oss 100 kroner!
Ivar Laukholm
Daglig leder Fjordcafe, Brønnøysund
Jeg må skrive om dette og prøve å forklare at små bedrifter i Norge får ingen hjelp i denne situasjonen vi er kommet inn i. Redningspakken fra regjering og Stortinget berger ingen stengte og reduserte bedrifter i Norge.
Denne artikkelen av Ivar Laukholm er tidligere publisert som leserinnlegg i Brønnøysunds Avis. Laukholm er eier av Fjordcafé og styreleder i Norske Kokkers Landsforening Sør-Helgeland.
Alle snakker om hvor bra det skal bli etter denne krisen vi er kommet i, når dette er over. Vi kan begynne å gå på konsert, kino, treningssenter, endelig få seg er hårklipp, kjøpe klær, hytteturer, reise og gå ut og spise på restaurant. Et par uker etter dette er over, da er det bare å begynne samfunnet å leve normalt igjen. De ansatte er tilbake på jobb med full lønn.
Slik blir det ikke
Samfunnet vil nok få oppleve at det er mange små bedrifter som ikke er der lengre, og de ansatte får ikke jobben tilbake. Bedriftene er stengt og har gått konkurs.
Ikke misforstå, vi alle er enig at vi må stenge ned for å bidra til å stoppe smitten. Det betrakter vi som en selvfølge. Det gjør bedrifter over hele verden. Men ingen klapper for alle bedriftene og ansatte som må stenge eller har valgt å stenge.
Men å høre at statsminister og finansminister sier at de skal redde bedriftene og arbeidsplassene i Norge. Det skjer ikke. Små bedrifter får ingenting av redningspakken. Det vi kun får er å slippe å betale 18 dager permisjonslønn til våre ansatte vi måtte permittere.
Jeg skal forklare hva denne pakken går ut på.
Redningspakken er:
Betaling av arbeidsgiveravgift og av moms utsettes, men må betales. Arbeidsgiveravgiften er litt redusert, og moms på overnatting er satt ned til 8 %. Statsgaranti til bankene til de bedrifter som har stor inntjening har ingen virkning. Hvilken bank låner ut eller øker kassakreditten til en bedrift som ikke tjener penger? Sikkerheten for nedbetaling er svært usikkert, disse midlene blir brukt til å betale utgifter bedriftene har i dag, uten inntekter.
Når mai kommer, må bedriftene ut med moms og arbeidsgiveravgift etter utsettelse fra regjeringen.
Bedriften vår må betale 148 000 kr i moms og arbeidsgiveravgift for januar til februar. Vår bedrift måtte betale full lønn den 20.mars. Arbeidsgiveravgift for mars og moms for inntekt i mars forsvinner heller ikke.
Men vi må fortsatt betale mange utgifter, uansett om det ikke kommer inn inntekter.
I handels- og serveringsnæringen i Norge er mange bedrifter blitt stengt eller har svært redusert drift.
Her er oversikt over hva må bedriften betale uansett om de har stengt, ingen inntekter eller redusert drift:
Utestående fakturerer til leverandører
Få leverandører utsetter betalinga av fakturene – de henviser til at vi får hjelp av banken vår. Det er svært få bedrifter som får avtale med bankene.
Mange faste utgifter
Husleie, strøm med strømavgift, arbeidstakerforsikring, bedriftsforsikring, avbruddsforsikring (ingen i Norge fikk avbruddsforsikring i dette tilfelle),medlemskap til NHO,regnskapskontorene, vi må levere momsregnskap, driftsregnskap, uansett om vi har stengt eller ikke, revisorer for 2019 og for dem som har fast månedlig revisoravtale, fasttelefon og internettavtale, avgifter og leie på bankterminaler, kommunale avgifter, bankavdrag på lån (noen få utsettelse, men ikke noe blir slettet, renter på kassakreditten og lån, leieavtale på kassaapparater, bankgebyrer, fakturagebyr, skatt på overskudd fra 2019, bedriftshelsetjeneste, fast betaling på HMS-program, faste utgifter på driftsprogram/faktureringsprogram og regnskapsprogram, serveringsavgift, skjenkeavgifter, tobakks- og snusavgifter, Tono-avgift på TV i lokalene i forhold til sitteplasser, feriepenger til de ansatte for året 2019, noen har lønnsutgifter uansett stengt eller ikke, leasingavtale på bil og diverse utstyr. Mange bedrifter har faste årsavtaler på innkjøpte tjenester som skal betales månedlig.
Det er noen bedrifter/næringer som betaler mindre utgifter, og noen har flere avgifter og utgifter en dette. Det er i forhold til omsetning, type bedrift, kostnadsbilde, driftsutgifter, likviditet og bankavtaler osv.
Hva om bedriften ikke får åpne i april, mai, juni?
Hva har vi mistet?
Stor del av kundemarkedet, det vil ta tid å bygge opp de forskjellige næringer. Vi mister dyktige ansatte for vi kan ikke ha full bemanning, det tar lang tid å få opp omsetningen i forhold til utgiftene. Turistmarkedet fra andre land er borte. Avbestillingen kommer inn nå hver dag for mange bedrifter. Påsketrafikken, hyttefolket, 17. mai og konfirmasjon; ingen inntekter. Bare tenk på catering, hotell, restauranter, uterestauranter, puber, campingplasser, frisører, klesbutikker og mange, mange flere. Vi mister alle gode bonusavtaler med innkjøpsgrupper og leverandører. Vi mister mange gode leverandører, varer og tjenester.
