USAs kampanje mot Venezuela møter internasjonal motbør

0
Her fra et møte mellom Maduro og EU-ambassadørene der 18. januar 2019 der de diskuterte videre samarbeid mellom EU og Venezuela. Offisielt foto.

USAs utenriksminister Mike Pompeo hermer George W. Bush og har gitt verden sin versjon av parolen «enten er dere med oss eller så er dere mot oss». Og USA har samlet «verdenssamfunnet» sitt til noe som er ment å bli en ny «allianse av de villige».

Men dette går ikke så smertefritt som det var tenkt. Perus utenriksminister Nestor Popolizio sier på vegne av den såkalte Lima-gruppa som støtter kuppforsøket til Juan Guaidó at de ikke er villige til å støtte noen militær intervensjon i Venezuela.

Spanias utenriksminister Josep Borrell sier at Spania er kategorisk mot enhver slik handling i Venezuela. Også Spania har støttet Guaidó, men er altså klar motstander av krig mot Venezuela.

Avisa El Païs i Uruguay skriver at EUs utenriksrepresentant Federica Mogherini har ringt til Uruguays president Tabare Vasquez og sagt til ham at det er helt klart at EU ikke vil ha den tilstrekkelige støtten blant sine medlemsland til å godkjenne Juan Guaidó som interimspresident i Venezuela. Som meldt tidligere stiller ikke Italia seg bak kravet om at Maduro må gå.

Alexis Tsipras, den svært USA-vennlige lederen av Syriza-regjeringa i Hellas sier at Hellas ikke ønsker at Venezuela skal bli et nytt Libya og opprettholder sin støtte til president Maduro.

New Zealand vil ikke følge Australia i anerkjennelsen av Guaidó, men opprettholder sin støtte til president Maduro. I Vatikanet har paven bedt om at det søkes en fredelig løsning på konflikten i Venezuela og Vatikanets ambassadør til Venezuela var til stede under innsettelsen av Nicolás Maduro som president.

Maduro har nylig holdt en tale på TV der han henvendte seg direkte til folket i USA og sa at han er en stor beundrer av USAs historie og:

USA er et stort land og mye større enn Donald Trump. Jeg ber om respekt for Venezuela og ber om deres støtte for å unngå en Vietnamkrig i Venezela.

Maduro har opplagt skjønt at det ikke er mye krigsentusiasme blant velgerne i USA. Vanlige folk i USA har sine egne problemer å stri med og foretrekker at skattepengene blir brukt til å løse hjemlige problemer framfor å føre uendelige kriger. Det var også en grunn for mange til å stemme Trump, fordi han lovte å gjøre slutt på politikken med regimeskifter i andre land.

Selv main stream media, som vanligvis kaster seg inn i kampanjer for enhver ny imperialistisk krig, viser liten entusiasme for en krig mot Venezuela. The Washington Post kaller det for «et farlig spill». The Atlantic skriver at det ikke er noe grunnlag for krig mot Venezuela. «Folket ønsker det ikke, Kongressen vil ikke godkjenne den, så hvorfor sier Trump-administrasjonen at det er en mulighet?»

Vær med på å styrke den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

Forrige artikkelMike Pompeo: Alle land må velge side
Neste artikkel«Fake News»: Hvordan internett skal temmes
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).