oss 100 kroner!
Av Øyvind Andresen.
Porno vist på skole-iPadene for 8-åringer i Bærum
En rekke bekymrede foreldre har meldt fra til Asker og Bærum Budstikke om at 8-åringer er blitt eksponert for porno fordi skole – iPadene ikke har installert nettfiltre mot uønska innhold. Dessverre er dette bare et tegn på at digitaliseringa i barnehage og skole kan få store negative konsekvenser og er ute av kontroll. Og hvorfor er ikke Bærum kommune i stand til å beklage hendelsen?
Budstikka skriver 6. desember:
En bærumspappa opplevde nylig at hans åtteårige datter kom hjem fra skolen og oppførte seg annerledes enn vanlig.
Hun virket distré og ute av seg. Det tok tid å få ut av henne hva som hadde skjedd.
– Til slutt begynte hun å gråte og fortalte at hun hadde «sett noe». Det var tydelig at hun følte en slags skam, forteller pappaen. En medelev skal ha vist henne grov porno på skole-iPaden.
– Jeg er ble fysisk uvel, sint, redd og lei meg. At jeg skulle behøve å ta en inngående prat med datteren min om pornografi i den alderen, hadde jeg aldri trodd. Enda verre er det at jeg må være urolig for at det kan gjentas, sier faren.
Psykologer reagerer
Psykologspesialist Lene Granly ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress sier til Budstikka at det er de voksnes ansvar at digitale verktøy sikres mot innhold som barn ikke bør se.
– For et barn kan det oppleves som svært skremmende, sjokkerende og ekkelt å bli eksponert for pornografi. En del av det som er lett tilgjengelig på nettet er grov, voldelig, pervers porno som det kan være direkte skadelig for barn å se. De kan få posttraumatiske stressreaksjoner, spesielt etter situasjoner hvor de har opplevd liten kontroll, sier Granly. En advokat peker på at dette kan være lovstridig.
Bærum kommunen vil knapt nok beklage. Skolesjefen i Bærum, Siv Herikstad, påstår at kommunen jobber kontinuerlig for å sikre iPadene. Til Budstikka sier hun:
– Vi lever i en digital verden. Noe av det viktigste vi kan gjøre, er å lære barna å bli trygge når de bruker internett, både hjemme og på skolen. Nettvett, digital dannelse og digitale ferdigheter er et svært viktig tiltak, og er en del av det samfunnsoppdraget skolen har i henhold til opplæringsloven og læreplanen. I tillegg til å lære barna nettvett, har kommunen et ansvar for at nettbrettene er så sikre som mulig. Dette er et ansvar vi tar på stort alvor og som vi kontinuerlig jobber med.
– Det advokaten her tar opp er et nasjonalt anliggende, digitalisering har vært en del av læreplanene siden 2006, svarer Mona Sæverud Higraff i kommunens kommunikasjonsavdeling på vegne av skolesjefen som henviser til Utdanningsdirektoratet.
Skolebyråkratene har lært seg den digital nytalen uten annen begrunnelse enn henvisning til Kunnskapsløftet som likestilte digitale ferdigheter med skriving, lesing, regning og muntlige ferdigheter. Så kan de toe sine hender; porno for småbarn er tydeligvis en del av framskrittets pris. Hva kan vi vente neste gang?
Et eksperiment med barn med uante konsekvenser
Bærum kommune har vært den kommunene i landet som har vært ivrigst på å tvangsdigitalisere småbarns hverdag – i barnehage og småskole. Det nytter ikke at fagfolk og foreldre protesterer: barna blir utsatt for et eksperiment som kan få uante konsekvenser.
Åtteåringens far sier han er sjokkert over det han opplever som manglende kontroll i kommunen. – Det er helt utrolig at man gjør et paradigmeskifte uten en god risikoanalyse.
«Digital natives» er et begrep som ble introdusert av databransjen for å overbevise foreldre og politikere om at det var nødvendig å fostre opp ungene med digitale duppeditter for å unngå at de ble akterutseilt. Nå er «digital natives» i ferd med å bli voksne.
I 2007 kom de første iPhonene på markedet, og flere og flere ungdommer og barn brukte smarttelefon ble mer og mer vanlig fra 2010. I 2016 hadde 87% av 9 til 11-åringene smarttelefon.
Det er fra denne perioden at det blir registrert en negativ utvikling i psykisk helse for norske ungdommer. Ungdata-undersøkelser viser at tenåringer er mindre fysisk sammen med venner, de sitter mer aleine hjemme, og stadig flere oppgir å ha følt ensomhet. Særlig unge jenter oppgir også å slite med mer med depressive symptomer og dårlig selvbilde.
Det er også skremmende å tenke på den økte spillavhengigheten, særlig blant unge gutter.
I nesten to tiår er det pusha digitale løsninger inn i barnehager og klasserommene uten å ta hensyn til de pedagogiske og psykologiske forutsetningene og aktuell forskning. Det er politikerne, skolebyråkrater og databransjen som har lagt premissene for dette.
Mange lærere, psykologer og forskere har advart mot denne utviklinga – for døve ører. Den tyske hjerneforskeren og psykoanalytiker Manfred Spitzer skreiv allerede i 2012 standardverket «Digital demens. Alt om hvordan digitale medier skader deg og barna dine», seinere har vitenskapsjournalist Bjørn Vassnes fulgt opp tråden i sin bok «Homo digitalis» i 2015.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Øyvind Andresen.
