Italia bøyer seg ikke for EUs ultimatum

0

Italias regjering holder fast ved planene om å øke underskuddet på statsbudsjettet med 2,4 prosent for å stimulere økonomien i landet. Dette har ført til skarpe reaksjoner fra Brussel som vil tvinge Italia til å senke underskuddet. Kommisjonen har forkastet Italias statsbudsjett og forlangt at det skal lages et nytt. Dette er i seg sjøl en nokså enestående begivenhet i EUs historie og sier noe om begrensningene i det nasjonale sjølstyret i medlemslandene. Kommisjonen har gitt Italia frist til 13 november 2018 for å levere et nytt budsjett. Kommisjonen sier at Italias budsjettavvik et «uten sidestykke». Hvis Italia ikke bøyer seg for EUs ultimatum kan det bli snakk om å ilegge landet bøter.

Men Italias populistiske regjering, som består av partiene Lega og Femstjernersbevegelsen, nekter å bøye seg for EUs diktat.

– EUs linje er et program for nasjonalt sjølmord

Den forrige regjeringa i Italia hadde forpliktet seg overfor EU til et underskudd på bare 0,8 prosent. Hvis landet hadde fulgt den kursen ville det ha ført til en veldig brutal nedskjæring, sier landets finansminister Giovanni Tria. Det sier også en del om den politiske situasjonen at det var den sosialdemokratiske regjeringa til Partito Democratico som ga et løfte om en brutal nedskjæringspolitikk, mens det er et høyreparti som Lega som går inn for en slags keynesiansk stimuleringspolitikk.

Tria går videre og sier at den nedskjæringspolitikken som PD hadde lovt ville være «et nasjonalt sjølmord», skriver avisa Il fatto quotidiano.

Italia er det landet i EU som har dårligst vekst, og dette brukes både av EU og av Italia som et argument. EU sier at med så dårlig vekst kan dere ikke kjøre et slikt underskudd, mens Italia sier at nettopp fordi vi har så lav vekst må vi ha underskudd for å stimulere til vekst.

– Vi snakker bare med edru folk

Kommisjonens president, Jean-Claude Juncker, har også truet Italia og har sagt at landet kan ende opp som Hellas. Til det svarer sjefen for Lega, Matteo Salvini, med klar henvisning til Juckers drikkevaner, at «jeg vil bare snakke med edru folk om dette.»

Salvini sa også at «EU har ødelagt Italia». Det har han langt på vei rett i. Italia hadde mange fordeler av EU-medlemskapet helt til innføringa av euroen, men siden da har landet økonomisk sett ligget i stabilt sideleie og vært overkjørt av Tyskland. Euroen har vært en ulykke for landet og har gjort det umulig å føre en politikk for sjølstendig økonomisk utvikling. Men heller ikke Lega er villig til å ta kampen mot euroen nå.

Et svekket og splittet EU

Det er et svekket EU som forsøker å sette Italia på plass. Da kommisjonen tvang Hellas i kne og satte landet under administrasjon, var Angela Merkel fortsatt den sterke lederen av et politiske samlet Tyskland, og den virkelige sjefen i EU. I dag er hun på vei ut, har en svak regjering og storkoalisjonen har ikke lenger noe flertall av tyskerne bak seg. Frankrikes Emmanuel Macron er så upopulær at han bare kan sammenliknes med forgjengerens François Hollande. Han er forbigått av Marine Le Pen  på meningsmålingene og framstår ikke som noen som vil kunne tvinge Italia til noe som helst. Foran valgene til Europaparlamentet i 2019 er det populistpartiene og EU-kritikerne som seiler opp som de store utfordrerne. Dette gir Italia en god del å spille på overfor kommisjonen, og det vet både Salvini og Femstjernerbevegelsens Luigi Di Maio svært godt.

 

Forrige artikkelMot Dag-konferansen 2019
Neste artikkelTrump svært fornærmet over Macrons uttalelser
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).