Hva skjer i Syriakrigen?

0
Det syriske luftforsvaret skal ha skutt ned mange israelske missiler, hevder myndighetene i Syria. Foto: Sana

Krigen mot Syria har pågått i over åtte år og fortsatt er det ikke mulig å si når den vil ta slutt. USA-koalisjonen har åpenbart tapt, men nekter å gi seg. Donald Trump, som har sagt at USA skal trekke seg ut av Syria innen utgangen av april 2019 har også sagt det stikk motsatte. Det er tydelig at krigshaukene, Israel og Pentagon har fått viljen sin et langt stykke på vei.

Men en ny utvikling er at en stor amerikansk militærkonvoi forlot landsbyen Ayn Issa nord for Raqqa 12. april 2019 med kurs for Irak.

Omtrent samtidig rettet det russiske flyvåpenet harde angrep mot gjenværende IS-bastioner nær Deir Ezzor ved Eufrat. 13. april angrep også det russiske flyvåpenet terroristbaser i Idlib i det nordvestlige Syria. Det er det hardeste angrepet deres på Idlib på et år. Samtidig har den syriske hæren startet å trene med de nyeste russiske våpnene de har blitt utstyrt med. Kan dette være forvatsler om et kommende angrep for å frigjøre Idlib?

Som vi har meldt tidligere har Irak og Syria bestemt seg for å forene sine krefter i kamp mot terroristene. Nå har de åpnet den strategiske grenseposten i Qa’im. Dette er for å styrke samhandelen og varetransporten over grensa.

Israel på sin side, gir seg ikke. Så seint som 13. april 2019 rettet Israel nye flyangrep mot mål i Syria. Etter å ha sikret seg gjenvalg er det lite som hindrer Netanyahu i å fortsette sin aggresjonspolitikk mot naboolandet. Det syriske luftforsvaret skal ha skutt ned mange av Israels missiler ifølge det syriske nyhetsbyrået Sana.

Vestlige land gjør sitt ytterste for å hindre at flyktningene vender tilbake til Syria. Det handler naturligvis om å fortsette politikken med å lemleste landet mest mulig. Menneskene er den viktigste ressursen i ethvert land. Men likevel går prosessen med hjemvendibg klart framover.

Du trenger den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her for å være med på å styrke den, eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

Forrige artikkelGule vester #Acte XXII: stor demonstrasjon i Toulouse
Neste artikkelJohn Pilger fordømmer arrestasjonen av Julian Assange
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).