MIT: Om å lagre medisinsk informasjon under huden

0
MIT-ingeniører har utviklet en måte å lagre medisinsk informasjon under huden på ved hjelp av et kvantepunktsfargestoff som blir levert sammen med en vaksine av en mikronålplaster. Fargestoffet, som er usynlig for det blotte øye, kan leses senere ved hjelp av en spesialtilpasset smarttelefon. Bilde: Second Bay Studios

Forskere ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) har utviklet en metode for å lagre medisinsk informasjon, blant annet vaksinehistorie, under huden på mennesker. Et usynlig «blekk» som sprøytes inn sammen med vaksiner vil kunne lagre pasienthistorie under huden slik at den lett kan leses av seinere. Dette skriver Ann Trafton for MIT News Office på MITs nettsider.

MIT-forskere har utviklet en ny måte å registrere en pasients vaksinasjonshistorie på: lagring av dataene i et fargestoffmønster, usynlig for det blotte øye, som blir sprøytet inn under huden samtidig med vaksinen.

Forskerne viste at det nye fargestoffet deres, som består av nanokrystaller som kalles kvanteprikker, kan forbli under huden i minst fem år, der det avgir nær-infrarødt lys som kan oppdages av en spesialutstyrt smarttelefon.

Punktene er bare rundt 4 nanometer (4 milliondels millimeter) i diameter, men de er innkapslet i biokompatible mikropartikler som danner kuler med omtrent 20 mikrometer i diameter. Denne innkapslingen gjør at fargestoffet kan forbli på plass, under huden, etter å ha blitt injisert.

Forskerne designet fargestoffet sitt for å bli injisert under huden av et mikronålplaster i stedet for en tradisjonell sprøyte og nål. Slike lapper utvikles nå for å levere vaksiner mot meslinger, røde hunder og andre sykdommer, og forskerne viste at fargestoffet deres lett kunne innlemmes i disse lappene.

Robert Langer, som er David H. Koch Institute Professor ved MIT og en av forfatterne av forskningsrapporten, sier at metoden åpner nye muligheter for datalagring under huden.

«Lagring, tilgang og kontroll av medisinske data er et viktig tema med mange mulige anvendelsesmåter,» sier Mark Prausnitz, som er leder for kjemisk og biomolekylær engineering ved Georgia Tech, og som ikke har vært med på studien.

Forskningen ble finansiert av Bill and Melinda Gates Foundation og Koch Institute via National Cancer Institute.


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting. Og få gjerne med deg venner og kolleger.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelUtkastet til energiprogram for SV – lite å glede seg over
Neste artikkelSlik banes det vei for slakkere grenseverdier for strålevern