Verdiløst sete i Sikkerhetsrådet har kostet Norge hundrevis av millioner

0
Innfelt: Oppslag i VG

Norge fikk altså det setet i Sikkerhetsrådet som Solberg-regimet har brukt så uhorvelig mye skattepenger på å skaffe seg. Erna Solbeg og Ine Søreide hoppet opp og ned med armene i været i en demonstrasjone av hva Norge har å bidra med på det globale planet. Det er ikke en gang hemmelig at denne plassen, som det norske folket ikke vil ha noen nytte av, har regjeringa skaffet seg gjennom storstilt korrupsjon og kjøp av stemmer.

Den offisielle prislappen er på 23 millioner kroner, slik avisa VG skrev:

VG har tidligere omtalt at Norge hadde brukt 12 millioner kroner på valgkampen, og på valgkampeffekter som binders, paraplyer og pins. Dette regnestykket gjaldt utgiftene mellom 2016 til 2018. Nå skriver Utenriksdepartementet i en pressemelding at de så langt i 2019 har brukt nærmere 11 millioner, altså har 23 millioner gått med til kampanjen totalt.

Den reelle prislappen er imidlertid mye, mye større

VG skriver videre:

«I pressemeldingen fra departementet heter det at «sikkerhetsrådskampanjen bygger på alt Norge gjør i utenriks- og utviklingspolitikken», og at det derfor er «vanskelig å gi et totalanslag for hva kampanjen koster».

Heller ikke den nye leiligheten til Norges FN-ambassadør er med i regnestykket:

I fjor kjøpte Statsbygg en ny residens til FN-ambassadøren på Manhattan for 87 millioner.Begrunnelsen var at det var behov for en større og mer attraktiv residens nærmere FN-bygningen for å holde mottagelser og cocktailpartyer tilknyttet valgkampen.»

Men det er ikke det hele. Erna Solberg har brukt milliarder av norske skattebetaleres penger som hun har øst ut rundt omkring i verden for å kjøpe seg en plass i rampelyset. Norge har brukt 13,5 milliarder kroner på å støtte den vestlige alliansens krig mot Syria. I mai 2020 annonserte Erna Solberg at hun har forpliktet Norge til å betale 10,25 milliarder til vaksinealliansen Gavi, som er under sterk kontroll av Bill Gates, samt 2,2 milliarder til Cepi, som gir dem videre til sekspaer som skal utvikle vaksiner. Dette går fram av denne pressemeldinga fra regjeringa.

Og hva er vitsen?

Den politiske eliten i Norge mener at de har noe helt spesielt å tilføre verden. De har skapt fiksjonen om Norge som en «moralsk supermakt». Denne moralske overlegenheten har stort sett bestått i å bruke oljepenger til å bestikke ledere i andre land og å skape feite retrettstillinger til norske politikere.

På denne måten har norske penger banet vei for karrierene til folk som Jens Stoltenberg, Børge Brende, Espen Barth Eide, Erik Solheim og Erna Solberg. En posisjon i Sikkerhetsrådet vil gi denne typen folk enda en mulighet til å posere i rampelyset. Men bortsett fra det?

Norge har ingenting å bidra med bortsett fra pompøse erklæringer. I forhold til krig og fred har Norge deltatt i nesten alle USAs kriger de siste 20 årene. Norge gikk som kjent i spissen for å ødelegge Libya og legge landet åpent for islamistiske terrorister. I Syria har vi pøst minst 13 milliarder kroner inn i hjelpeprosjekter som direkte har støttet opp under noen av de verste terroristene i verden. I Sør-Sudan har Norge sammen med USA og Storbritannia skapt et monster av en feilslått stat. For ikke å snakke om at Norge var tilrettelegger for den svindelen mot palestinerne som kalles Oslo-avtalen og som har gjort ordet Oslo til et bannord i arabiske land.

I boka Det internasjonale gjennombruddet kler professor Terje Tvedt av denne norske selvhøytideligheten og den politiske elitens dogme om norske verdiers universalisme. Prosjektet med å få Norge inn i Sikkerhetsrådet er enda et ledd i denne elitens misjonsiver.

Norge med rosa sokker og dobbeltmoral til FNs sikkerhetsråd

Den norske korrupsjonen stopper ikke med kjøp av stemmer i FN.

Dagens Næringsliv kan fortelle at Venninner kan bli Norges representanter i sikkerhetsrådet:

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide er venninne med og inhabil overfor FN-ambassadør Mona Juul. Nå har en venninne av både Søreide og Juul søkt om å bli Juuls stedfortreder i FNs sikkerhetsråd.

Og dette kameraderiet og denne sjølforherligelsen skal norske skattebetalere bruke penger på?


Forrige artikkelPolen avviser EUs koronapakke på 750 milliarder euro
Neste artikkelLytt til økosorgen bak sterke ord!
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).