Er pressen interessert i pressefrihet?

5
Foto av panelet (Dave Watson): Fra venstre Jan Landro (ordstyrer), Gisle Selnes, Eirik Løkke, Eirin Eikefjord og Rune Ottosen
Terje Alnes

Av Terje Alnes.

Hvorfor har ingen norske medier dekket arrangementet «Global Threats to Press Freedom»?

22. august samlet arrangementet «Global Threats to Press Freedom» 60-70 tilhørere i Media City Bergen. Institusjoner som Norsk Pen og Fritt Ord m.fl. stilte seg bak. Helt fra Italia kom den berømte journalisten Stefania Maurizi for å holde innledningsforedraget. I ti år har hun samarbeidet tett med WikiLeaks og Julian Assange.

WikiLeaks avslører de høyeste maktnivåene

«Avsløringer om de høyeste maktnivåene er livsnerven til en fri presse i et demokratisk samfunn.»
– Stefania Maurizi

«Jeg er ikke her for å overbevise deg om Julian Assange og WikiLeaks, jeg er her for å fortelle deg hva jeg har sett og hørt de siste ti årene av dette arbeidet», sa Maurizi. «Aviser betaler journalister for å være der ting skjer. Det jeg har sett i denne saken har gjort meg dypt bekymret», sa hun.

Stefania Maurizi
Stafania Maurizi (foto: Dave Watson)

Maurizi tok utgangspunkt i de ulike nivåene av makt i samfunnet. Vi har de synlige maktnivåene, f.eks. representert av tjenestemenn som har en politisk rolle. Når disse er involvert i forbrytelser som korrupsjon vil de liberale demokratiene vanligvis tolerere at journalister gransker og avslører. Problemet oppstår når journalister berører det høyeste maktnivået, der stater og etterretningstjenester opererer. Dette maktnivået er beskyttet mot gransking og ansvarliggjøring bak tykke lag av hemmelighold, og besitter en ekte redsel for eksponering.

Det er dette øverste maktnivået WikiLeaks og Julian Assange har avslørt, ved å operere som en kanal for varslere. Nå gjør myndigheter alt de kan for å stenge denne maktkritiske kanalen.

Stefania Maurizis innlegg kan leses her. Hele arrangementet ble strømmet og kan sees her.

Du skulle tro at dette vekker bekymring, eller i det minste interesse, i norske redaksjoner. Dessverre ser det ikke slik ut.

Vanskelig å få en balansert debatt

Et panel av debattanter stilte opp. Litteraturprofessor Gisle Selnes fra UIB og journalistikkprofessor Rune Ottosen, som også er nestleder i Norsk Pen, satt på scenen. Journalist i Bergens Tidende Eirin Eikefjord deltok, og det samme gjorde Eirik Løkke fra tankesmien Civita. Via Skype leverte jussprofessor Mads Andenæs et sluttinnlegg.

Arrangørene – Den Spontane kunstnergruppen SAKén – hadde lagt opp til en balansert diskusjon. Dette var i utgangspunktet ikke et støttearrangement for den fengslede Julian Assange. Hensikten var å se Assange-saken i et bredere perspektiv: Vil arrestasjonen av Assange, som ansvarlig redaktør i WikiLeaks, kunne ha betydning for hvordan andre redaktører stiller seg til å publisere fremtidige lekkasjer fra varslere? Vil redaktørene bedrive selvsensur, under trusselen om tiltale og fengsling?

Kort oppsummert svarte panelet slik:

Selnes: Ja
Løkke: Nei
Eikefjord: Nei
Ottosen: Ja

Mads Andenæs med sluttinnlegg

Her er et utdrag av Mads Andenæs sitt sluttinnlegg:

«Det er mange som er kritiske til Assange som person, men i forhold til ytringsfrihetsspørsmålet er det irrelevant. Uansett hva man måtte mene er ytringsfrihet og torturforbudet viktige byggestener i alle siviliserte rettsordener. Jeg vet at mange av de som er tradisjonelle forkjempere av ytringsfriheten … de som ser seg selv som ytringsfrihetens fremste forsvarere, føler at Assange er så lite verdig beskyttelsen, og de er også kritiske til hans informasjonsformidling. Det er da engang slik at hvis man kan de mest grunnleggende menneskerettighetsreglene så er dette irrelevant. Det er fullstendig irrelevant for vurderingen av både ytringsfrihet og tortur. Jeg må si at når jeg hører jurister og journalister, folk som ellers hevder å stå for ytringsfriheten … og her i Norge har vi en ganske sterk gruppe av  høyreorienterte som står på for ytringsfriheten, men da ytringsfrihet som ikke utfordrer Staten eller mektige interesser på noen måte, men mer ytringsfrihet som brukes til å tråkke på minoriteter og andre, vel … de folkene er jo i denne diskusjonen aktive, og dere har sikkert fått med noen i panelet, jeg håper jo det … til dem ville jeg ha sagt: For en opportunist! For en opportunist! Og så ville jeg sagt noe om hvor gode de var på å bruke internasjonale menneskerettigheter.

Vær kritiske til folk som hevder de er for ytringsfriheten, og når de for en gangs skyld får en sak hvor det er en viktig statsinteresse som står imot, det er det ytringsfriheten i første rekke skal beskytte mot … overgrep fra mektige statsinteresser … når de får en sånn sak, så stiller de seg ikke på ytringsfrihetens side. Vær skeptisk til sånne synspunkter, vær skeptisk til sånne folk.
– Mads Andenæs

Norsk presse skygger unna

Arrangørene forteller at de jobbet hardt for å få et balansert panel. Eirin Eikefjord sa ja, noe som var positivt siden hun har angrepet Assange fra kommentatorplass. Men for at arrangementet ikke skulle ha en tydelig slagside måtte de finne flere som stilte seg kritiske til Assange og WikiLeaks. Mange forespørsler ble gjort, men ingen ville stille opp. I siste liten tok Eirik Løkke fra Civita plass i panelet.

Om ikke flere journalister eller redaktører ville delta i debatten skulle man likevel tro at arrangementet hadde interesse for pressefolk. I Media City Bergen har TV2, NRK, Bergens Tidende og Bergensavisen redaksjonslokaler, i tillegg leier Klassekampen kontorplass for to av sine journalister. Likevel har ingen medier omtalt arrangementet.

Den eneste avisen som viste interesse var Ny Tid, som vil ha en oppfølgingssak i neste utgave.

Global Threats

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Terje Alnes.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Anki says:

    Uff. Jeg gadd knapt lese innlegget, for svaret på overskriften er selvsagt; nei. Lame stream media er interessert i å holde befolkningen i frykt og uvitenhet, dvs. kontrollerbar. Hvor vanskelig kan det være å ta det innover seg? Ugh

  2. AnneBrit says:

    En del av pressens ansvar er å gjenta seg selv, til gede for nye lesere. Jeg tror at norsk presse ikke har lyst til å bli påmint om virkeligheten og fortsette å tro at frihen er til for å møte full på jobb.
    Eller omgi deg med groupies.

  3. Limert says:

    Norsk presse er selvfølgelig interessert i pressefrihet - dersom det er snakk om Kina, Russland eller andre land de er programmert til å propagandere mot. Pressefrihet i Norge eller andre land vi er allierte med derimot, tas som en selvfølge, og det er så absurd å hevde at noe annet er tilfelle, at de som gjør det blir møtt med himlende øyne og hoderisting, og svertes som konspirasjonsteoretikere. Vestlige land kan per definisjon ikke begå brudd på pressefrihet eller andre menneskerettighets-brudd.

  4. Geirijo says:

    Er “pressefrihet” forskjellig fra “ytringsfrihet”? Hva er i såfall årsaken(e) til den forskjellen?

  5. runeulv says:

    Når vårt halvtotalitære system går som Sovjetunionen, så er det på tide å straffe de systemtro på samme måte som de straffet dissidenter, og da de ikke tillot at ofrene deres fikk fortelle sin versjon, så er det ikke noen grunn til å la journalistene få forsvare seg når det er deres tur for å straffes.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere