oss 100 kroner!
Av Eva Bartlett.
Jeg har tidligere skrevet om hva sivile fra Ghouta fortalte vedrørende udokumenterte påstander om kjemiske angrep begått av den syriske hæren. Men de snakket også om forbrytelser begått av terrorister og White Helmet sin rolle i dette. Selv om de blir omtalt som «opprørere» av hovedstrømsmedia, kjemper den salafistiske terroristgruppen Jaysh al-Islam verken for frihet eller menneskerettigheter i Syria. Det gjør heller ikke de andre terroristgruppene som tidligere regjerte i Øst-Ghouta.
Det var Jaysh al-Islam som stengte syriske sivile i bur og brukte dem som menneskelig skjold mot mulig bombing, og Jaysh al-Islam var blant terrorist-grupperingene som fyrte av missiler og bombekastere mot sivile i Damaskus, og drepte over 10 000.
De, Faylaq al-Rahman, og de andre terrorist-fraksjonene som okkuperte området, regjerte med terror, halshogget menn og kvinner og lot folket sulte.
Jaysh al-Islam styrte et helvete: Sulting og avretting med sverd
Da jeg besøkte Øst-Ghouta og Horjilleh-senteret for fordrevne mennesker sør for Damaskus – de fleste fra Ghouta – spurte jeg om hvordan de levde under styre av Jaysh al-Islam og de andre, blant annet om hvorfor de hadde sultet. Svaret var, som jeg og andre hadde hørt i Øst-Aleppo, Madaya, og al-Waer, at terroristene stjal hjelpesendinger og kontrollerte all maten. De solgte maten til skyhøye priser som vanlig mennesker ikke hadde råd til.
Sabah al-Mushref snakket om hvordan terroristene i Hammouriyeh og Zamalka fullstendig neglisjerte barna, og hvordan hennes egne barn lette etter rester blant terroristenes søppel som hadde rikelig med mat.
« Jeg bodde i Zamalka, barna mine var nesten døde av sult, min datters hud var blitt gul, hun var underernært», sa Sabah. Jeg tok henne med til et medisinsk senter men de sa at det ikke var noen medisin å få. Jeg sa at min datter var døende og spurte hva jeg skulle gjøre. De fortalte meg at dette senteret bare var for innbyggerne i Douma. Jeg gikk til representanten for Zamalka, og tryglet han; «Hver så snill å gi meg noe til barna, de sulter, de har ikke spist på to dager.» Han sa: «Det som er her er bare for de fra Zamalka, du er fra Marj al-Sultan. Du får gå til din representant. Det er ikke noe hjelp til deg her.»
Da jeg snakket med Sabah var hun sammen med tre andre mennesker fra Øst-Ghouta området. Vitnesbyrdene rant ut av dem, det ene verre enn det andre ettersom grusomhetene de hadde gjennomlevd ble satt ord på.
Mahmoud Souliman Khaled, 28, fra Douma snakket om tida i fengsel og torturen han ble utsatt for av Jaysh al-Islam.
«De stoppet meg om natten, jeg var på vei for å hente noe. De mistenkte at jeg jobbet for regimet og at jeg bistod hæren. De tok meg med til al-Taoubah-fengselet hvor de torturerte meg. De bandt meg til en stol og ga meg elektrisk støt i hendene eller tærne. De festet ledninger til tærne mine og den andre enden til omformeren og ga meg elektrisk støt. De ville holde på til jeg innrømmet noe. Jeg tilstod ingenting, fordi jeg ikke hadde noe å tilstå. De torturerte meg i to dager. De de gjorde har gjort meg veldig nærsynt, det føltes som om det kom strøm ut av øynene mine».
Khaled fortalte om en henrettelse han ble vitne til i Douma.