Januar og februar er også underskuddsperiode for mange bedrifter, derfor er likviditeten dårlig. Men greit nok, den situasjonen er mange bedrifter vant til, og det ligger i de fleste budsjetter. Men så mister vi inntekten fra mars, men vi mister ikke utgiftene.
Det vi ikke betaler etter vi har stengt er lønn til ansatte som er permitterte, og vi handler ikke varer og tjenester vi ikke trenger
Situasjon for vår egen bedrift i Brønnøysund:
Vi måtte stenge på dagen 12. mars. Vi driver servering innen offentlig transport. Vi mister daglig en omsetning på 12.000 kr pr dag mars. April 15.000 pr dag, mai 17.000 pr dag, juni 30.000 kr pr dag og juli 55.000 kr pr dag. Vi har nå faste utgifter på 75.000 kr hver måned, i tillegg kommer avgifter til stat og kommune. Vi har grei leverandørgjeld, men ingen ville utsette. Fra mars til juni må vår bedrift ut med 1,2 millioner i feriepenger, faste driftsutgifter og avgifter til stat og kommune, uansett om vi åpner eller ikke. Mister vi sommeren og turisttrafikken er vi ferdig.
Hva om vår bedrift går konkurs?
Våre ansatte får utestående lønn og feriepenger fra lønnsgarantifondet. Men i år blir det veldig lang ventetid. Som daglig leder og eier med 50 prosent av aksjene i bedriften får jeg ingenting fra lønnsgarantifondet. Jeg har siste året tatt ut 35 prosent lønn, og som styreformann og daglig leder får jeg ikke dagpenger.
Ved en konkurs mister kommunen og staten fra vår bedrift 2,9 millioner i form av moms, avgifter og skatt fra ansatte. Er det verdier etter konkursboet skal banken ha sitt først, så kommer staten og kommunene. Våre ansatte fortsetter på dagpenger. De ansatte bruker 30 prosent mindre penger til samfunnet. Noen ser nå at det er så galt at konkurser begynner å komme. Det er ikke forsvarlig å fortsette drift av bedriften.
Jeg har jobbet 38 år i serveringsbransjen, jobbet på tolv forskjellige bedrifter i Norge og drevet fem egne serveringsbedrifter. Jeg har på det meste hatt 40 ansatte. Så jeg kjenner bransjen godt og har et stort nettverk i bransje i Norge og mange andre land.
Redningspakke til hvem?
Staten gir ikke bort en eneste krone i denne situasjonen vi er kommet. Tenk på dette kjære statsminister: hva taper staten på om mange veldig mange bedrifter går konkurs i Norge. Og hva er en redningspakke? Hvor er NHO i kravene til en redningspakke?
Redningspakke er å berge bedrifter og arbeidsplasser. Det skjer ikke i dag. Tenk dere om hva som er i ferd med å skje. Tror jeg har prøvd å forklare dette her.
Mitt forslag til redningspakken til dem som må stenge, redusert drift eller mistet kundemarkedet:
Hver bedrift med omsetning fra 1 million til 3 millioner får en redningspakke på 250.000. Ingen avgifter, ingen moms fra januar til september 2020.
Bedrifter med omsetning fra 3 millioner 7 millioner får 1 million og ingen avgifter og moms fra januar til september 2020.
Omsetning: 7 til 10 millioner: 1,5 millioner og ingen avgifter og moms fra januar til september.
Da redder dere bedriftene, da kan vi samarbeide med bankene, da berger vi våre ansatte, da tåler vi nedgang i omsetning og kan tilpasse oss etter det. Når vi åpner igjen, ansetter folk og begynne å selge varer og tjenester, vil de ansatte begynne å betale skatt til stat og kommune. Men bedriften betaler ingen avgifter til staten og kommunene før september 2020.
Men slik det er i dag har flere tusen bedrifter fått dødsstøtet uten noen form for livredning.
Hva gjør jeg med vår bedrift i dag?
Jeg jobber hver dag med å finne løsninger for fremtiden. Vi har to ansatte som må jobbe uansett. Vi har tjenester vi må levere. Jeg jobber med utgiftene. Setter opp krisebudsjett. Etter stort underskudd i 2018 klarte vi å få et bra overskudd i 2019. Men verdien ligger i varelager og en del på konto.
Vi har en god dialog med vår samarbeidspartner, rederiet som driver ferjene.
Men jeg tenker også mye på de alle bedriftene som vil forsvinne. Sønner, venner, gode kolleger, familiebedrifter som har drevet i mange år. Små bedrifter som aldri klare å komme seg etter dette. Og bedrifter i resten av verden. Norge kommer i en ny krise. Mange stengte bedrifter og stor arbeidsledighet i mange yrkesgrupper.
Mange kommer sikkert med motargumenter til mitt oppsett. At dette må ikke samfunnet gjøre noe med nå. Og at andre har det mye verre. Men jeg forholder meg til service- og serveringsbransjen, det en bransje jeg kjenner og har levd av og lever av hele mitt liv. En bransje jeg har alltid vært stolt av å jobbe for.
Brønnøysund 23. mars 2020
Kommentar: 84% av bedriftene i Norge har 1–20 ansatte. Det betyr at småbedriftene utgjør en svært stor del av arbeidsplassene i Norge, ikke minst i bygdene og småbyene.
