oss 100 kroner!
Av Gregor Link.
Det kommende året vil væpnede styrker fra 17 NATO-stater, inkludert USA og Tyskland, gjennomføre manøvrene «Defender 2020». Med den største militære utplasseringen i Europa på 25 år, forbereder den vestlige militæralliansen seg for en krig mot atommakten Russland, som på sin side gjennomfører egne massive militærmanøvrer.
Deette er et utdrag av en artikkel skrevet av Gregor Link oversatt av Knut R for World Socialist Web Site. Publisert også på Midt i fleisen.
Som det tyske forsvarsdepartementet meddelte forsvarskomitéen i det føderale parlamentet Bundestag i forrige uke, vil det amerikanske militæret overføre en full divisjon til Polen og Østersjøen, fra april til mai neste år. Totalt skal 37.000 soldater delta, og opptil 20.000 av dem blir brakt over Atlanterhavet fra USA, sammen med stridsvogner og militært utstyr.
«Øvelsens» mål er å trene på en «rask utplassering av større enheter, over Atlanterhavet og gjennom Europa», for å «sikre at de relevante prosedyrer fungerer i en krisesituasjon». «Nøkkelpunkt» for mobiliseringen av de amerikanske væpnede styrkene vil være Tyskland og Bundeswehr (de tyske væpnede styrker).
Som avisa Die Welt uttaler, med henvisning til brevet fra forsvarsdepartementet, har Tyskland en «vesentlig interesse» i å «bevise» sin «sentrale rolle» i den transatlantiske militæralliansen. Bundeswehr skal ifølge avisa delta i manøverfeltene «kamp» og «kampstøtte», og spille en nøkkelrolle i amerikanske troppers «lederskap». Som del av sin rolle som et logistisk «knutepunkt» og NATO-transittland, skal Tyskland etablere tre såkalte konvoi-support-sentre for marsjkolonner, så vel som et anlegg for tanks ved det militære treningsområdet Bergen på Lüneburg-heden.
Den ansvarlige amerikanske militærkommandoen, som i sine publikasjoner tankeløst har sammenlignet manøvrene med D-dag-invasjonen av Europa, ser på det som et viktig praktisk skritt i deres tiltakende militære og strategiske samarbeid med Polen.
Så tidlig som i juni i år fastla en forsvarsavtale mellom president Donald Trump og den polske presidenten Andrzej Duda de logistiske forutsetningene for en så massiv utplassering av tropper. Disse inkluderer et «fremovervendt» divisjonshovedkvarter, en flyvåpenbase, et kampopplæringssenter, og annen støtteinfrastruktur. Avtalen omfatter også forsterkningen av amerikanske tropper stasjonert i Polen til nesten 6 000, og utplassering av en skvadron med «Reaper» MQ-9 droner.
Til tross for voksende transatlantiske konflikter leder den tyske regjeringen an i krigen mot Russland. Tysk imperialisme forfølger sine egne militære interesser. Berlin ser øvelsen som en mulighet til å sikre den operative evnen til Tysklands felleskommandosentral JSEC i Ulm [Joint Support Enabling Command], for dermed å komme seg nærmere sin hevdelse av å være Europas ledende militærmakt.
I følge det tyske forsvarsdepartementet inkluderer NATO-kommandosentralens oppgaver, opprettet i fjor, koordineringen av europeiske troppebevegelser og materielltransport i tilfelle en «kritisk utvikling i retning av en forestående konfrontasjon med en likeverdig motstander», dvs. utbrudd av nok en storkrig i Europa.
JSEC skriver i sin oppgavebeskrivelse at for å kunne «prestere» optimalt under et slikt «maksimalt nivå av innsats», må «oppgaver allerede være oppfylt i fredstid». I tidsskriftet InfoBrief Heer publisert av Förderkreis Deutsches Heer (FKH), ei tankesmie som fremmer Bundeswehr-interesser, står det at «JSECs involvering … i den amerikanske øvelsen Defender» tjener kommandoens «forberedelse» for «fullstendig operativ evne».
I følge FKH er den «langsiktige intensjonen opprettelsen av et multinasjonalt nettverk av væpnede styrker» under JSECs lederskap, som «kjernen til enda tettere militærintegrasjon i Europa». På denne måten ville Tyskland «leve opp til sine politiske ambisjoner i Hvitboka 2016 [engelsk tekst] om å påta seg lederskapsansvar».
«Bundeswehrs nye politiske doktrine», som ble publisert i august 2018, erklærer åpent at den tyske hæren, til tross for dens forbrytelser i to verdenskriger, igjen må forberede seg på «veldig store høyintensitetsoperasjoner». Det står at «Tyskland, på grunn av sin geografiske beliggenhet, er et strategisk knutepunkt i sentrum av Europa», og samtidig «et essensielt element i kollektivt europeisk forsvar». NATOs og EUs «handlingsevne» er basert «på Tysklands evne til å oppfylle rollen som vertsnasjon, som et transittland for overføring av styrker til grensene av alliansens territorium, og i det bakre operative området».
