Kina vil bygge silkevei til Grønland

0
Nuuk på Grønland der planen er å bygge ut flyplassen til internasjonal standard. Foto: Shutterstock.

Det har oppstått en stor politisk strid på verdens største øy. Regjeringa på Grønland hadde forhandlet fram en avtale med Kina om at kinesiske selskaper skulle bygge tre flyplasser der. Dette falt svært dårlig i smak i USA, som har en strategisk flybase på Grønland og som syntes den kinesiske innflytelsen begynte å bli svært nærgående. USA la derfor press både på den grønlandske regjeringa og på den danske for å stoppe det kinesiske prosjektet.

Grønland har bare 60.000 innbyggere og de bor spredt i mange små lokalsamfunn. Det gjør at landet er svært avhengig av fly for vare- og persontransport. Regjeringa vil bygge tre nye flyplasser, henholdsvis i Nuuk, Ilulissat og Qaqortoq. Disse flyplassene vil også bli dimensjonert som internasjonale flyplasser for å fremme turistreiser fra Europa og Nord-Amerika.

Statsminister Kim Kielsen var i Beijing i 2017 og forhandlet fram en avtale med Communications Construction Co (CCCC) og Beijing Construction Engineering Group (BCEG) om en investering tilsvarende 595 millioner dollar.

USA er svært bekymret over dette, siden en så stor investering vil være en betydelig del av Grønlands økonomi og dermed gi Kina en potensielt stor innflytelse der, skriver Defense News.

Dermed dro Danmarks statsminister til Nuuk med tilbud om en dansk investering på 700 millioner danske kroner til flyplassprosjektet. Dette førte til regjeringskrise på Grønland fordi Partii Naleraq forlot regjeringa. Partiet vil ikke ha Danmark inn i dette prosjektet fordi det mener at det vil undergrave grønlandsk uavhengighet.

USA har sin Thule base i det inuittene kaller Umanaq helt nordvest på øya. Basen gir USA en sterk strategisk posisjon på nordkalotten, og USA frykter nå å blli utfordret av Kina i det USA ser på som sine hjemmetrakter.

Grønlandske politikere derimot har sett muligheten av å utnytte den kinesiske interessen for The Polar Silk Road til å styrke grønlandsk økonomi og uavhengighet av Danmark. Grønland har store mineralressurser, og kineserne gjør ingen hemmelighet av at de er interessert i dem også, men viseutenriksminister Kong Xuanyou forsikrer om at de arktiske land ikke behøver å frykte at Kina skal plyndre ressursene deres.

– Siden Kina ikke er et arktisk land, kommer vi ikke til å blande oss inn i anliggender som utelukkende tilhører arktiske land, sa viseutenriksminister Kong Xuanyou på en pressekonferanse i Beijing i januar 2018.

Forrige artikkelOm å forstå det vi ikke forstår – Systemtenkning del II
Neste artikkelUSAs ambassade i Georgia smugler frossent blod og virus for militære formål
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).