Taliban står sterkere i Afghanistan enn noen gang siden 2001

0
Afghanske og norske styrker på oppdrag i Almar distrikt i Faryab-provinsen, Afghanistan / Forsvaret

USAs lengste krig noen gang er krigen i Afghanistan. Den har pågått siden 2001 da USA gikk til angrep på landet etter 11. september, en aksjon Afghanistan ikke hadde hatt noen ting med å gjøre.

I over sytten år har altså USA ført krig mot Taliban, og i sin kvartalsrapport til Kongressen i USA kan generalinspektøren «for gjenoppbygging av Afghanistan» som han kalles, fortelle USAs politikere at «Taliban nå kontrollerer et større territorium enn noen gang siden 2001». Dette skriver CNN.  Selve rapporten er tilgjengelig her.

Dette kartet fra USAs generalinspektør viser hvor henholdsvis regjeringa i Afghanistan og Taliban har mer eller mindre kontroll.

Den afghanske regjeringa kontrollerer nå 55,5 prosent av territoriet, det laveste siden generalinspektøren begynte sine rapporter. I 2015 kontrollerte den 72 prosent av landområdet. Verdens største militærmakt har altså ikke lykkes med å slå ned Taliban på tross av så stor og langvarig militærinnsats. Tvert om går det fram at Taliban bare styrker seg. Det kan den nye USA-kommandanten i Afghanistan, general Scott Miller, bevitne. Han opplevde at etterretningssjefen i Kandahan-provinsen ble skutt ned og drept bare noen meter unna seg på et møte som angivelig hadde «maksimal sikkerhet».

Dette kartet fra USAs generalinspektør viser hvor det har vært kamphandlinger i Afghanistan siste år.

De sivile tapene i Afghanistan øker også og har i 2018 vært høyere enn på svært lenge. Den afghanske hæren klarer ikke å rekruttere nok soldater til å holde stillingen og korrupsjonen i landet gjør at store ressurser forsvinner ut i det tomme intet.

Eksperter i USA har lenge vært klar over at USA taper krigen i Afghanistan, skriver Business InsiderUtenriksminister Mike Pompeo påstår imidlertid at USA har en strategi som virker. Han må være blant de ytterst få som tror på dette, og alle tall og fakta taler mot ham. USA har for tida 15.000 soldater i Afghanistan, og det er en kjent sak at den svake afghanske regjeringa ville falle dersom ikke disse troppene sto der. Disse styrkene klarer ikke en gang å garantere sikkerheten i hovedstaden Kabul. Graeme Smith, som er en politisk analytiker som har vært basert ved FN-stasjonen i Kabul, skriver at 2018 vil bli det dødeligste året i Afghanistan-krigen til nå.

Norge har deltatt med styrker i Afghanistan siden 2001. For tida har Forsvaret rundt 60 personer i landet. Ti norske er drept under disse operasjonene. Den norske deltakelsen i Afghanistan-krigen er meningsløs, og det er tragisk at norske soldater skal ofre livet i en kolonikrig som dette.

Det er sagt at det beste USA kunne gjøre er å erklære seier og trekke seg ut. I så fall bør de skynde seg før nederlaget blir altfor åpenbart.

Taliban er en islamistisk bevegelse med en reaksjonær ideologi. De ble skapt av den pakistanske etterretningstjenesten ISI som et ledd i kampen mot den sovjetiske innflytelsen i Afghanistan. USA bisto i dette arbeidet sammen med Saudi-Arabia.

For USA har krigen i Afghanistan naturligvis aldri handlet om ideologi. Den har handlet om kontrollen over Sentral-Asia og er en del av det som er kalt Det nye store spillet. Opprinnelig var det en kamp mellom USA og Sovjetunionen. I dag er det i økende grad en kamp mellom USA og Kina. Kina er allerede på vei inn i Afghanistan og ser landet som et viktig ledd i den strategien vi har kalt «silkeveibeltet», eller offisielt Bridge and Road Initiative (BRI). Det handler om mineraler, vannkraft og strategiske transportkorridorer. Afghanistan er allerede observatør i Shanghai Cooperation Organisation (SCO) og deltar på møtene der.

I dag er dette blitt en hovedbekymring for strategene i USA. Hvis de gir opp en tapt krig, rykker Kina inn. Og hvis de fortsetter krigen blir tapene større – og til slutt rykker Kina inn likevel.

 

Bli med å bygge en motkraft til main stream media. Klikk her.

Forrige artikkelIsrael betalte månedslønn og ga våpen til jihadister i Syria
Neste artikkelIsraels flyvåpen til Ukraina for å trene mot russiske S-300
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).