oss 100 kroner!
Fra Politikus.
Hvordan er det mulig at et land på 2,7 millioner innbyggere uten noe historisk eller nåværende idrettsliv kan få arrangere VM i landeveissykkel, VM i fri-idrett og i 2022 sjølveste fotball-VM? Åpenbart bare av en eneste mulig grunn: Verdens internasjonale idrettsbevegelse er gjennomkorrupt. Korrupsjonen i idretten innrømmer også nordiske idrettsministre. Internasjonal idrettsbevegelse er til salgs til høystbydende.
Qatar
Olja, som ungdom og velutdanna folk i Vesten nå skriker imot, har gitt Qatar denne makta. Den som har olje, har penger og dermed makt. Verden i dag kan ikke eksistere uten denne helt dominerende og praktiske energikilden. Mens vi i Norge bruker mesteparten av oljepenga på aksjer, handlegate i London og kontorbygg i Berlin, bruker Qatars ledere å markere sin makt gjennom å arrangere de største internasjonale mesterskapene.
Qatar har bare 2,7 millioner innbyggere der 80 prosent av dem er ulike innvandrere som arbeider under svært dårlige arbeidsforhold. Landet har samme strenge muslimske retning som Saudi-Arabia, wahhabismen, men tillater andre religioner. Qatar er nær alliert med USA, og slutter opp om USAs kriger i Midtøsten og USA har sin største base i Midtøsten i Qatar. Hydra og Yara har også anlegg der. Qatar har verdens største utslipp av CO2 per innbygger. Se wikipedia og SNL om Qatar.
Hvorfor får lille Qatar disse mesterskapene?
Bare fordi idrettslederne verden over er dominert av korrupte ledere. At de som leder de internasjonale organisasjonene ønsker å spise litt av idrettens store kake, er ikke til å undres over. «Over seks milliarder mennesker bor i korrupte land», hevder Transparency International. Noen idrettsledere har måttet gå av som følge av korrupsjon i den internasjonale olympiske komiteen. Sjøl om både OL-komiteen og fri-idretten holder seg med ledere fra land med lite korrupsjon (Belgia og Storbritannia), blir det ikke mindre korrupsjon. Alle veit om konvoluttene med sedler som farer rundt før avstemningene om tildeling av mesterskapene, og valg av lederne. At Tyskland fikk fotball-VM i 2006, var ikke fordi flertallet av delegatene på fotballkongressen mente at Tyskland var det beste alternativet.
Penga styrer idretten
I utviklinga av idretten dreier det seg også om å tilpasse idretten mest mulig til det som gir økte inntekter. Det internasjonale strandvolleyballforbundet krever de minste bikini-draktene til jentene for å få tv-selskaper til å sende fra turneringene og for dermed å få økte inntekter. Det er hensynet til tv-inntekter som også driver utviklinga av langrennssporten, som utviklinga fra lang-renn til kort-renn (sprint). Omgjøring av Premier League i England med tv-overføringer i egne betalkanaler og med kampene spredd til ulike tidspunkter ga en eksplosjon i inntekter, samtidig som arbeiderklassen blei pressa vekk fra tribunene.
Nesten nakne idrettskvinner i et muslimsk land
Ekstra interessant ved mesterskapet i Qatar, er at landet er et muslimsk land med strenge regler for hvordan kvinner må kle seg og oppføre seg. Å kle seg som fri-idrettsdamene gjør på banen, er ikke i samsvar med muslimsk kultur. I siste VM på ski gikk ei muslimsk dame med et (kort) skjørt utapå skidressen. Kvinner skal ikke vise hår og hud. De muslimske sjeikene i Qatar godtar denne gang at unge spreke damer viser mye hud. Og venstreorienterte stemmer fra Europa har ikke latt seg høre med kravet om «respekt for vertskapet» ved å kreve mer klær på fri-idrettsdamene i Qatar.
Korrupsjon og prostitusjon
Korrupsjonspenger er penger av typen «Kommer fort, forsvinner fort» (Easy come, easy go). Hva frister det eldre, mektige og litt fyldige korrupte mannlige idrettsledere å bruke slike ekstragevinster til? Det er utenkelig at ikke tilgang til unge villige kvinner står på den ønskelista, og ikke nederst. De eksklusive internasjonale prostitusjonsringene har nytte av de store ekstragevinstene fra korrupsjonen i den internasjonale næringsgreinen som idretten er.
Uten penger under bordet, penger som også havner i prostitusjonsringene, er det heller ikke mulig å få flertall for arrangere et større internasjonalt mesterskap. Heller ikke et vinter-OL i Norge.
Denne artikkelen ble først publisert på Politikus.
