Den hektiske jakten på sjeldne jordarter

2

De kalles sjeldne jordarter, og det er samlebetegnelsen på 17 ulike grunnstoffer som er svært viktige for moderne teknologi. Begrepet sjeldne jordarter er litt pussig, for ikke er de veldig sjeldne og ikke er de jordarter, men metaller.

De brukes til komponenter i elbilbatterier, mobiltelefoner, flatskjermer, harddisker, kameraer, presisjonsvåpen, industrimagneter, vindturbiner, solcellepaneler og annen høyteknologi.

Det betyr at den som har kontroll over disse mineralene, har også sikret seg en sterk posisjon i moderne industriproduksjon. Inntil 2011 sto Kina for 97 prosent av verdensproduksjonen. Men de sjeldne jordartene finnes mange steder i verden og kappløpet om disse ressursene er i gang for alvor. Det er prosjekter i gang i Australia, Brasil, Canada, Russland, Vietnam, Malaysia, Sør-Afrika, Tanzania og USA. Bresmeltinga på Grønland har gjort mineralene tilgjengelige også der. Der ønsker kinesiske selskaper å investere i gruvedrift, noe USA og Danmark er svært negative til.

Mineralene finnes også i Norge. Fensfeltet i Telemark kan være Europas største forekomst. Men som alltid er det ikke bare forekomsten som teller, men hvor konsentrert den er og hvor mye investeringer som skal til for å få dem fram.

Det er funnet forekomster av de sjeldne jordartene på havbunnen i Stillehavet nær områder der det er vulkansk aktivitet.

Bilprodusentene kan ganske enkelte ikke lage moderne biler hvis de ikke har tilgang på sjeldne jordarter. Det har fått et selskap som japanske Toyota til å sikre seg gruverettigheter i Vietnam. Kinesiske og amerikanske selskaper kjemper om gruverettigheter i Den demokratiske republikken Congo. I nabolandet Burundi er tyske ThyssenKrupp inne og ønsker å bygge et stort produksjonsanlegg. Franske selskaper driver den samme jakten i de game koloniene i Vest-Afrika.

Pentagon har stilt som strategisk oppgave å sikre at militærindustrien har tilstrekkelig tilgang på de livsviktige mineralene.

Kinas sterke posisjon i produksjon og salg av sjeldne jordarter gir landet et sterkt kort i handelskrigen med USA, noe som gjør at USA søker frenetisk etter alternative kilder.

Sjeldne jordarter er helt avgjørende for å utvikle nyteknologi – og moderne våpensystemer. Nord-Korea har masser av dem.

Verdens avhengighet av de sjeldne jordartene kommer bare til å øke når det skal bygges enorme mengder vindturbiner, solstrømanlegg, batterier, datamaskiner og så videre. Det betyr at kampen om disse mineralene også vil tetne seg til ytterligere og høyst sannsynlig vil føre til militære konflikter, statskupp og andre former for hardhendt maktpolitikk. Og det hele vil sannsynligvis, som vanlig, kamufleres bak edle hensikter.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Etter hva jeg har kommet til å forstå, så er grunnen til at de foretrekker å utvinne denslags så langt vekk fra hjemmet som mulig, er at de griser så forskrekkelig under utvinningen. Så de gjør det for å¨slippe å rydde.
    Slik skaper de eksternaliteter.

  2. Den globale storkapitalen NWO vil ha eierskap til alle landressurser i verden. De vil ha eierskap til vann, dyrkbar jord, energi, metaller og mineraler og infrastruktur. Med eierskap og kontroll over USA/NATOs krigsmaskin og vestlig presse og media kan de selge sine imperialistiske kriger som forsvarskriger og frigjøringskriger mot tyranner, men det dreier seg alltid om å erobre landressurser og markeder.

    Metodene er feks når et land ikke vil selge sine goder til USA til priser og mengder som USA ønsker, eller ikke tillater at NWO eide multinasjonale selskaper får kjøpe ressursene, utropes regjeringen til tyranner og despoter, og USA støtter et “opprør” til en USA vennlig regjering er innsatt, eller USA går til angrep selv.

    Eller at NWO kontrollerte IMF eller Verdensbanken gir enorme lån til en svak nasjon som den ikke kan tilbakebetale, og tar landets aktiva som betaling, noe de har gjort med stor suksess i Latin-Amerika, Asia og Afrika. Kongo og Mosambik er gode eksempler.

    Bolivia har en av verdens største forekomster av litium, en av de viktigste metallene i elbil batterier. Bolivia kan derfor bli offer for USA hvis USA vil ta kontrollen over dette, et amerikansk selskap har allerede tatt kontrollen over mye av vannressursene i Bolivia. Bolivia har erklært seg uavhengig av IMF og Verdensbanken, til den erkekonservative tenketanken Heritage Foundation store ergrelse, som antyder at Bolivia trenger et regimeskifte…

    Nasjonaliseringpolitikken til Morales som gjør Bolivias naturressurser til folkets eiendom går mot den globale storkapitalen. Vi kan ikke forvente at vestlig presse og media kommer feks Bolivia til unnsetning hvis USA vil ha kontroll over landets ressurser, vi må bare håpe at Bolivia kan holde USA unna og at selskapene som utvinner ressursene forblir statseide og kommer folket til gode.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere