Faktisk.no er blitt Facebook-sensor

Faktisk.no inngår partnerskap med Facebook. Kontroll og sensur av verdens viktigste sosiale medium får dermed en norsk avlegger. En liten redaksjon kan bli overdommer over politiske ytringer og meninger, under dekke av å bekjempe «falske nyheter».

Faktisk.no har siden lanseringen i juli 2017 vært «en uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge», i følge egen omtale. Nettstedet er imidlertid eid av VG, Dagbladet, NRK, TV2, Amedia og Polaris Media, altså i praksis de største og mektigste medieaktørene i Norge.

I det som fremstår som «en gladsak» kan faktisk.no fortelle at selskapet nå har inngått partnerskap med Facebook. Det betyr at faktisk.no får tilgang til «interessante verktøy og funksjoner som også gir mulighet for økonomisk støtte». Til gjengjeld for det som sikkert er en økonomisk lukrativ avtale skal redaksjonen, på vegne av Facebook, «identifisere og korrigere uriktige påstander» som spres av brukerne.

3,5 millioner nordmenn, 83 % av alle over 18 år, har en profil på Facebook. I praksis har altså landets viktigste mediekanal – Facebook – ansatt norske kontrollører, med rett til å sensurere innlegg som postes og deles. Alt selvsagt gjort i beste hensikt: Å bekjempe «falske nyheter». Mer om dette begrepet senere.

Hvordan virker Facebook-sensuren?

Det såkalte «verktøyet» som faktisk.no nå får tilgang til «gir en oversikt over innhold som deles mye på offentlige sider og i offentlige grupper. Verktøyet gikk ikke oversikt over innhold som er delt privat. Verktøyet gjør det mulig å legge inn lenker til faktasjekker som er publisert hos Faktisk.no, og rangere Facebook-innholdet som er faktasjekket etter Facebooks egen skala.»

Det du deler fra din private profil vil altså ikke bli sjekket, men artikler som legges ut på Facebook-grupper eller Facebook-sider, f.eks. opprettet av en uavhengig mediekanal, er i søkelyset for faktisk.no sine sensorer.

I følge Facebook vil faktisk.no jobbe etter disse retningslinjene:

For hvert innholdselement som blir vurdert skal faktasjekkeren stille spørsmålet: «Hvor sannferdig er dette innholdselementet? Gi din vurdering nedenfor.» Det er 8 vurderingsalternativer:

1. Falskt
2. Blanding (av sannferdig og feilaktig, eller den primære påstanden er villedende eller mangelfull)
3. Sant
4. Ikke kvalifisert (kan ikke verifiseres)
5. Satire
6. Mening
7. Spøkgenerator (nettsteder som lar brukere lage egne falske nyheter for å dele dem på sosiale medier)
8. Ikke vurdert (standardstatus før faktasjekk)

Hvis innhold får vurderingen «falskt» eller «blanding» blir distribusjonen redusert. Innholdet vises lenger ned i nyhetsoppdateringen, sammen med relaterte artikler fra faktasjekkere. Hvis folk forsøker å dele innholdet, blir de varslet om rapporteringen. De varsles også hvis innhold som de har delt tidligere, har blitt vurdert av en faktasjekker.

Effekt av sensuren

Sensuren vil altså gjøre at en artikkel, der faktisk.no mener at de primære påstandene i innholdet har faktafeil, får langt færre lesere. Om noen deler denne påstått falske artikkelen vil det dukke opp «en innholdsadvarsel» fra redaksjonen.

Men kampen for sannheten stopper ikke der. Sider og domener som deler og gjentatte ganger publiserer innhold som er vurdert som «falskt», vil få redusert distribusjonen i takt med at antallet overtredelser øker. Muligheten for inntektsgenerering og annonsering fjernes etter gjentatte overtredelser.

Ved teknisk å hindre spredning av «falske nyheter», og fjerne inntektsmuligheten, vil slike nyhetskilder kunne oppleve en sakte død.

«Falske nyheter» – et problematisk begrep

Ingen liker å bli lurt. «Falske nyheter» er absolutt noe som alle sannhetssøkere vil bekjempe. Ingen er tjent med at regelrett løgn spres som en sannhet på sosiale medier. Når verdens mektigste mann er en patologisk løgner, høres dette ut som et godt grep. Men er det så enkelt? Nei, det viser seg at dette er høyst problematisk.

Facebook-sensuren fungerer slett ikke som en form for «kritisk journalistikk», der makten blir etterprøvd. Vi kan forvente at Facebook lar løgn og bedrag fra myndigheter få fritt utløp og fri distribusjon også i fortsettelsen. De løgnaktige påstandene fra USA og NATO-hold, og fra den til enhver tid sittende norske regjeringen, som legitimerte krigføring i f.eks. Jugoslavia, Afghanistan, Irak og Libya, vil ikke bli berørt av en slik sensur.

Derimot kan vi regne med at regimekritikere får vanskeligere tider fremover.

Sensur av venstre-, sosialistiske- og antikrigsnettsteder

Tidligere i år fikk mange venstreorienterte nettsider et plutselig fall i antall besøkende. Dette skjedde etter at Google gjorde en endring i sine søkealgoritmer, søkealgoritmer som foretaket hevdet var rettet inn mot å fremme «autoritative» nyhetskilder. Dette førte til en betydelig nedgang i søketrafikken til venstreorienterte- , sosialistiske- og antikrignettsteder. På kort tid falt f.eks. viderehenvisninger til World Socialist Web Site (wsws.org) fra Google med nesten 70 %.

Dette er eksempel på sensur i internettets tidsalder, og fungerer i praksis som en politisk svartelisting.

Nå opererer Facebook som sensurinstans på liknende måte. I august ble hundrevis av brukerkontoer og sider fjernet, mange som motsatte seg USAs, Saudi-Arabias og Israels forbrytelser i Midtøsten, under påskudd av at de var resultat av Irans og Russlands «påvirkningskampanjer». Mark Zuckerberg sa til journalister at noen av kontoene som ble fjernet kom fra «et sett av mennesker som den amerikanske regjeringen og andre har koblet til Russland».

Slik kan den amerikanske staten brennmerke enhver som opponerer mot USAs utenrikspolitikk som en agent for Russland. Washington Post har omtalt et internt rangeringssystem i Facebook, som klassifiserer «brukernes troverdighet på en skala fra null til 1». De som merkes «upålitelige» vil tilsynelatende være utsatt for sletting.

Facebook er alliert med makten

17. mai kunngjorde Facebook at de hadde inngått partnerskap med «Atlantic Council» . Dette er en tenketank med fritt leide til Det Hvite Hus, og som har deltatt i alle amerikanske politiske og militære forbrytelser de siste 50 årene. «The Atlantic Council of the United States» ble grunnlagt i 1961 som tenketank og anti-kommunistisk PR-organisasjon.

Facebooks direktør for global politikk og regjeringskontakt begrunnet partnerskapet med at det var nødvendig «for å forhindre at vår tjenesteplattform blir misbrukt under valg». Facebook skal jobbe tett med «Atlantic Councils Digital Forensic Research Lab» (DFRL) «for å skaffe Facebook sanntidsinnblikk og oppdateringer om nye trusler og desinformasjonskampanjer fra hele verden.» Atlantic Councils DFRL er bemannet av «desinformasjon»-spesialister og tidligere amerikanske etterretningsteknologer.

Dette er samme miljøet som i flere tiår har dekket over CIA-sponset undergraving, drap og politisk manipulering i alle verdenshjørner.

Etter et tips fra «Atlantic Council» stengte Facebook den offisielle event-siden for den anti-fascistiske demonstrasjonen i Washington, på årsdagen for fjorårets nynazistiske oppmarsj i Charlottesville.

Faktisk.no – uavhengige eller ikke?

Med en slik oppdragsgiver, hvor «uavhengige» kan faktisk.no påberope seg å være i fortsettelsen?

Det gjenstår å se om faktisk.no vil utøve politisk sensur slik den har blitt praktisert i USA det siste året. Men skal de følge kriteriene utarbeidet av Facebook er det en fare for at en liten redaksjon i Oslo kan gjøre seg til overdommer over politiske ytringer og meninger, under dekke av å bekjempe «falske nyheter».

Kilder:

«Faktisk.no blir faktasjekkpartner med Facebook», faktisk.no 07.10.18, «Nå kan nordmenn få varsel om de sprer falske nyheter på Facebook», journalisten.no 07.10.18, «Ekstern faktasjekking på Facebook», facebook.com, «Facebook eskalerer sensur av venstreorienterte, antikrigorganisasjoner», wsws.org 23.08.18, «Facebooks partnerskap med Atlantic Council”, wsws.org 09.09.18, «Det amerikanske militærets visjon for statssensur», wsws.org 05.10.18