Den hektiske jakten på sjeldne jordarter

0

De kalles sjeldne jordarter, og det er samlebetegnelsen på 17 ulike grunnstoffer som er svært viktige for moderne teknologi. Begrepet sjeldne jordarter er litt pussig, for ikke er de veldig sjeldne og ikke er de jordarter, men metaller.

De brukes til komponenter i elbilbatterier, mobiltelefoner, flatskjermer, harddisker, kameraer, presisjonsvåpen, industrimagneter, vindturbiner, solcellepaneler og annen høyteknologi.

Det betyr at den som har kontroll over disse mineralene, har også sikret seg en sterk posisjon i moderne industriproduksjon. Inntil 2011 sto Kina for 97 prosent av verdensproduksjonen. Men de sjeldne jordartene finnes mange steder i verden og kappløpet om disse ressursene er i gang for alvor. Det er prosjekter i gang i Australia, Brasil, Canada, Russland, Vietnam, Malaysia, Sør-Afrika, Tanzania og USA. Bresmeltinga på Grønland har gjort mineralene tilgjengelige også der. Der ønsker kinesiske selskaper å investere i gruvedrift, noe USA og Danmark er svært negative til.

Mineralene finnes også i Norge. Fensfeltet i Telemark kan være Europas største forekomst. Men som alltid er det ikke bare forekomsten som teller, men hvor konsentrert den er og hvor mye investeringer som skal til for å få dem fram.

Det er funnet forekomster av de sjeldne jordartene på havbunnen i Stillehavet nær områder der det er vulkansk aktivitet.

Bilprodusentene kan ganske enkelte ikke lage moderne biler hvis de ikke har tilgang på sjeldne jordarter. Det har fått et selskap som japanske Toyota til å sikre seg gruverettigheter i Vietnam. Kinesiske og amerikanske selskaper kjemper om gruverettigheter i Den demokratiske republikken Congo. I nabolandet Burundi er tyske ThyssenKrupp inne og ønsker å bygge et stort produksjonsanlegg. Franske selskaper driver den samme jakten i de game koloniene i Vest-Afrika.

Pentagon har stilt som strategisk oppgave å sikre at militærindustrien har tilstrekkelig tilgang på de livsviktige mineralene.

Kinas sterke posisjon i produksjon og salg av sjeldne jordarter gir landet et sterkt kort i handelskrigen med USA, noe som gjør at USA søker frenetisk etter alternative kilder.

Sjeldne jordarter er helt avgjørende for å utvikle nyteknologi – og moderne våpensystemer. Nord-Korea har masser av dem.

Verdens avhengighet av de sjeldne jordartene kommer bare til å øke når det skal bygges enorme mengder vindturbiner, solstrømanlegg, batterier, datamaskiner og så videre. Det betyr at kampen om disse mineralene også vil tetne seg til ytterligere og høyst sannsynlig vil føre til militære konflikter, statskupp og andre former for hardhendt maktpolitikk. Og det hele vil sannsynligvis, som vanlig, kamufleres bak edle hensikter.

Forrige artikkelSlik bante den liberale eliten i Brasil veien for høyreekstremisten Bolsonaro
Neste artikkelUSAs visepresident med truende tale mot Kina
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).