«De kom i en lastebil med en 23 mm (anti-fly) maskinpistol og blåste av han hodet. Deretter anklaget de den syriske hæren for å ha drept han. «Et mobilbilde viste en hodeløs mann som satt i en stol, uten spor av bombarderingen. Jaysh al-Islam blåste hodet av han fordi han solgte mat billig fordi de ønsket å opprettholde høye priser. Ved å sørge for at folk forble fattige ble de tvunget til å grave tunneler eller delta i kampene.»
I Kafr Batna den 2. mai i år var det gatene travle av normalt liv og opprydding, og elektrisitetsarbeidere gjenopprettet strømtilførsel til byen. Utenfor en butikk som selger kebab, snakket Mou’taz Al-Aghdar om at han ble fengslet av Jaysh al-Islam i 15 dager for å selge ris.
«De konfiskerte varene våre og fengslet oss. Ingen fikk lov til å jobbe med mindre det var under kontroll.»
Han snakket om henrettelser med sverd og om forsvunnede barn og voksne, noen kom tilbake og hadde fått fjernet organer.
«Vi bor i en liten by, folk begynte å snakke: ett barn ble kidnappet der, ett annet der…. Noen mennesker ble kidnappet og organer fjernet. Et barn ble begravet, han ble funnet død i en låve dekket av halm. Han var bundet og ble dekket med halm mens han fortsatt var i live. Vi visste ikke hvem som gjorde det».
Andre sivile fra Ghouta har også snakket om organ-tyveri.
Videre møtte jeg Mohammad Shakr som pekte mot rundkjøringen ved Kafr Batna-hjørnet og fortalte om terroristenes henrettelser der.
«De bragt folk hit og henrettet dem, noen ganger med sverd, andre ganger med skytevåpen. Det var helt normalt for dem. Nå – etter at den syriske hæren kom hit – kan folk bevege seg fritt rundt. Før det var det ingen å se på veien.».
I en iskrem-sjappe på hjørnet, fortalte Abdallah Darbou at han også hadde sett slike henrettelser. Han snakket også om protester. «Flere ganger demonstrerte vi mot terroristene fordi de sultet, fordi de tok livet av oss. Noen ganger skjøt de mot oss under demonstrasjonene. De ødela oss, de ødela oss virkelig. Den syriske hæren gjorde ikke dette mot oss, da de kom inn distribuerte de brød til oss. Før det så vi bare bilder av brød.»
Da jeg vandret rundt i Douma den 29. april møtte jeg Yahya Mohammed Hamo, som solgte appelsiner fra en kjerre. Da jeg spurte han om hvordan livet hadde vært under Jaysh al-Islam svarte han; sult, sult og sult. Hvis de har en religion, forbannet være den. Religion får dem ikke til å sulte deg.
Menn ved en frukt- og grønnsaksbod, som hadde svart med et rungende «nei» da jeg spurte om påstandene om kjemiske angrep, fortalte også om hjelpen som ble sendt til Douma. En eldre mann, som overdrev for å fremheve poenget om at det hadde vært nok mat i Douma, sa at maten kunne ha vart i 5 år, men at terroristene hadde tatt maten fra dem.
Jeg spurte om landbruksområdene jeg hadde sett da jeg kom inn til Douma. Svaret var at Jaysh al-Islam hadde kontroll over alt, jordbruksarealene og husdyra. En ungdom fortalte at før terroristene forlot Douma med bussene skjøt de alle dyrene. Mennene snakket om henrettelser, og gjorde en halskutting-gestus. En yngre mann beskrev et annet mord, da bøddelen puttet en pistol i noens munn og trakk av.
«Terrorisme, de er terrorisme i ordets rette forstand», sa bodeier, Toufik Zahra.
White Helmets – ikke akkurat velmenende – jobbet med terrorister.
«Sivilforsvaret var bare for terroristgruppene, bare for dem, for Jaysh Al-Islam». Dette ble gjentatt av Mahmoud Mahmoud al-Hammouri, som jobber i en butikk nede i gaten: «De hvite hjelmene kalles sivilforsvaret. De var angivelig for sivile, men det var motsatt, de var for Jaysh al-Islam».
