Den nye strømtariffen nærmer seg

0
Omslaget til SINTEFs rapport til NVE

Av Odd Handegård.

Du har vel ikke glemt de «smarte» strømmålerne som før 1. januar 2019 ble installert i de fleste hus og hytter i Norge? Dette «framskrittet» skulle som kjent bidra til at norske husstander skulle få billig strøm når de ikke trenger den, og dyr strøm når vi trenger den. Installeringen av strømmålerne var begynnelsen på noe mye mer:

Resten besto i at vi skal få en ny energitariff som ikke måler hvor mye strøm vi bruker, men om det er mange andre som bruker (mye) strøm samtidig med oss, altså i praksis om vinteren, om morgenen og ved middagstid da strømprisen virkelig skulle flerdobles. Nå har jo strømforbruket vårt alltid variert med utetemperaturen og med familienes rutiner i forhold til arbeidstid og skolegang. Derfor er det norske kraftnettet selvfølgelig tilpasset slike «naturlige» variasjoner. Det skulle nesten bare mangle. Så hvorfor i all verden skal strømprisen nå plutselig flerdobles akkurat når vi trenger den mest?

Det som skjedde, var noe de færreste nordmenn var forberedt på. Myndighetene (hele Stortinget) kom på at det ville være lurt av Norge å bygge to-tre nye kabler til EU slik at vi kunne eksportere – av «klimahensyn» – den vannkrafta som norske husholdninger tradisjonelt har brukt (nesten 40 TWh), og enda lurere: For å forhindre at det kraftunderskuddet som dermed ville oppstå, skulle føre til fullt kaos i den norske kraftforsyningen, ble det vedtatt å bygge så mye vindkraft i Norge at det ville bli (nesten) nok strøm til oss vanlige husstander, også om vannkrafta ble eksportert.

Nå var det dessverre et par haker ved disse to genistrekene (kabler og vindkraft): Vindkrafta er som kjent så ustabil at husstandene ofte ikke bør få lov til å koke middag når de vil. Strømforbruket må spres utover døgnet, og her er det ordningen med de «smarte» strømmålerne kombinert med den nye strømtariffen skal komme «til nytte», fra og med 2021 når strømtariffen vil bli installert. Riktignok har det oppstått ganske store praktiske problemer med detaljutformingen av tariffen, men den skal visstnok være i rute nå.

Hvordan situasjonen vil bli for norske strømkunder utover på 20-tallet, er ikke så godt å si. Dersom vi får stanset vindkraftutbyggingen i Norge – og vi er på god vei nå – trenger ikke vindkrafta og de «smarte» strømmålerne få så store konsekvenser. Men dersom alle de nesten 100 prosjekter som har fått konsesjon blir bygd, og utbyggingen også dobles i neste runde, kan situasjonen bli dramatisk.

SINTEF lagde forresten for noen måneder siden ut ny utredning for NVE om «smarte» strømmåler, men NVE offentliggjorde den først nå. Dersom noen er interessert i å bla litt i dokumentet, holder det med å lese side 19-22. Utredningen viser bare at arbeidet med strømmålerne pågår for fullt, og at funksjonene stadig skal utvides til nye områder av kraftomsetningen, med detaljer som helt åpenbart er fullstendig meningsløse. Slike utredninger er blitt et betydelig arbeidsmarked for små og store bedrifter som utelukkende er opptatt av å flå oss uskyldige strømbrukere.

Alternativet kunne selvfølgelig ha vært en god, gammeldags 2-prisordning, eller kanskje helst en 3-prisordning, (dersom formålet skulle være et arbeid for å begrense evt. «sløsing» i Norge): Forbruk under 10 tusen kWh: 10 øre pr. kWh, forbruk mellom 10 og 25 tusen kWh ca. 30-35 øre og forbruk over 25 tusen kWh: det mangedobbelte. En slik ordning ville samtidig – i et stort jafs – virkelig bidra til en gedigen økonomisk utjevning mellom folk som tjener lite og folk som tjener (altfor) mye.

Forrige artikkelRedd Barna og «fjernundervisning» i Syria
Neste artikkelBraincrash, Brainwash, og studier av mikrobølget stråling