Tyrkia klar til å sende tropper til Libya

0
Tyrkias hær er klar til å intervenere i Libya. Illustrasjon Shutterstock

Konfliktnivået i det indre Middelhavet øker betraktelig etter at Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan har sagt at han vil fremme et lovforslag som skal godkjenne tyrkisk militærintervensjon i Libya. Det er den FN-godkjente regjeringa i Libya, den såkalte «Government of National Accord» (GNA) i Tripoli som har bedt Tyrkia om å sende tropper.

GNA er svært presset i Libya og har knapt nok kontroll over hovedstaden. Det er styrkene til Libyan National Army (LNA) under ledelse av general Khalifa Haftar som har kontroll over de største delene av landet.

Krigen mellom de stridende regjeringene er et direkte produkt av den katastrofale krigen som NATO førte mot landet i 2011 og der Norge og vår «rødgrønne» regjering gikk i spissen for å ødelegge landet. Siden har det vært åsted for en krig mellom terrorister, krigsherrer, banditter og stridende politiske grupper. Landet, som før NATOs angrep var Afrikas mest velstående land, ble lagt åpent for menneskesmuglere og slavehandlere, og politisk kaos. NATO bidro til at Den islamske staten fikk etablert seg i Libya.

Det var i november 2019 at GNA-regjeringa ved sin leder Fayez al-Serraj undertegnet en militær samarbeidsavtale med Tyrika, samtidig som han også undertegnet en avtale med Tyrkia om de maritime grensene i det østlige Middelhavet. Denne avtalen handler om olje og gass og den griper rett inn i konflikten med Hellas, Kypros, Egypt og Israel. Der er EU på samme side som Israel og Hellas mot Tyrkia.

GNA-regjeringa har støtte fra USA og EU i tillegg til Tyrkia. GNA er dominert av Det muslimske brorskapet, som er på linje med Tyrkia, men i konflikt med Egypt. Innad i EU er Frankrike på kollisjonskurs med denne linja. Emmanuel Macron hevder at han støtter GNA, men har i det skjulte støttet deres rivaler siden 2015.

Egypt og Russland støtter begge LNA og har advart Tyrkia mot å intervenere. Italia har samtaler med Russland for å prøve å få til en politisk løsning hos sin sørlige nabo. Egypt skal allerede ha sendt tanks til nabolandet Libya for å støtte styrkene til LNA. Egypt har en hær på en halv million soldater, så den er til og med tallmessig større enn Tyrkias hær.

Tyrkia sender terrorister fra Syria til Libya

Det er grunn til å tro at Tyrkia vil sende terroristgrupper fra det nordlige Syria, der de er i ferd med å lide et strategisk nederlag, til ny innstas i Libya. Det meldes om at det er etablert rekrutteringskontorer i Afrin og det blir lokket med månedslønner for leiesoldater på 1800 dollar. Allerede i juli 2019 advarte Russlands president Vladimir Putin i en samtale med Italias statsminister Giuseppe Conte om at terrorister fra Syria strømmer til Libya for å krige der.

De libyske stammene samles om LNA

Libya er et stammesamfunn og Gaddafis politiske styrke lå i at han hadde klart å samle stammene rundt sin regjering og hadde klart å skape den nødvendige balansen mellom dem. NATOs krig rev i stykker den balansen og det har vært omfattende splittelse mellom dem siden. Det sies nå imidlertid fra Libya at stammelederne har samlet seg om LNA. Dette bekreftes også av Middle East Eye. Det betyr ikke at de nødvendigvis er begeistret for general Khalifa Haftar, som har vært agent for CIA og som deltok i NATOs krig mot Gaddafi. Men de ønsker å bruke ham nå for å styrte det de ser på som Brorskapets regjering i Tripoli, slik at det kan holdes nyvalg i Libya. De betrakter GNAs avtaler med Tyrkia som illegale. Stammelederne støtter den rivaliserende regjeringa under ledelse av Aguila Salah Issa i Tobruk, og hevder at GNAs FN-mandat løp ut i 2017.

Dette kartet viser den militære situasjonen i august 2019 og viser at LNA har kontrollen over mesteparten av landet.

Den militære situasjonen

GNA-regjeringa kontrollerer bare noen få prosent av Libyas territorium, sentrert rundt Tripoli der kampene mellom GNA og LNA pågår. Her er et situasjonskart fra Southfront:

For sikkerhets skyld er Hellas, Kypros og De arabiske emiratene på LNAs side i denne konflikten, noe som ytterligere splitter både EU og NATO. 22. desember 2019 møtte den greske utenriksministeren Nikos Dendias general Haftar i hans hovedkvarter i Libya.

Dette handcler ikke minst om olje og gass og kontrollen over ressursene under havbunnen i det østlige Middelhavet. Her er en skjematisk framstilling av kravene til de ulike landene. Den er ikke nødvendigvis riktig i detalj, men hovedbildet er omtrent slik:

Pandoras krukke

Det var virkelig en Pandoras krukke Norge og de andre NATO-landene åpnet da de bombet landet sørder og sammen i 2011. Som kjent i den klassiske myten om Pandora, åpnet hun lokket på krukken, på tross av gudenes advarsel, og ut strømmet all verdens elendighet. Det eneste som var igjen på bunnen var Håpet.

Ikke bare har NATO-krigen skapt verdens største operasjonsfelt for terrorister og slavehandel, men det har åpnet for en mulig storkrig i Nord-Afrika som vi ikke aner rekkevidden av. Godt jobba, Stoltenberg og Støre!

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Banner-Steigan-1024x546.png
Forrige artikkelSaudi-Arabia drepte minst 17 sivile på et marked i Nord-Jemen julaften
Neste artikkelThe Guardian tvunget til å korrigere usann artikkel om Russland og Julian Assange
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).