USA krever at Kina trekker tilbake missiler – antakelig forgjeves

0
USAs forsvarsminister Jim Mattis advarer Kina, men oppnår antakelig ingenting. Til høyre et kinesiske marinefartøy av typen Huangshan. Shutterstock.

USAs forsvarsminister Jim «Mad Dog» Mattis har krevd at Kina skal demontere sine missilsystemer på de omstridte Spratley-øyene i Sørkinahavet.

I uttalelsen heter det at USA «oppfordrer Kina til å trekke tilbake sine missilsystemer fra de omstridte Spratley-øyene» og sa at USA vil «fortsatt seile, fly og operere over alt der internasjonal lov tillater det».

Asia Times oppfatter dette som en skarp advarsel, og slik er det nok også ment. Men det er liten grunn til å tro at Kina vil rette seg etter den.

Kina har tvert om bedt USA om å holde seg unna og holde sine fly og militære fartøyer borte fra disse øyene. I september 2018 oppsto det en farlig episode i området da et kinesisk og et amerikansk fartøy holdt på å kollidere nær et av disse omstridte skjærene.

Siden Kina neppe vil bøye seg, må USA velge mellom å trappe opp eller å innse at trusler ikke virker. I en rapport til Kongressen i USA sier en kommisjon som er satt til å vurdere forholdene mellom USA og Kina at man regner med at Kinas marine vil bli en global styrke innen 2025.

Rapporten sier også at Kina i dag er i stand til å utfordre USAs operasjoner på bakken, i lufta, på sjøen og innen it-systemer innenfor det som kalles den andre kjeden av øyer i Sørkinahavet. Kina utfordrer dermed USA langvarige hegemoni og overherredømme i denne regionen. Innen 2035 mener Kongresskommisjonen at Kina vil være i stand til å møte USAs operasjoner i hele regionen Indokina-Stillehavet.

Og det er dette som egentlig er USAs bekymring. Man er ikke så opptatt av de omstridte øyene i Sørkinahavet at man ønsker å risikere en krig om dem, men man frykter og tror at Kina om ikke mange år kan komme til å frata USA ikke bare det økonomiske, men også det militære hegemoniet. Pentagon har tidligere uttrykt at «vinduet begynner å bli lukket fra 2025» når det gjelder USAs muligheter til å føre en krig mot Kina uten sjøl å tape mest.

 

 

 

Forrige artikkelFNs nye migrasjonstraktat er en skandale
Neste artikkel«Hvis kommunen var drevet som en bedrift…»
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).