oss 100 kroner!
EUs toppledere mislyktes 19. juli 2020 på tredje dagen med å finne fram til ei redningspakke for å takle konsekvensene av koronakrisa. EUs rådspresident Charles Michel sa at han drømte om at Financial Times kunne skrive mandag 20. juli at «EU har lykkes med sin Mission Impossible«. Det ble med drømmen, og noen slik overskrift var det ikke noe grunnlag for. Møtet ble forlenget til 20. juli og utsiktene til en virkelig løsning er heller grimme. Det forhandles om ei krisepakke på 750 milliarder euro, men hvis man tar med finansieringsgarantiene er totalen 1.800 milliarder euro, eller litt i underkant av to norske oljefond.
De fire såkalte sparelandene, «sparebanden» eller «de sparsommelige fire», Nederland, Sverige, Danmark og Østerrike, med Finland i bakhånd, nekter å gå med på det de oppfatter som sløsing med felles midler. Deres siste tilbud 19. juli var på 350 milliarder euro, altså under halvparten av det kommisjonen hadde foreslått.
Frankrikes president Emmanuel Macron og forbundskansler Angela Merkel fra Tyskland har forsøkt å redde møtet, men Merkel har innsett at de kanskje mislykkes. En frustrert Macron gikk til angrep på sparelandene under EU-middagen, men fikk svar av Østerrikes Sebastian Kurz, som følte seg krenket av den franske presidentens kommentarer.
Italias Giuseppe Conte sier at det er grenser for hva hans land kan godta. «Vi har vår verdighet,» som han sa, men det spørs hvor mye EUs protestantiske nord gir for Italias verdighet. Den italienske avisa Il Messaggero skriver om «en helvetes risiko» og et «et spill på avgrunnens rand».
Det vi ser er ikke en europeisk union, vi ser en forsamling av stater som er djupt splittet, og det har ingenting med holdninger å gjøre. Bærebjelkene i EU er råtne. Prosjektet bygger på forutsetninger som ikke er til stede. Euroen som ble tvunget fram på forbundskansler Helmut Kohls premisser, har i realiteten vært en katastrofe for landene i sør og har gitt Tyskland det fullstendige økonomiske overtaket. Det finnes ingen krisepakke i EU som kan redde for eksempel Italias økonomi. Det er som å tro at mer heroin skal løse den narkomanes problemer.
Giuseppe Conte ble populær da han innførte unntakstilstand og stengte Italias økonomi. Det spørs hvor lenge populariteten varer når han ikke er i stand til å gjenåpne Italias økonomi, ikke på grunn av et virus, men fordi han ikke vil få noen drahjelp fra EU. Ingen partier i Italia har lagt fram en politikk som kunne ha åpnet veien for en italiensk renessanse, og Giuseppe Conte er definitivt ikke mannen til å gjøre det.
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
