Ukategorisert

Tyrkiske sikkerhetsstyrker prøver å tvinge migrantene til å krysse grensa til Hellas

13. mars 2020

migranter hellas tyrkia — Migranter på tyrkisk side angriper gresk grensepost. Skjermdump fra Twitter

Tyrkiske myndigheter har, på direkte initiativ fra president Recep Tayyip Erdogan, samlet opp tusener av migranter på grensa mot Hellas for at de skal ta seg ulovlig inn i landet og på den måten bli en del av Erdogans migrantvåpen mot EU.

Meldingene går ut på at dette stort sett ikke er flyktninger fra Syria, men migranter fra mange forskjellige land, med en overvekt fra Afghanistan.

Erdogan har truet EU med at dette bare er begynnelsen. «Snart vil det bli millioner,» sa han 2. mars 2020. Den tyrkiske innenriksministeren Suleyman Soylu skal ha sagt at det snart blir en million og:

“Det vil føre til at europeiske regjeringer faller, aksjemarkedene krasjer og destabiliserer økonomiene deres. Og det er ingenting de kan gjøre med det, ”

Det er nærmest en krigsliknende tilstand på grensa mellom Tyrkia og Hellas, land som angivelig er allierte. En tyrkisk panservogn skal ha prøvd å rive ned grensegjerdet og tyrkiske sikkerhetsstyrker prøver å presse ei gruppe med migranter gjennom grenseposten. En afghaner løslatt fra tyrkisk fengsel sa i et twitteropptak at «politiet brakte oss hit og sa at grensa var åpen.» Her er også et opptak av en tyrkisk politimann som tvinger folk av en buss for at de skal bli sendt med båt til Hellas. Fra Tyrkia kommer det meldinger om at den paramilitære fascistiske organisasjonen De grå ulvene angriper innvandrerbutikker og jager folk på flukt.

Utfra det vi kan se fra den gresk-tyrkiske grensa er dette ikke noen flyktningkrise, det ser mer og mer ut som en assymetrisk krigføring fra Erdogans side mot EU for å få unionen til å støtte Tyrkias krig mot Syria og dessuten en tilsvarende assymetrisk krig mot erkerivalen Hellas.

Det er ikke lenge siden Erdogan erklærte at områder i Hellas, som deler av Thraia og noen av de greske øyene burde tilhøre Tyrkia. Denne konflikten må oppfattes som et ledd i Erdogans stor-Ottomanske politikk der han ser for seg å seg sjøl i rollen som Suleyman den store.