Donald Trump har ikke lagt bort krigsplanene mot Iran

0
Donald Trump sier at han personlig ga ordre om å drepe general Qassem Soleimani.

Det gikk et sukk av lettelse gjennom verden da Donald Trump opptrådte på sin pressekonferanse og gjorde det klart at USA ikke ville svare på Irans angrep på to USA-baser i Irak. Men det vil være klokt å ikke senke årvåkenheten. Faren for en krig mellom USA/Israel og Iran er fortsatt i høyeste grad til stede.

Bill Van Auken og David North bemerker i en artikkel på WSWS at det var en nokså spesiell forestilling man fikk se da Trump kom med sin erklæring.

«Mye av det Trump hadde å si, var resirkulert fra tidligere taler og tweets som fordømte og baktalte både Iran og general Qassem Suleimani. Men viktigere enn noe Trump sa, var måten hans tale ble iscenesatt. I et enestående brudd på konstitusjonell protokoll, henvendte Trump seg til nasjonen flankert av hele det uniformerte Joint Chiefs of Staff, samt visepresident Mike Pence, utenriksminister Mike Pompeo og forsvarsminister Mark Esper. Ved alle tidligere anledninger har kunngjøringen om en større krise eller et militært engasjement blitt gjort av en president som sitter ved skrivebordet sitt i det ovale kontor. Dette bildet var ment å presentere Trump som leder for en militærjunta.»

I Kongressen har demokratene kritisert Trump for å legge opp til storkrig uten å lagge det fram for Kongressen. Speaker Nancy Pelosi i Representantenes hus har lagt fram en resolusjon som er ment å begrense presidentens fullmakt til å gå til krig uten Kongressens godkjenning. Forslaget er mer symbolsk enn noe annet, siden Pelosi vet at det aldri vil bli godkjent i Senatet.

Som kjent har Donald Trump truet med å ramme 52 mål i Iran, inkludert kulturelle steder som er viktige for Iran – og for menneskeheten, kan vi tilføye. Disse truslene er i seg sjøl en krigsforbrytelse ifølge FN-charteret.

Og de neocons som står bak ham vil elske en krig mot Iran. Men det må finnes noen i det militære apparatet som er i stand til å forstå det signalet Iran sendte med sine presise missilangrep på USAs baser. USAs eget missilforsvar klarte ikke å stanse en eneste en av dem, til tross for at angrepet var varslet i god tid. Iran sendte 15 missiler mot Ain al-Assad-basen, men hadde 500 missiler klare til å ramme viktige mål i regionen. Det må finnes eksperter i Pentagon som vet at dette er alvor.

I regionen er det i hvert fall helt klart at signalene er blitt oppfattet. Både Saudi-Arabia og De forente arabiske emiratene, som er tiltenkt nøkkelroller i en krig mot Iran har sendt palmegreiner til Teheran. Kronprins Mohammed bin Salman (MBS) har bedt om deskalering av konflikten. Emiratenes utenriksminister Anwar Gargash har bedt om «visdom og moderasjon» framfor «konfrontasjon og eskalering».

Det som ikke er kommet fram i norske medier er at da han ble drept i Bagdad var Qassem Soleimani på vei til møter for å bidra til reduksjon av konflikten mellom Saudi-Arabia og Irak, noe som skjedde på invitasjon fra Saudi-Arabia.

USA og Israel har lenge spilt sunnier mot sjiaer for å bygge opp til den krigen mot Iran som særlig Israel drømmer om. Men sunnifronten sprekker. MBS og de andre mafiabossene vet at dersom det blir en storkrig der USA retter massive angrep mot Iran, så vil de sjøl og hele deres maktbasis bli utslettet. Når de så hva houthigeriljaen var i stand til å gjøre mot Saudi-Arabias største oljeterminal med nokså enkle droner og missiler, har de all grunn til å frykte hva Iran og Revolusjonsgarden kan gjøre, dersom det skulle bli alvor.

Israel har vært pådriver for krig mot Iran i årevis, men man kan spore visse nervøse trekninger der også. I en uttalelse fra det israelske sikkerhetsrådet heter det at «våre militære kretser venter ikke at et sammenstøt mellom Iran og USA vil ramme vårt land, siden vi ikke hadde noe å gjøre med drapet på Qassem Soleimani.» Hvor sant eller usant dette er, kan diskuteres, men innholdet i uttalelsen er interessant fordi den er et slags hvitt flagg overfor Iran: Ikke skyt på oss!

For Iran har gjort det helt klart at dersom USA retter et stort angrep mot Iran, vil israelske byer være de første som vil lide. Presisjonsbombinga av Ain al-Assad-basen må ha overbevist Israels militære ledelse om at dette ikke er tomme trusler.

Irak: Hvilken del av «Go Home» er det dere ikke forstår?

Parlamentet i Irak har som kjent enstemmig vedtatt at alle utenlandske tropper skal ut av landet, men USA med Norge på slep later som om et vedtak i en nasjonalforsamling ikke er noe å bry seg om. Selv i de mest pro-USA-kretsene i Irak beginner det imidlertid å bli en sterkere stemning for kravet om at USAs og andre lands tropper skal ut.

Sajad Jiyad, som er direktør for tenketanken Bayan Center, sier at «selv blant irakere som vanligvis er pro-USA eller anti-Iran er folk nøytrale eller negative til det USA har gjort og ser på det som en farlig opptrapping. Fellesnevneren er at dette var et overgrep mot vår suverenitet.»

Trump har bedt om flere NATO-tropper til Irak, men Tyskland, Spania, Kroatia og Romania har slått fast at de trekker troppene ut. Norge insisterer på å bli stående. Hvis Eriksen Søreide ikke klarer å holde linja frykter hun vel at den internasjonale toppjobben hun drømmer om med høy skattefri lønn og utgiftskonto kan gå fløyten.

Til tross for alt dette, er det ingen grunn til å legge ned årvåkenheten. USAs ledelse har bevist tidligere at det knapt finnes grenser for hvilke feil de er i stand til å begå.

Hvis du ønsker å bidra med en stor eller liten gave kan du betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050

Fra utlandet: IBAN-nummer: NO5590013089050

SWIFT/BIC for SpareBank 1 Oslo Akershus: LABANOKK

Forrige artikkelHvor ble det av Epsteins hallik?
Neste artikkelDet kommunistiske kapellet i Chapingo
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).