oss 100 kroner!
Av Eva Thomassen.
I en artikkel i ABC Nyheter med tittelen «UD: Norsk bistand til statskontrollerte områder i Syria øker». omtales den nye situasjonen i Syria, en situasjonen som rammer hele bistandsindustrien som opererer der. Kort sagt, den nye situasjonen er at norske bistandsorganisasjoner har tapt ansikt.
«Regjeringskontrollerte områder» vs. «Samarbeid med syriske myndigheter»
Det kan lett forstås slik at å gi bistand til regjeringskontrollerte områder forutsetter at man samarbeider med syriske myndigheter. Slik er det ikke.
At Norge har gitt bistand gjennom FN-systemet og Røde Kors hvor pengene kan ha blitt brukt i regjeringskontrollerte områder, betyr ikke at den norske regjeringen på noe tidspunkt har samarbeidet med syriske myndigheter.
Situasjonen for den norske regjeringen nå er at parallelt med at den syriske hæren gjenvinner stadig flere områder fra terrorgrupper er bistandsorganisasjonene blitt trengt opp i et hjørne. Enten må de forlate Syria eller se seg «nødt til å samarbeide med Assad».
Hvorfor skulle det være problematisk? Er ikke norske bistandsorganisasjoner i Syria for å gi bistand til hele det syriske folket? Det er det vi er blitt fortalt. Vi er blitt fortalt at «Norge gir 10 milliarder kroner til Syria».
Mari Bangstad, representant for UD svarer ABC Nyheter:
I lys av at myndighetene etter hvert har tatt kontroll over større deler av Syria, går følgelig en større andel av støtten til disse områdene. Norge har helt siden konflikten begynte bidratt med betydelig humanitær innsats i hele Syria, både i myndighetskontrollerte og opprørskontrollerte områder.
Uttalelsen hennes avstedkommer en rekke spørsmål. Hva er poenget med å presisere at Norge også gir bistand til myndighetskontrollerte områder dersom det er noe Norge skal ha gjort helt siden «konflikten» begynte? Hva er vitsen med å dele opp svaret etter geografi? Eller verre – hvorfor har Norge i det hele tatt gitt bistand til «opprørskontrollerte» områder? Der «opprørerne» bor og som den syriske befolkningen flykter fra? Og, siden det er så påkrevet å presisere at Norge gir bistand til myndighetskontrollerte områder, hvorfor samarbeider ikke Norge med myndighetene som nettopp har kontroll over de myndighetskontrollerte områdene? I de “opprørskontrollerte” områdene har jo Norge samarbeidet med “opprørerne”.
Den ubehagelige sannheten
Man kan forsøke å gjemme sannheten bak festtaler og tåkete utsagn, men sannheten er at i likhet med terrorgruppene er også de såkalte bistandsorganisasjonene blitt drevet ut av de “opprørskontrollerte” områdene. Område etter område har blitt befridd av den syriske hæren og Syrias allierte. Alle terroristene ble tilbudt amnesti og kunne komme tilbake til samfunnet. De som ikke tok imot tilbudet ble evakuert til Idlib. Bistandsorganisasjonene ble ikke igjen for å hjelpe utslitte sivile, de satte seg på bussen til Idlib sammen med «opprørerne», de som ville fortsette “opprøret” fra Idlib.
Dette har pågått hele tiden, men det er først nå, når det ikke er noen flere opprørskontrollerte områder å stikke av til at de ubehagelige spørsmålene presser på, og de må det svares på.
10 milliarder kroner
95% av den syriske befolkningen har under hele krigen bodd i regjerningskontrollerte områder. Selv mens store deler av Syria var kontrollert av terrorgrupper. Folk har flyktet fra «opprørskontrollerte» områder til regjerningskontrollerte områder for å finne beskyttelse fra terroren.
Det er jo ikke sånn at det er først nå etter over åtte år med krig at 95% av befolkingen trenger bistand? Mener den norske regjeringen og bistandsorganisasjonene det?
Millioner av internt fordrevne flyktet til «Assad»
Hovedstaden Damaskus har normalt et innbyggertall på 2 millioner innbyggere. Nå bor det 8 millioner mennesker i Damaskus, 6 millioner internt fordrevne flyktet fra områder kontrollert av terrorgrupper. Syriske myndigheter har gjennom hele krigen hatt ansvaret for hele befolkningen og særlig alle millioner internt fordrevne som har søkt ly i områder kontrollert av den syriske hæren.
I alle områder den syriske hæren befrir vokser antallet flyktninger. Samtidig forsvinner bistanden. Det er et voldsomt press på myndighetene.
Hele forretningsmodellen var innrettet slik at befolkningen skulle flykte den andre vegen. Fra «Assad» til «frigjorte» områder. Der ventet bistanden på dem. Der ventet «menneskerettigheter» og norske skattepenger på dem. «Assad» skulle bort. Det var bestemt lenge før «menneskerettighetene» kom til Syria.
Men, for å være helt sikre på at flukten fra «Assad» skulle skje raskt ble det innført dødbringende sanksjoner mot «Assad». Norge og de andre landene som innførte disse visste at de ville ramme folket og ikke Assad. Folket skulle straffes, men de hadde en «utvei». Men, folket brukte ikke denne «utveien»
De risikerte heller livet.
Bangstad får spørsmål om UD er enig i at Idlib kontrolleres av terrorister og svarer til ABC Nyheter:
Vi deler den dype bekymringen over situasjonen i Idlib, som er det mest konfliktutsatte området i Syria nå. De humanitære behovene er store, og nødlidende har krav på hjelp uavhengig av hvem som har territoriell kontroll.
Norske penger til grupper på FNs terrorliste
Bangstad forteller videre at UD er i tett kontakt med sine humanitære partnere og andre givere for fortløpende å vurdere situasjonen i Idlib og eventuelle følger for innretning på bistanden.
Hun svarer ikke på spørsmålet om UD er enig i at Idlib kontrolleres av terrorgrupper, at det foregår en kamp mot internasjonal terrorisme. Det hun imidlertid bekrefter er at norske myndigheter gir bistand via NGOer til et område kontrollert av terrorgrupper som alle står på FNs terrorliste og følgelig på Norges terrorlister. Skattepengene våre går til Al-Qaida. Det er dette UD de facto sier.
Bistand til Idlib – den siste terroristbastionen
Det er riktig at de humanitære behovene er store i Idlib, men det er ikke mangel på bistandsorganisasjoner i Idlib. Det har det aldri vært. Det er over 150 vestlige NGOer tilstede, samt nærmere 200 lokale NGOer. Norwac er der, Norsk Folkehjelp er der. CARE er der. Redd Barna er der. Leger Uten Grenser er der. Ingen av disse tør å ha egne ansatte der, det er for farlig. Men det er ikke farligere enn at de gir terroristene bistand.
Dette er del av en skriftlig dialog mellom UD og Norsk Folkehjelp gjengitt i Faktisk.no 27.10. 2017, om hvordan Norsk Folkehjelp løser problemene i Idlib. UD har ingen innsigelser.
Jeg tør påstå at hadde det ikke vært for bistandsorganisasjonene hadde ikke idlib blitt dette arnestedet for terrorgrupper. Langt flere hadde sagt ja til amnesti. Idlib er helt avhengig av bistand utenfra. Og, bistand har de fått. Milliarder av dollar er brukt på Idlib. Det er fraktet hele sykehus, protesefabrikker, enorme haller med medisinsk utstyr, mat, våpen, pengene flyter. Å krige i over åtte år koster penger.
Dersom bekymringen til UD var ekte burde hun ha sagt at det var NATO- allierte Erdogan hun hadde tatt kontakt med. For å be han stenge grensene mot Syria for å stanse våpenforsyningene og den stadige strømmen av nye terrorister til Idlib. For å spare sivilbefolkningen i Idlib.
Ingen bistand til offentlig sektor i Syria
steigan.no har gjennom krigen mot Syria publisert en rekke artikler om norsk bistand til Syria og hvordan denne forvaltes. Vi kan se i UDs tilskuddsportal at den norske regjeringen ikke gir noe bistand til offentlig sektor i Syria. Syriske myndigheter får altså ikke bistand fra Norge.
Tilskuddsportalen til UD gir mulighet for å kunne filtrere tilgjengelig informasjon basert på på hvilke samarbeidspartnere norske samarbeider med i de landene vi yter bistand til.
Norge samarbeider ikke med syriske myndigheter.
Ser man på nabolandene til Syria; Irak, Jordan, Palestina og Libanon som Norge også gir bistand til, og filterer for «partner», samarbeider norske myndigheter med offentlig sektor i alle disse landene. Altå Norge samarbeider med myndighetene i Irak, Jordan, Palestina og Libanon, men ikke med myndighetene i Syria hvor en av de verste krigene i nyere tid utfolder seg!
Forklaringen er ubehagelig. Norge ligger i krig med Syria. Gjennom blant annet støtten til terrorgrupper, deltakingen i denne USA- ledede koalisjonen, 60 spesialsoldater med «boots on the ground», støtte til de dødbringende sanksjonene og ved at Norge ikke vil være med på gjenoppbygging av Syria så lenge Assad sitter ved makten.
Hvor er pengene, Solberg?
I mars annonserte statsministeren at «løftet var innfridd».
Norge skal altså ha gitt 10 milliarder kroner til Syria for perioden 2015–2019.
Vi har sett på dette regnestykket i Tilskuddsportalen til UD og vi får ikke tallene å stemme med det Solberg opplyser:
I følge UDs tilskuddsportal ble det perioden 2015–2019 bevilget totalt 4.224.000.000 til Syria.
Hvor har Solberg gjemt de resterende: 5.776.000.000?
Regimeskiftekrig
Det vi har bevist i en rekke artikler er at norske bistandsorganisasjoner opererer kun i områder kontrollert av terrorgrupper. Unntaket er der bistanden kanaliseres gjennom FN, den internasjonale Røde Kors- bevegelsen og i samarbeid med noen få små lokale ikke-statlige institusjoner. Når bistandsorganisasjonene får penger fra UD og den norske regjeringen ikke vil samarbeide med syriske myndigheter så inngår NGOen en kontrakt om at pengene skal brukes i tråd med norsk utenrikspolitikk i Syria. Ref. Stortingsmelding 15 (2008/2009).
Når man ser ut som en terrorist – og når man handler som en terrorist…
Mange finner det nok problematisk at vi omtaler områder kontrollert av terrorgrupper som områder kontrollert av nettopp terrorgrupper. At det er å skjende norske bistandsorganisasjoners arbeid i Syria å omtale terrorister som terrorister.
Vi er blitt lurt til å tro at det foregår en krig mellom «Assad» og befolkningen omtalt som «demokratiforkjempere», «demokratiaktivister», «fredelige demonstranter», «opposisjon», «moderate» opprørere, «opprørere», «frigjøringsgrupper», «lokalråd», «sekulære opprørsgrupper», «sivilsamfunnsgrupper», «revolusjon», «frigjorte områder», «frigjøringshærer» med klingende navn som Free Syrian Army, Syrian Democratic Forces, Syrian Civil Defence: White Helmets, Nasjonalkoalisjonen for de demokratiske og revolusjonære kreftene, Friends of Syria for å nevne noen.
Aleppo desember 2016 – hvor ble det av NGOene?
Den danske fotografen og professoren Jan Oberg var i Aleppo da Øst-Aleppo ble befridd. Han så med egne øyne at alle bistandsorganisasjonene var forsvunnet. Kun russiske leger og Syrias Røde Halvmåne og lokale frivillige stod for bistanden til en totalt uslitt befolkning som var holdt i fangenskap av Al-Nusra i over 3 år.
Røde Kors
Norges Røde Kors samarbeider med Syrias Røde Halvmåne og syriske myndigheter gjennom ICRC.
Jeg skrev en artikkel i Morgenbladet 8. januar 2016 om min tur til Syria i 2015. På bakgrunn av mine samtaler under oppholdet mitt i Syria om de dødbringende sanksjonene Norge støtter skriver jeg følgende :
Det ville være interessant å få Norsk Folkehjelp, Flyktninghjelpen, Røde Kors, Kirkens nødhjelp og andre organisasjoner til å redegjøre for hvordan hjelpen kommer inn i Syria, hvem de samarbeider med inne i Syria, og hvem som får hjelpen. Fordi den ikke kommer inn i Syria på lovlig vis, blir den heller ikke distribuert til hele landet. Med andre ord opererer norske humanitære organisasjoner i grenseområdene til Tyrkia, i noen av de farligste områdene i Syria hvor alle må forholde seg til opprørere. Det var i dette området nordmannen som ble drept for noen uker siden, oppholdt seg og ble kidnappet. Det er derfor åpenbart at Norsk Folkehjelp og andre ikke selv har kontroll over hvor og til hvem hjelpen når.
I Morgenbladet svarer Røde Kors meg på mine spørsmål :
Eva Thommasen etterlyser i et innlegg i Morgenbladet 8. januar en redegjørelse fra blant annet Røde Kors om hvordan vi jobber med den humanitære krisen i Syria. Det gjør vi selvfølgelig gjerne.
Røde Kors- og Røde Halvmånebevegelsen jobber i Syria som i resten av verden etter våre prinsipper om upartiskhet, nøytralitet og uavhengighet. For oss handler det om å hjelpe de mest sårbare, uavhengig av hvilken side i konflikten de måtte befinne seg på.
Norges Røde Kors har et representasjonskontor i Damaskus og jobber i Syria gjennom Syria Røde Halvmåne og den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC). Syria Røde Halvmåne er i dag den største humanitære aktøren i Syria og opererer gjennom et nettverk av frivillige med tilstedeværelse i alle 14 distrikter i Syria, på tvers av frontlinjene i konflikten.
faktisk.no skrev en rapport i 27.10 2017, på bakgrunn av at jeg påsto at bistandsorganisasjoner ikke har kontroll på hvem som er sluttmottakeren av norske bistandspenger, presiserer de nettopp at Røde Kors ikke omtales av meg som en organisasjon som kun opererer i områder kontrollert av terrorgrupper.
Påstanden i «The Herland Report» retter seg ikke mot Røde kors, siden de jobber i Syria i samråd med Assad-regjeringen. Thomassen mener de andre organisasjonene bør gjøre som Røde Kors, og forholde seg til regjeringen og ikke til de hun kaller «terrorister».
I artikkelen Hva gjør Norsk Folkehjelp i Hasaka i mai i år skriver vi om Syrias Røde Halvmåne og Røde Kors arbeid i Syria. Innholdet i artikkelen er ikke til å misforstås.
Jo, og det er folk på bakken i Hasaka, men Norsk Folkehjelp vil ikke samarbeide med dem. Syrias Røde Halvmåne er i Hasaka og ALLE andre steder i Syria. Og, de er selv på bakken. De sitter ikke og styrer arbeidet fra et annet land eller gir penger til tilfeldige partnere som støtter «revolusjonen» som er grunnpilaren til Norsk Folkehjelp og den norske regjeringens nærvær i Syria.
Syrias Røde halvmåne ble etablert i 1942 og ble medlem av ICRC i 1946. De er en del av det internasjonale ICRC og samarbeider med blant annet Norges Røde Kors.
Norsk Folkehjelp
Fra Norsk Folkehjelp fikk jeg dette svaret på spørsmålene jeg stilte i Morgenbladet.
Det er flere påstander i innlegget hennes i Morgenbladet 8. januar vi ikke kan la stå uimotsagt. Innlegget bærer preg av at programmet Thomassen deltok i, var organisert av den syriske regjeringen.
