Norges hemmelige krig i Afghanistan – og hva den viser

Da USA innførte en topphemmelig og revolusjonerende måte å føre krig på i Afghanistan, var Norge med fra starten, skriver NRK i en større avsløring av USAs og Norges hemmelige krigføring i Afghanistan.

NRK har fått tilgang til nye hemmelige dokumenter fra Edward Snowden. De viser at samarbeidet mellom Norge og NSA om kommunikasjonsdata i Afghanistan har vart siden februar 2008. Det begynte altså under den rødgrønne regjeringa til Jens Stoltenberg.

NRKs avsløring i samarbeid med The Intercept er et godt stykke journalistisk arbeid av en type som vi ser så altfor lite av i Norge. Det avsløringene viser er at Norge har deltatt helt sentralt i en ny måte å føre krig på der enrome mengder metadata brukes til å spore opp og drepe helt konkrete personer. Metoden bruker Google-teknologi til å samle sammen enorme mengder data og analysere dem. Systemet kan håndtere data fra over 100 millioner telefonsamtaler hver dag, skriver NRK. Det er ikke selve innholdet i telefonsamtalene og datakommunikasjonen som er viktig. Det man først og fremst er ute etter er hvem som snakker sammen – og hvor de befinner seg.

De som styrer systemet kan taste inn et navn, et telefonnummer eller en epostadresse og så umiddelbart få vite hvor den personen befinner seg. Mobiltelefoner kan spores sjøl om de er slått av.

I utgangspunktet betraktet ikke amerikanerne de norsk etterretningsfolkene som noe annet enn «en hyggelig gjeng som var flinke til å lage grillselskaper», men nettop derfor ble de «perfekte forsøkskaniner». Og raskt ble norsk etterretning helt sentralt i en krig som ble mer og mer parsonorientert, der dataene ble brukt til å jage og drepe helt bestemte personer. Det ble operert med rene dødslister over folk som skulle drepes. De norske bidragene var viktige for å utvikle dette systemet. Og Norge havnet dermed i den nest innerste sirkelen av USAs militære partnere.

Norge medansvarlig

Kristian Berg Harpviken ved Institutt for fredsforskning (PRIO) sier til NRK at:

– Det som skjedde var det mange kalte en industrialisering av krigføringen. Man brukte spesialoperasjoner – særlig raid om natten – for enten å drepe eller arrestere Taliban-kommandanter. Det skjedde i en enorm skala. Man fikk etterretningsinformasjonen mye raskere. Ulempen var at dette hadde store konsekvenser for sivilbefolkningen.

– Det gikk mange sivile liv. Man hadde delvis upresis etterretning. Det raske omløpet gjorde at man fikk dårligere tid til å kvalitetssikre denne etterretningen. Og det enorme volumet av aksjoner gjorde at antallet sivile skader også ble større, sier han.
Harpviken sier at Norge må ta ansvaret for det de er med på i Afghanistan.
– Det er ingen tvil om at Norge var en fullverdig deltaker i dette etterretningssamarbeidet. Vi kjøpte hele pakka. Da må vi stå ansvarlig for helheten i krigføringen, sier han.

Både den nåværende regjeringa og den forrige nekter som vanlig å ta ansvar for konsekvensene av sine handlinger, men det er ingen tvil om at Norge har et slikt ansvar.

Nyttige idioter for USA

I og med dette og krigen mot Libya er Norge blitt en svært nyttig idiot for USA. Den rødgrønne regjeringa viste USA at Norge er villig til å delta helt sentralt i praktisk talt enhver krig USA måtte ønske å føre. Og regjeringa Solberg har fulgt det samme sporet. I Syria er Norge en av de økonomiske hovedsponsorene til terroristenes infrastruktur. Norge har via NGOer gitt dem 10 milliarder kroner. Det bringer oss opp i samme klasse som Saudi-Arabia og Qatar. Og i nordområdene er Norge blitt en framskutt bastion for USAs atom strategi. Et slikt land er vi blitt. De fremste vi kan takke er Jens Stoltenberg og Erna Solberg.

Det systemet for menneskejakt som USA og Norge har utviklet kan naturligvis brukes hvor som helst i verden, og The Intercept viser da også at det er i bruk på grensa mot Mexico. Og det kan like gjerne bli brukt i Europa – og i Norge for den del. Systemet setter ingen grenser.