I Kafr Batna sa kebab-leverandør Mou’taz Al-Aghdar at «Jaysh al-Islam pleide å angripe oss iført hvit hjelm en dag, og lot hjelmen ligge den neste». Den unge mannen i iskrem-sjappa, Abdallah, sa at han ikke visste noe om White Helmets fordi han og andre sivile ikke fikk lov til å nærme seg dem.
Det i seg selv er merkelig, med tanke på at deres antatte fokus skulle være å hjelpe sivilbefolkningen, gitt at White Helmets hadde sentre i Douma, Zamalka og Saqba.
White Helmets senter i Saqba var mindre enn 500 meter fra Kafr Batna. Det er også verdt å merke seg at bare 200 meter nede i gata fra senteret er en bygning hvor Faylaq al-Rahman produserte store mengder missiler og bombekastere.
Marwan Qreisheh på Horjilleh-senteret hadde mye å si om White Helmets.
«De første sivilforsvars-medlemmene som kom til Ghouta for tre eller fire år siden kom fra fremmede land, de var ikke arabere og de snakket ikke arabisk. De var terroristenes forsvar, de bedrev terror. De hadde masse penger og brukte dem til å tiltrekke seg folk som kunne bli med i sivilforsvaret. Når White Helmets dro avgårde, pleide terroristene å dra sammen med dem, og åpnet veiene for dem. Da de ankom det stedet de ønsket å arrangere et angrep, kastet de 10 røykbomber som forårsaket masse røyk, og man kunne ikke se noen ting. De skjøt folk og etter at røyken lettet begynte de å filme. Det var ikke mulig å si et ord fordi da ville du bli drept, de ville ha tømt pistolen sin i deg umiddelbart. Hvis noen fikk kuttet av en blodåre i armen, amputerte de umiddelbart, og såret ble sydd sammen mens de filmet. Hvis noen fikk skuddskader i beinet, glassbiter eller noe annet, var akuttbehandlingen amputasjon».
Qreishehs påstander om amputasjon ble gjentatt av Hanadi Shakr, fra Saqba, som jobbet i ett år som sykepleier inntil hennes mann, som sluttet seg til Jaysh al-Islam, tvang henne til å slutte.
«Hver gang det var et litt alvorlig tilfelle, sa de at vi måtte amputere. De sa at det var mangel på medisinske forsyninger så amputasjon var det beste alternativet. De behandlet ikke folk. Selv de som bare hadde trengt en mindre operasjon fikk amputasjon».
Påstander om mangel på medisinsk utstyr viste seg å være falske, som i Øst-Aleppo. På et underjordisk sykehus i Saqba så jeg et rom fullt av medisiner og stjålet medisinsk utstyr. Syriske journalister har dokumentert slike lagre andre steder i Øst-Ghouta. I følge Hanadi Shakr: «Alt av medisin- og matforsyninger som ble bragt inn, forsvant bare. De ville selge alt og ta pengene. Alt gikk til lederne for terrorist-fraksjonene.»
Når Øst-Ghouta ble frigjort var hovedstrømsmediene travelt opptatt med å produsere falske rapporter om massakrer, akkurat som de gjorde da Aleppo ble frigjort. De produserer historier som stammer fra tilhengere av terrorist-fraksjonene. Disse klandrer alltid den syriske regjeringen for sulten, og framfor alt hvitvasker de forbrytelsene og terroren begått av ekstremistiske grupper som okkuperte Øst-Ghouta.
I virkeligheten hadde de sivile i Ghouta mye de skulle ha sagt om sine fangevokteres forbrytelser, og også om lettelsen ved å bli befridd av den syriske hæren. Men media er ikke interessert i dette. De historiene passer ikke inn i deres regime-endring narrativer.
Denne artikkelen av Eva Bartlett publiserer vi med hennes samtykke. Den er oversatt til norsk av Anki Ødegaard. Artikkelen er også publisert i blant annet RT.
