oss 100 kroner!
Av Eivind Salen, MOTVIND Norge.
Staten ved OED godkjente Haramsøy, Stadtlandet (Okla) og Runde (Havsul). Ufattelige beslutninger, knusende vonde, og det i en krisetid for landet der vi alle tærer på ressursene, på alle sett og vis. Når vi heller ikke får ha møter, ikke kan samle oss, ikke får treffe folk og spre informasjon, så skulle de kanskje tro at nå sklir vi omsider inn i resignasjonen.
Denne artikkelen ble først publisert på nettsidene til MOTVIND Norge.
Men de glemmer hele tiden at vi er Motvind. Hva som provoserer oss gjør oss sterkere. Staten forkaster alle klager og innspill og moral og sunn fornuft med å gi Zephyr fri adgang til Haramsøy, det tar oss fire timer å samle inn hundre tusen kroner for å ta denne saken til retten. BANG! Der fikk dere den, mister stat. Neste dag samlet vi tilsvarende til Stadlandet. Og i løpet av helgen slengte vi på Frøya også.
Bare for å understreke poenget: Vi krever vår rett.
Det er fire ord. Det skulle være mulig for Tina Bru og resten av statsmakten å huske. Vi krever vår rett.
På Vardafjell, i Sandnes, er saken allerede berammet i Jæren Tingrett. Og dommere og andre involverte begynner å få se hvordan vindkraften egentlig oppfører seg, hva de tror de kan slippe unna med. Det haster visst noe voldsomt å få omgjort en trasé, de må gå inn i et bekkeløp, visstnok (høyst overraskende, selvsagt, de hadde nok ingen mulighet til å skjønne det gjennom år med planlegging, forarbeider og arbeider, den ideen om å bygge gjennom bekkeløpet dukket nok først opp uker før veien må bygges, og turbinene skal opp), og de har ikke tid til å vente på at fylkeskommunen skal behandle arealsaken, «Fordi dyr skal ut på beite».
Derfor kunne de heller ikke finne seg i begjæringen om midlertidig forføyning, visstnok. Derfor var det øyeblikkelig hast med absolutt alt.
Vi har Elden-advokatene, og de stiller det betimelige spørsmålet om tidspunktet for dyrs beite er viktigere enn folks helse og alle de øvrige ødeleggelsene vindkraftverket gir. For vår regning vil vi legge til at om de var så opptatt av dyrs beite, så ville de nok ikke satt opp et vindkraftverk i beitelandet deres.
Det skjer rikelig med andre ting også. KS kommer med et kraftfullt innspill til Stortingsmeldingen Tina Bru vil legge frem, den – unnskyld uttrykket – naive ideen at 5000 negative innspill til Nasjonal ramme kan imøtegås med en melding. Kommunene må ta kontrollen, for NVE gjør det ikke, og OED gjør det heller ikke. Mønsteret er overtydelig.
- De vedtar konsesjonen med begrunnelse fordelene overstiger ulempene etter energiloven.
- OED stadfester vedtaket, og er enig i NVEs konklusjon, tross alle innvendinger.
- OED og NVE henviser frem og tilbake til hverandre, og tidligere vedtak, uansett hvor mye anlegget endres, og hvor mange nye moment som kommer frem.
- NVE lar det være opp til utbygger og konsesjonæ at lover og regler følges.
- Når utbygger og konsesjonær bryter lover og regler, uttaler NVE at de forventer at reglene følges.
NVE har sviktet helt i sin rolle som konsesjons- og tilsynsmyndighet. Og departementet, OED, de skjønner ikke at de er folkevalgt, og ikke vindkraftvalgt. Våre interesser blir ikke ivaretatt. Våre bekymringer og innvendinger blir ikke hørt. Vi ser det igjen og igjen.
Det trengs Motvind. Mye Motvind. De vil ha vindkraften til å være «Samfunnskritisk virksomhet», igjen stjeler de de gode argumentene fra vannkraften og den reelle kraften vi trenger, den som går på forsyningssikkerheten, og som er selvfinansiert og betaler ordentlig skatt, og gir inntekter til fellesskapet i stedet for utgifter. Den er samfunnskritisk, den kraften trenger vi ikke. Vindkraften er ren overskuddsproduksjon, som går til eksport. Den er ikke Samfunnskritisk, det er tvert i mot kritisk å stoppe den.
Spørsmålet om samfunnskritisk virksomhet er aktuelt nå som alt som ikke er samfunnskritisk, stenges ned. Sveinulf Vågene hadde et leserbrev i BT om dette denne uken, det anbefales. Vi får jo også inn bilder av turbinvinger på vei inn, på på sjø og langs vei. Vi vet at ingen i Norge har kompetanse på å montere slike vinger. Så da er det nødt å være utenlandsk arbeidskraft. Da lurer vi selvfølgelig på, har de vært i karantene, eller blir dette også satt i den store sekken «ulemper» som aldri kan overstige fordelene?
Alt dette kan oppsummeres: Motvind er på saken. Vi synes ikke noe om at Haramsøya, Stadtlandet og Fuglefjellet (Runde) skal ødelegges. Vi synes ikke at vindkraftarbeider fra både her og der skal belaste helsevesenet i små kommuner, nå som vi 24 timer i døgnet får høre kapasiteten er sprengt. Vi synes ikke det haster så veldig å få turbinene opp og kappe fugler, som munkegribben Brinzola som endte sine flyvedyktige dager i en vaier fra en vindmåler eid av Norsk Vind (denne skulle forresten vært fjernet, enda et eksempel på at NVE overlater alt av regler og påbud til utbygger, uten å følge opp), dette skjer jo samtidig som flere langt viktigere samfunnsfunksjoner ligger brakk. Og folk flest er pålagt å sitte hjemme i husene sine.
På den positive siden er Andmyran reddet. Dere ser klart ubalansen. Vi er veldig glade for Andmyran, men det er ikke nok. Vi krever mer, mye mer.
Vi krever vår rett.
Les mer om vindkraft på steigan.no
Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
