Arbeidsløshet og økonomisk ruin i koronaens tid

0
Illustrasjon: Shutterstock

Av Geir Christensen.

Koronatiltakene er en av de utløsende årsakene til en voldsom økonomisk krise. Antall arbeidsledige i Norge økt fra 65.000 10 mars til 291.000 24 mars. Vi kan regne med at antallet arbeidsledige øker. Den økonomiske krisa kan bli langvarig og skape permanent massearbeidsløshet.

I krisetider kommer gribbene for å rane de som blir slått ut. Boligen er oftest den største verdien arbeidsfolk har. De som mister inntekt kan fort oppleve at boligen går på tvangsauksjon. De vil tape stort, mens finansinstitusjoner som kjøper kan sko seg grovt på ulykkene. Inkassoselskapene er parasitter som vil øke sin fortjeneste i takt med at arbeidsfolk, frilansere og andre, ikke får full lønn eller mister inntekt. Det kommer kjempemessige støttepakker. Spørsmålet er støtte til hvem?

Erfaringene fra finanskrisen

Finanskrisa slo mesteparten av verdens storbanker og finansinstitusjoner faktisk konkurs (Ibereget DNB). For å redde bankene, ble de hovedmottakere av gigantiske subsidier fra skattebetalerne, antatt å være opp mot 13 000 milliarder dollar globalt. Eller den gang 13 norske oljefond. (Iberegnet DNB som fikk låne «gullkortet» av finansminister Kristin Halvorsen. Som takk har i ettertid de internasjonale bankene brukt statsgjelda som ble tatt opp for å redde dem til å presse stater med stor gjeld økonomisk. Hellas er det best kjente eksempelet. Resultatet er en omfattende privatisering og avvikling av velferdstiltak.

Jeg ser en stor risiko for at også denne økonomiske krisa blir brukt til fortsatt å finansiere internasjonal storkapital og akselerere den makten disse har og som er bakgrunn for utviklingen som har skapt krisa.

Det mest grunnleggende spørsmålet den økonomiske krisa stiller er om vi skal la internasjonal kapital bli «reddet» og la de styrke seg og fortsette sin kamp for å ta makten og skattepengene fra arbeidsfolk. Eller motsatt: Sette inn tiltak først og fremst for å bevare velferden for folk flest.

Nedenfor har Rødt på Nesodden formulert noen krav for å redde økonomien til de som blir arbeidsløse og å skaffe kommunene en inntekt som gjør de i stand til å bevare velferdsordninger. For en kommune som Nesodden (20.000 innbyggere) kan tapte inntekter og skatter samt økte utgifter fort gi kommunen et budsjettunderskudd på over 100 millioner.

Tiltak:

Rødt vil i formannskapet 1. april foreslå at kommunen gjør vedtak om kommunale tiltak og krav til staten:

– Krav til Staten: Fritak for renter og avdrag for de som er arbeidsløse. (Eventuelt maksimal rentesats lik styringsrenten til Norges Bank – for tiden 0,25%)

– Krav til kommunen: Fritak eller utsettelse for kommunale utgifter og andre regninger til kommunen for de som er arbeidsløse.

– Krav til Staten: Ekstraordinære overføringer fra staten til kommunene som dekker kostnader til koronatiltak, sosial støtte og andre tiltak gjennom NAV, tapte kommunale utgifter og tapte skatteinntekter

– Krav til Staten: Suspensjon av mulighetene for inkasso, forsinkelsesrenter og tvangsinndrivelse mot de som har mistet inntekten så lenge arbeidsløsheten varer

– Krav til Staten: Det må innføres forbud mot at selskaper som gis statlig lånegaranti eller statlige støtteordninger, betaler utbytte. 

Geir Christensen


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkelSpørreundersøkelse og kunstneres ytringsfrihet
Neste artikkelPentagon har gitt ordre om mer krig i Irak