Av Frode Bygdnes.
Fiskeriministeren åpnet sitt møte med oppdrettsnæringa i Svolvær den 27.mai med å si at næringa sjøl ikke var skyld i laksedøden. Dagen etter kom havforskningsinstituttet med erklæring om at oppdrettsanleggene sjøl ikke kunne være årsak til oppblomstringa av gift-algen. Deres begrunnelse var at tettheten av fisk i anleggene og tettheten av anlegg ikke var spesielt stor her. Dette ligner på en renvaskingskampanje. En kampanje som skal forsvare fiskeriministerens tiltak om å gi oppdretterne rett til å ha enda større tetthet i merdene for å kompensere tapene. Fiskeriministeren tar ikke naturen på alvor. Nå er oppdrettspolitikken på ville veger, og Havforskningsinstituttet avslører seg. Forskninga er ikke lenger en nøytral part, men tar imot bestillingsmeldinger fra fiskeriministeren.
På et lite område i Sør-Troms og nordre Nordland er det drept 7,7 millioner laks, og et ukjent antall laks er blitt evakuert. Dette fordeles på bare 10 anlegg. Dette er en tetthet som overgår kyllingfarmene. En trenger ikke å være forsker for å se at våre terskelfjorder blir overgjødsla av fôr og avføring fra denne virksomheta. Havforskningsinstituttet er ikke troverdig, i beste fall er det skrivebordsutregninger, ikke lokalkunnskap. Deres faglige uttalelser er også bort snakk i saken. Det har ikke vært uvær på flere uker i området og vannet er ikke blitt varmt enda. Det er ikke så lenge siden mattilsynet sa i fra at grensen for antall fisk i området var nådd. Hun fikk munnkurv.
Konsekvensene med 13.000 tonn død laks er et klart vitnesbyrd om at åpne anlegg er uforsvarlig dyrevelferd og at området Midt- og Sør-Troms er mettet med anlegg nå. Det er ikke lenger bærekraftig virksomhet. Våre fjorder tåler ikke denne tettheten med fisk og den forurensning som følger med oppdrettsnæringa. 17 nye anlegg ble etablert her i perioden 2013 – 2015. Nå er det mer enn 77 lokaliteter her. Likevel er målsettinga 2 nye lokaliteter pr. år. Vi skal altså ha 100 oppdrettsanlegg innen år 2030. Det er regjeringas mål for å femdoble lakseproduksjonen. Da forstår en at Havforskningsinstituttet er blitt bedt om å bagatellisere skadene av vårens laksedød.
NIVA laget et kart over vannregionene i 2017. Kildefordeling av nitrogen til havet utgjorde i dette området omtrent 25 % fra naturen sin side. Fra befolkninga, jordbruket og industrien var det knapt registrerbart. Så den absolutte største produsenten av nitrogen var akvakulturen. Denne andelen var størst i Midt- og Sør-Troms sammenlignet med resten av landet. Dette mener Havforskningsinstituttet ikke har betydning? Utslipp av næringssaltene fosfor og nitrogen har økt med akvakulturen. Det har vært en fordobling av menneskeskapt utslipp siden siste algeangrep. I mai 2019 er dette den mest nærliggende forklaringa for oppblomstringa av gift-algene uansett hva Havforskningsinstituttet sier.
Ei næring med 68 milliarder kroner i eksport i 2018, den nest største næringa etter olje, må kontrolleres, også for politisk samrøre. Lobbyistene i næringa går gjerne til toppen. Vi så det da fiskeriminister Per Sandberg ga sin private e-postadresse til sine kontakter i næringa. At den korrespondansen havna i Sverige til en navnebror, var avslørende. Men Sandberg sto også for å diktere forskninga. Forskninga skulle bare se på vekstmuligheter og positive virkninger av oppdrett. Dagens fiskeriminister Nesvik var kommer fra Sølvtrans, et selskap som lever av oppdrettsnæringa. Han er mer oppdrettsminister enn fiskeriminister.
Det var ikke noe bedre da Arbeiderpartiet hadde fiskeriministeren. Lisbeth Berg-Hansen ble hentet inn fra Fiskeri-Havbruksnæringens Landsforening til fiskeriminister fra 2009 til 2013. Hennes familie er sammen med Sinkaberg-familien medeiere i sjømatselskapet SinkabergHansen. Fiskeriministerne over lang tid har vært oppdrettsnæringas store beskyttere, og forskninga har fått klare direktiver. En ansvarlig minister ville ha krevd lukkede anlegg nå.
Frode Bygdnes.