Og sjøl om systemet er svært avanasert, er det ingen garamti for at det ikke rammer uskyldige, for det har det i høyeste grad gjort i Afghanistan.

Taper krigen likevel

NRK peker på at USA-koalisjonen har klart å redusere sine egne tap ved hjelp av dette systemet og å øke Talibans tap. Men det som ikke blir nevnt er at USA-koalisjonen taper krigen likevel. Taliban har i dag større kontroll over områder i landet enn noen gang siden krigen begynte.

I over sytten år har USA ført krig mot Taliban, og i sin kvartalsrapport til Kongressen i USA i 2018 kan generalinspektøren «for gjenoppbygging av Afghanistan» som han kalles, fortelle USAs politikere at «Taliban nå kontrollerer et større territorium enn noen gang siden 2001». Dette skriver CNN.  Selve rapporten er tilgjengelig her.

Den afghanske regjeringa kontrollerer nå 55,5 prosent av territoriet, det laveste siden generalinspektøren begynte sine rapporter. I 2015 kontrollerte den 72 prosent av landområdet. Verdens største militærmakt har altså ikke lykkes med å slå ned Taliban på tross av så stor og langvarig militærinnsats. Tvert om går det fram at Taliban bare styrker seg. Det kan den nye USA-kommandanten i Afghanistan, general Scott Miller, bevitne. Han opplevde at etterretningssjefen i Kandahan-provinsen ble skutt ned og drept bare noen meter unna seg på et møte som angivelig hadde «maksimal sikkerhet».

De sivile tapene i Afghanistan øker også og har i 2018 vært høyere enn på svært lenge. Den afghanske hæren klarer ikke å rekruttere nok soldater til å holde stillingen og korrupsjonen i landet gjør at store ressurser forsvinner ut i det tomme intet.

Eksperter i USA har lenge vært klar over at USA taper krigen i Afghanistan, skriver Business Insider.  Utenriksminister Mike Pompeo påstår imidlertid at USA har en strategi som virker. Han må være blant de ytterst få som tror på dette, og alle tall og fakta taler mot ham. USA har for tida 15.000 soldater i Afghanistan, og det er en kjent sak at den svake afghanske regjeringa ville falle dersom ikke disse troppene sto der. Disse styrkene klarer ikke en gang å garantere sikkerheten i hovedstaden Kabul. Graeme Smith, som er en politisk analytiker som har vært basert ved FN-stasjonen i Kabul, skriver at 2018 vil bli det dødeligste året i Afghanistan-krigen til nå.

Norge har deltatt med styrker i Afghanistan siden 2001. For tida har Forsvaret rundt 60 personer i landet. Ti norske er drept under disse operasjonene. Den norske deltakelsen i Afghanistan-krigen er meningsløs, og det er tragisk at norske soldater skal ofre livet i en kolonikrig som dette.

Det er sagt at det beste USA kunne gjøre er å erklære seier og trekke seg ut. I så fall bør de skynde seg før nederlaget blir altfor åpenbart.

Taliban er en islamistisk bevegelse med en reaksjonær ideologi. De ble skapt av den pakistanske etterretningstjenesten ISI som et ledd i kampen mot den sovjetiske innflytelsen i Afghanistan. USA bisto i dette arbeidet sammen med Saudi-Arabia.

For USA har krigen i Afghanistan naturligvis aldri handlet om ideologi. Den har handlet om kontrollen over Sentral-Asia og er en del av det som er kalt Det nye store spillet. Opprinnelig var det en kamp mellom USA og Sovjetunionen. I dag er det i økende grad en kamp mellom USA og Kina. Kina er allerede på vei inn i Afghanistan og ser landet som et viktig ledd i den strategien vi har kalt «silkeveibeltet», eller offisielt Bridge and Road Initiative (BRI). Det handler om mineraler, vannkraft og strategiske transportkorridorer. Afghanistan er allerede observatør i Shanghai Cooperation Organisation (SCO) og deltar på møtene der.

I dag er dette blitt en hovedbekymring for strategene i USA. Hvis de gir opp en tapt krig, rykker Kina inn. Og hvis de fortsetter krigen blir tapene større – og til slutt rykker Kina inn likevel.