Skjønnmaling av Assads regime er oppsiktsvekkende, og i enda større grad påstanden om at de vestlige sanksjonene er hovedårsaken til at folk flykter.
Sanksjonene mot regimet er et av virkemidlene verdenssamfunnet har til rådighet. Paradokset med bruk av sanksjoner er at de noen ganger også rammer sivilbefolkningen. Sanksjonene er imidlertid ikke årsaken til det syriske folkets lidelser.
Utenriksdepartementet
Jeg tok opp det samme temaet med UD etter besøket mitt i Syria i 2015 og 02.05.2016 fikk jeg følgende svar fra UD:
<Henvendelse vedrørende Syria. Det vises til din epost av 18. februar 2016 vedrørende din reise til Syria i fjor høst og dine synspunkter på situasjonen i Syria. Vi tar synspunktene til etterretning>
Bistandsindustrien er ikke for amatører
Flyktninghjelpen 12.3.2019
Støtten til syrere i myndighetskontrollerte områder må styrkes
Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland, opptrådde i Harasta i Øst-Ghouta i oktober 2018. Rett etter han skiftet hatt fra å være FNs koordinator for den syriske sivilbefolkningen og 7 år etter han som leder av Human Rights Watch i 2012, spådde at Assad hadde «holdt sin siste nyttårstale», ber nå Egeland i 2019, om økt nødhjelp til områder kontrollert av syriske myndigheter, for å møte de store behovene.
Carsten Hansen i Flyktninghjelpen uttaler at to tredeler av de som trenger humanitær hjelp i Syria bor nå i myndighetskontrollerte områder. Tross det har en rekke giverland vist liten vilje til å øke støtten til nødhjelpsoperasjoner ledet fra Damaskus.
– Videre: Mennesker rammet av krig og fordrivelser har lik rett på nødhjelp, uavhengig av om de oppholder seg i myndighetskontrollerte områder eller områder kontrollert av væpnede grupper. Dette burde heller ikke ha noe å si for giverlandene. Dette var nok ment som en bønn til konferansen om Syrias framtid i regi av EU og FN som ble avholdt i Brussel i mars 2019.
“Supporting the future of Syria and the region – Brussels III conference, 12-14/03/2019”
Til denne viktige konferansen om Syrias framtid var 57 land invitert. Syria var ikke blant disse… I tillegg var 20 internasjonale organisasjoner invitert.
Hvem kontrollerer områdene norske bistandsorganisasjoner opererer i?
På hvilket grunnlag kan vi hevde at norske bistandsorganisasjoner kun opererer i områder kontrollert av terrorgrupper?
La oss ta for oss hva norske bistandsorganisasjoner opplyser og rapporterer selv om hvor i Syria de opererer og deretter la oss se på hvilke terrorgrupper som har kontroll i disse områdene. Det er mange grupper, mange navn, men de alle er Al-Qaida affilierte og står på alle lands terrorlister.
Områder som har vært/ er kontrollert av terrorgrupper: Idlib, Hasaka, Øst-Aleppo, Daraa, Raqqa, Deir Ezoor, Douma, Øst-Ghouta, Qunaitra, Rural- Damaskus, Rural Aleppo, Hama, Homs
Områder den syriske staten har hatt kontroll over gjennom krigen: Damaskus, Latakia, Tartous, Vest-Aleppo, Sweida. Her bor 95% av den syriske befolkningen, blant dem millioner av internt fordrevne flyktninger
Områder norske bistandsorganisasjoner har operert i eller fortsatt opererer i og hvilke terrorgrupper som har hatt eller fortsatt har kontroll over disse områdene:
Norsk Folkehjelp
Øst-Aleppo: Al-Nusra, Al-Zinki, White Helmets
Hasaka: IS, SDF og USA
Idlib: Al-Qaida/FSA, HTS, White Helmets
Aleppo regionon: Al-Nusra/Al-Qaida- grupper
Rural Damaskus: Jaish al-Fath
Afrin: FSA/IS/SDF
Qamishli: SDF/FSA/
NORWAC
Raqqa: IS & USA
Deir Ezoor: IS
Idlib: Al-Qaida/HTS/FSA/ White Helmets
Øst-Aleppo: Al-Nusra/Al-Zinki/White Helmets
Hasaka: IS/SDF & USA
Redd Barna
Øst-Ghouta: Jaish al-Islam/White Helmets
Idlib: Al-Qaida/HTS/FSA/White Helmets
Aleppo-regionon: Al-Nusra/Al -Qaida- grupper
Hasaka: IS/SDF & USA
Øst-Aleppo: Al-Nusra/Al-Zinki/White Helmets
Douma: Jaish al-Islam/White Helmets
Kirkens Nødhjelp
Daraa: IS/FSA
Hasaka: SDF/IS & USA
Rural Damaskus: Jaish al-Fath
Latakia, Hama, Tartous, Homs I samarbeid med lokale kirker
CARE:
Qunaitra: IS/White Helmets
Idlib: Al-Qaida/HTS/FSA/White Helmets
Flyktninghjelpen
Når det gjelder Flyktninghjelpen er det vanskelig å vurdere hva de gjør i egenskap av en norsk NGO med tilskudd fra UD og hva de gjør i samarbeid med FN og andre. I rapport fra Flyktninghjelpen vedlagt faktisk.no er mye sladdet, men det er å lese Rural Damaskus (Jaish al- Islam og Hasaka (SDF/IS/USA).
Leger Uten Grenser:
Øst-Aleppo: Al-Nusra/White Helmets
Hasaka: IS/SDF & USA
Idllib: Al-Qaida/HTS/FSA/White Helmets
Aleppo-provinsen: Al-Qaida-affilierte grupper
Øst-Ghouta: Jaish al-Islam/White Helmets
Douma: Jaish al-Islam/White Helmets
I tillegg er det en rekke andre land i disse områdene, samt lokale NGOer de norske bistandsorganisasjoner samarbeider med
Røde Kors
Alle 14 fylkene/ over hele Syria i samarbeid med Syrias Røde Halvmåne
(kilder: faktisk.no, NGOenes hjemmesider og svar fra NGOene til meg)
Kart over hvor NORWAC, LEGER UTEN GRENSER, NORSKE FOLKEHJELP OG RØDE KORS DRIVER BISTAND I SYRIA
Straffbart å yte støtte til terrorgrupper
Både de norske og alle de vestlige bistandsorganisasjonene står nå overfor samme problem. De har levd av giverlandenes utenrikspolitikk i Syria.Alt var lov, bare ikke å samarbeide med «Assad-regimet». Denne kontrakten med den norske regjeringen er fulgt til punkt og prikke. Nå er det slutt. NGOer oppholder seg ulovlige i Syria, har gitt bistand til terrorister, har unnlatt å gi bistand til millioner av sivilbefolkningen, har ikke registret bistandsorganisasjonene hos syriske myndigheter i Damaskus. NGOene vil selv bli rammet av sanksjonene, de vil bli rammet av at donorlandene ikke vil gjenoppbygge Syria så lenge Assad sitter ved makten. De vil også bli rammet av USAID om de samarbeider med «terrorstaten» Syria. Det er også straffbart etter norske terrorlover å gi økonomisk og annen materiell til terrorgrupper. (Straffeloven § 135. Terrorfinansiering)
Sannheten kan være vond når man er blitt forledet til å tro at norsk bistandspolitikk er en hjørnestein i vår identitet
Sannheten er at norske regjeringer har løyet til oss. Det har også norske bistandsorganisasjoner. De har også løyet om hva de 10 milliarder kroner de har stjålet fra lommene våre har gått til i Syria. De har løyet for oss om hva oppdraget deres var i Syria.
Andre artikler av Eva Thomassen på steigan.no, se her.
