oss 100 kroner!
Av Knut Lindtner.
Om en måned er det valg i Israel og Netanyahu er ikke sikker på å vinne valget. Da er det et sikkert vinnerkort å bombe i nabostatene til applaus fra USA og store deler av landets befolkning – og til overdøvende taushet i våre medier og vår regjering og våre politikere.
Hadde Iran gjort noe lignende i forhold til sine naboland hadde vil hatt krig og opphissete og fordømmende medier i vest.
Men nå er det altså taust i mediene og våre politikere sier altså ikke noe når ikke mediene presser dem. Dermed gir de gjennom sin taushet Israel alle fullmakter å fortsette angrepene på nabolandene.
Situasjonen er imidlertid slik at styrkeforholdet gradvis endrer seg i Israels disfavør. I Jemen er Saudi-Arabia i ferd med å tape krigen. Regjeringen i Irak er i stor grad avhengig av støtte fra Iran og militsene i Irak sitter i stor utstrekning på iranske våpenleveranser.
I Libanon er Hezbollah i den samme situasjonen. De er nå en sterk militær og politisk makt som slo Israel i deres siste invasjon av landet i 2006 og tvang dem tilbake. I dag er det langt bedre organisert og utrustet. Hisbollah er en militærmakt som kan utfordre Israel.
En skjerping av situasjonen vil kunne styrke Hesbollah ytterligere i Libanon og det er nettopp det bombingen til Israel bidrar til. Det same risikerer de med bombingen i Irak. Det ser ikke ut til at de har lært noe av tidligere erfaringer, men bare fortsetter med enda mer av det samme som ikke fungerer – og som over tid bidrar bare til å styrke Iran.
Og på denne måten fortsetter de prosessen mot avgrunnen gjennom bombing av alle land de trenger å skape fred i forhold til.
Knut Lindtner
Irak og Libanon ser på de israelske angrepene som en «krigserklæring».
Den irakiske presidenten: Suvereniteten og trivselen til irakerne har nå nådd grensen.
Av Jason Ditz
En flom av angrep fra israelske styrker sist helg har truffet forskjellige mål i Irak, i Libanon og i Syria. Angrepene mot Syria er blitt så vanlige at de nesten ikke blir registrert. Men Libanon og Irak har begge kommet med egne erklæringer der de sier at etter deres syn kan dette betraktes som en «krigserklæring».
Den libanesiske statsministeren Saad Hariri har advart om risikoen for en farlig opptrapping. Han har bedt diplomater gjøre noe for å stanse dette før tingene blir verre.
Israelske styrker langs grensen er i høyeste beredskap, selv om det ikke har vært noen kamper så langt.
Iraks styrende koalisjon har også sagt at de betrakter angrepene som en krigserklæring mot Irak. De legger til at de til syvende og sist holder USA helt ansvarlige for den israelske aggresjonen, til tross for at USA nekter for at de er involvert.
Ledende tjenestemenn i Irak og lederne i PMF-militsen møttes på mandag på grunn av Israels angrep på søndag og det som har vært en flom av israelske angrep på irakisk jord i de siste ukene. Alle angrepene har vært rettet mot militsens styrker.
Israel har lenge beskyldt irakiske militser for å være «iranske styrker». Nå er Israel ivrige etter å starte en stedfortreder-krig i Irak. Det samme som de har har gjort i Syria og i Libanon.
Iraks president-kontor har kommet med en kunngjøring der de understreker at Iraks suverenitet og at det irakiske folkets velvære nå har nådd en «rød linje». De sverger på at de vil gå til alle nødvendige skritt for å avskrekke flere angripere.
Oversatt Ingunn Kvil Gamst
Disse artiklen er tidligere publisert på Derimot.no
Se også denne meldiga fra MiddleeastEye:
