Når en ordbokdefinisjon blir «hatprat»

0
Reklameboard i Liverpool som ble tatt ned fordi den angivelig var "transfobisk".

Er det mulig for en ordboksdefinisjon å bli «hatprat»? I dagens Storbritannia, ja. Under Labours konferanse i Liverpool fikk bloggeren Kellie-Jay Keen-Minsmull hengt opp en slik definisjon på en reklameboard til 700 £. Teksten var: ‘woman/noun/adult human female’.

Plakaten var hengt opp i forbindelse med en debatt som handlet om mangel på likestilling mellom menn og kvinner når det gjelder lønn. Men man kan vel anta at bloggeren hadde et sideblikk til den nokså merkelige debatten over i øyriket som har å gjøre med «kjønn og gender». Der har menn lov til å definere seg som kvinner, bare ved å fylle ut et skjema, og dermed ha tilgang til alle rom og situasjoner som er forbeholdt kvinner.

Den utløste i hvert fall et raseri fra en viss Adrian Harrop, en lege som også kaller seg «aktivist». Han gikk til angrep på reklameselskapet som eier plakattavla og beskyldte dem for å «spre transfobisk hatprat». Selskapet kapitulerte og sørget for å fjerne den påstått krenkende plakaten øyeblikkelig!

Vi er altså kommet til det punktet der det å definere ordet «kvinne» er blitt hatprat. En filosofistudent i Durham ble avsatt som redaktør av instituttavisa etter å ha tvitret at «kvinner har ikke penis».

Dette bråket kommer etter at regjeringa i Storbritannia har bedt om innbyggernes kommentarer til sine endringer av Gender Recognition Act.

Det er naturligvis LGBT-aktivister som på denne måten prøver å ta språket som gissel. Det absurde er at samfunnet, institusjoner og bedrifter lar dem gjøre det. Språket skal tømmes for mening til det ikke blir mulig å kommunisere, og vitenskapene skal undergraves til det bare er idioti igjen. Bare så det er sagt: En kvinne med penis er en mann.

Det er åpenbart at Storbritannia igjen trenger en forfatter av Jonathan Swifts format, som kan sette slike debatter i sitt rette perspektiv. I Gullivers reiser skriver han om Gullivers besøk i landet Lagado. Der har kongen investert store summer for å bygge Academy of Projectors. Der skulle det forskes for å løses Lagados store problemer. Men Gulliver oppdaget at de forsket på ting som å føre menneskelig avføring tilbake til opprinnelsen, altså som mat, å trekke solstråler ut av agurker eller å lære barn matematikk gjennom å fôre dem med kjeks påført «hjernekrem».

Men en slik moderne versjon av Jonathan Swift ville nok blitt forbudt av myndighetene i dagens Lagado.

___________________________________________________
Dersom du vil støtte steigan.no kan du bruke betalingsløsningen vår: https://betaling.steigan.no/
En annen mulighet er å overføre til donasjonskontoen vår via nettbank: 9001 30 89050
Du kan også vippse til: 116916

Tusen takk!

Forrige artikkelEtter år med krig åpner skolene i Øst-Ghouta igjen
Neste artikkelDansk forsker permanent utestengt fra Facebook
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).