenda eies av mangemillionæren Trond Moen og LO. De har et akademisk råd, som muligens har godkjent rapporten om EØS-avtalen. Agenda har blant annet samarbeid med NHO, Bill og Melinda Foundation, Oslo Freedom Forum, Den norske Atlanterhavskomiteen og sjølsagt Europabevegelsen, kamporganisasjonen for det føderale EU. Ingen av disse kan betegnes som venstre-sentrum, men greit nok for Agendas profil.
Et vesentlig oppdrag for Agenda er tydeligvis å selge EU som en nødvendighet for norsk næringsliv og dermed for samfunnet som helhet. Rapporten påstår at Norge må ha EØS-avtalen for å selge varer og tjenester til det europeiske markedet. Denne påstanden er tilbakevist i en grundig rapport fra forskningsinstituttet Memon Norge A/S.
Det er ikke riktig at det har vært en betydelig vekst i reallønningene, spesielt har pensjonistene kommet dårlig ut. Rapporten innrømmer samtidig at lønnsforskjeller og arbeidslivskriminalitet har økt og i enkelte bransjer har midlertidighet og usikkerhet blitt verre. Eliten i det norske samfunnet har fått kraftig øking i velstanden, men folk flest har opplevd økinger i prisene, men ingen reallønnsøkning.
Det påstås at det er stor oppslutning om EØS-avtalen, men samtidig er det stor motstand mot at Norge skal med i EU. Det snakkes ennå om norsk medlemskap i EU, mens EU ikke lengere er en overnasjonal organisasjon med medlemskap, men en føderal statsdannelse under oppbygging. Det skjedde fra 1. desember 2009, når Lisboa-traktaten trådde i kraft. Denne traktaten er i realiteten den avviste konstitusjonen for et føderalt EU, et Europas Forente Stater, etter modell av USA.
Denne rapporten gjør et stort nummer av at vi har et såkalt handlingsrom hvor våre politiske myndigheter har muligheter til å avvise politiske handlinger fra EU som de ikke liker. Det er sjølsagt en myte. Det er to ting å si om det: Vi har en politisk elite i Norge som aktivt tar inn over seg det meste av markedsliberale forslag fra EU fordi de liker og aksepterer hva EU står for og for det andre skjer det en kontinuerlig utvikling fram mot en føderal statsdannelse, som daglig lukker muligheten for reservasjoner og bruk av et innbilt handlingsrom i EØS-avtalen. De ukentlige oversiktene på nye rettsakter fra Lovdata bekrefter denne negative utviklingen.
EØS-avtalen er ikke et alternativ til full deltakelse i EU, men en bit for bit vei til at Norge blir med i det markedsliberale og føderale EU, en gang i nærmeste framtid. EØS-avtalen og EU-tilpasningen forøvrig, har ført til at Norge er mer involvert i EUs føderale utvikling, enn enkelte av de såkalte medlemsstatene. Organisasjonen Nei til EU, de som liker å bli betegnet som nei-partiene eller de store media har ikke gjort noe forsøk på å opplyse folk om dette forholdet.
Undersøkelser viser at det er flertall mot EØS-avtalen, hvis den kan bli erstattet av en handelsavtale mellom Norge og EU. Den politiske eliten i Norge har avvist oppsigelse av EØS-avtalen, som kan erstattes av en handelsavtale. Den politiske eliten i vårt land har akseptert alle rettsaktene, det vil si direktiver, forordninger og dommer fra EU-domstolen, som har ført til at Norge er godt integrert i EUs politikk, på tross av at to folkeavstemninger har sagt nei til EU. Norge er mer med i EUs politiske utvikling enn det som ble avvist i folkeavstemningen i 1994. Den politiske eliten i vårt land mangler totalt respekt for folkeviljen og gjør hva de kan for å føre folk bak lyset.
I denne Agenda-rapporten innrømmes det er større avstand til beslutninger og flere avgjørelser som tas av ikke-valgte organer. Vi overlater stadig oftere til juristene å løse floker som egentlig er politikk. I denne rapporten pekes det særlig på to samfunnsområder der norske politikere har overlatt for mye til både marked og juss: arbeidslivet og organisering av offentlige tjenester. Våre stortings-representanter beklager seg over at stadig flere saker kommer som påbud fra Brussel. Det fører til at Stortinget svekkes i strid med Grunnlovens krav til at politisk beslutninger av norske lover skal skje i Stortinget.
Kommunenes Sentralforbund la fram en rapport som påpekte at sytti prosent av alle saker til behandling i norske fylkesting og kommunestyrer var styrt av EUs regelverk. Det er ti år siden den rapporten ble presentert, så det er gode grunner til å fastslå at utviklingen har ført til ytterligere svekkelse av det lokale folkestyre.
Agenda-rapporten minner oss om at endringene i norsk arbeidsliv også følger av globalisering og mer global kapitalflyt, og at utviklingen i EU de siste årene har gått i retning av økt anerkjennelse av arbeidstakeres rettigheter. De som har laga rapporten er tydeligvis ikke kjent med maktforholdene i det korrupte EU, som oversvømmes av lobbyister med ofte ubegrensede økonomiske midler og korrupte eurokrater som villig lar seg kjøpe for sølvpenger. En av deres viktigste oppgaver er å knuse fagbevegelsen, noe de har lykkes med langt på vei.
Det er ikke de faglige organisasjonene som har midler til å benytte lobbyorganisasjonene, men storselskapene og de globale finansinstitusjonene. Resultatet er at fagbevegelse i Europa, som i Norge, er politisk svekket. Påstanden om økt annerkjennelse av arbeidstakernes rettigheter er feil. Det er EUs politikk at den kollektive arbeidsretten skal erstattes av individuelle regler, noe som sjølsagt ødelegger fagbevegelsen kampkraft og dermed hensikten med å være faglig organisert.
Rapporten tar sikte på å svekke kampen mot EØS-avtalen og dens rolle som skritt på veien til et Europas Forente Stater. I tillegg til alle store og små rettsakter vårt land er påtvunget på grunn av EØS-avtalen, kommer den politiske elitens daglige arbeid for å akseptere det meste av regler fra EU. EØS-avtalen er en vesentlig del av EUs politiske utvikling og kan ikke skilles ut som et eget prosjekt. Nei til EUs akseptering av EØS-avtalen undergraver kampen for å få avtalen oppsagt. Det samme problemet er SVs og SPs godkjennelse av EØS-avtalen for å få sitte ved Kongens bord sammen med markedsliberalistene i Arbeiderparti. Nei til EU og de såkalte nei-partiene må rydde dette av veien for å gjenskape troverdighet i kampen mot EU, inkludert EØS-avtalen.
Den siste utviklingen i EU viser tydelig at EU skal bli en føderal statsdannelse. Kompromisset fra ministerrådets møte i juli ga klarsignal til at EU sjøl skal ta inn skatter direkte til Brussel og ta opp lån på det internasjonale finansmarkedet. Dette skjer uten noen demokratisk godkjennelse fra de europeiske folkene. Ennå engang stjeler EU-byråkratene pengene fra skattebetalerne i Europa, men denne gangen forsøker de ikke å skjule hva de gjør.
Det er å håpe at de europeiske folk får øynene opp for hva som skjer og krever at deres respektive land skal forlate EU, slik Storbritannia har gjort. Det var ingen lett sak for britene og blir enda vanskeligere for de land som har oppgitt egen valuta og akseptert euro som en overordet europeisk valuta, styrt av den udemokratiske Europeiske Sentralbanken i Frankfurt.
Hovedkravet til de politiske partiene foran stortingsvalget i 2021 må være oppsigelse av EØS-avtalen og andre avtaler med EU. Det nye Stortinget må få representanter som forstår situasjonen og starter det enorme arbeidet med å vedta lover som tilbakefører folkestyre og velferdsordninger til det beste for folk flest. La oss få en meningsmåling om det norske folket vil opphøre som sjølstendig stat og bli delt opp i regioner i Europas Forente Stater. Det er gode grunner til å tro at et solid flertall, både i EU og i Norge, vil si nei til det føderale EU, inkludert EØS-avtalen, når de blir informert om virkeligheten i EUs politiske målsetninger.
Den foreliggende rapporten fra tanksmia Agendaer er et dårlig forsøk på å forsvare EØS-avtalen som et uavhengig kompromiss, som angivelig er en nødvendighet for næringsliv og arbeidstakere. For disse folkene er alternativet til EØS-avtalen, full norsk deltakelse i det føderale prosjektet i EU. Det er føderalistenes og markedsliberalistenes kamp mot folkestyre og et solidarisk samfunn. Hvorfor sier de ikke rett ut at de vil med i Europas Forente Stater. De vet sjølsagt at de ikke har det store flertall av folk med seg i sitt markedsliberale og føderalt prosjekt.
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.