FN-rapport om matsikkerhet: Ett av ni mennesker i verden sulter

25

Av Patrick Martin.

Antallet sultne mennesker i verden fortsetter å øke og nådde 821 millioner i 2017 – eller én av ni mennesker i verden – ifølge rapporten «Tilstanden for matsikkerhet og ernæring i verden 2018», utgitt på tirsdag 11. september 2018 i Roma av FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), Verdens Helseorganisasjon, UNICEF og andre grupper.

Tallene er uhyrlige: 151 millioner barn under fem år – 22 prosent av verdens samlede antall barn under fem år – er «veksthemmet» av underernæring; hvert tiende barn i Asia har en kroppsvekt langt under det de burde ha gitt sine respektive høyder; hver tredje kvinne i fruktsommelig alder – et svimlende antall – lider av anemi, i vesentlig grad grunnet dårlig kosthold.

Rapportens forfattere advarer om «alarmerende tegn på økt matusikkerhet og høye nivå av ulike former for underernæring», men har ingen forslag til å løse den forverrende krisen, bortsett fra de fromme ønskene om at det må gjøres mer for å få slutt på militærkonflikter, inkludert borgerkriger – som er hovedårsaken til matusikkerhet – og motvirke klimaendringer, den nest viktigste årsaken.

De 821 millioner sultende menneskene i verden inkluderer anslagsvis 515 millioner i Asia, 256,5 millioner i Afrika, 39 millioner i Latin-Amerika og Karibia, og kanskje 20 millioner i resten av verden.

Det siste anførte tallet er utvilsomt alt for lite, siden det i stor grad aksepterer og legger til grunn påstander fra regjeringer i de avanserte kapitalistiske landene om at sult og underernæring ikke eksisterer der. Om man kunne oppdrive nøyaktige angivelser for antallet som lever på randen av sult i USA, Canada, Australia, New Zealand, Japan og Den europeiske union, ville trolig antallet for hele verden vippe over 1 milliard mennesker.

Disse tallene demonstrerer det kapitalistiske systemets fullstendige fallitt. Produktivkreftene – landarealer, maskiner, landbruksteknikk – er mer enn tilstrekkelige til å forsørge menneskeheten. Det er en mega-overflod av mat på planeten. Men de gigantiske store landbruksselskapenes profittjag og det reaksjonære nasjonalstat-systemet, som splitter menneskeheten med sine kunstige og helt utdaterte grenser, holder en milliard mennesker fra å kunne skaffe seg den maten de trenger som en minimumsbetingelse for et godt liv.

FN-rapporten fant at 2017 var det tredje året på rad med en økning i antallet personer som ikke får nok å spise. Tallet har økt med mer enn 38 millioner siden 2014, da det var 783,7 millioner. Alvorlig matusikkerhet – definert som en familie som går tom for mat og går minst én dag uten å spise – var i 2017 steget i alle områder av verden, unntatt Europa og Nord-Amerika.

De skarpeste økningene av underernæring var i Afrika og Sør-Amerika, så vel som i landet Jemen på den arabiske halvøya, som har vært herjet av krig og en blokade pålagt av Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater (UAE), med amerikansk støtte. Høye nivå av underernæring ble også registrert i Sør-Asia, men disse tallene var stort sett uendret fra 2016 til 2017.

FAO fant at sett over den lengre tidsrammen siden 2005, har antallet underernærte mennesker i Afrika økt med 60 millioner, mens antallet i Asia falt vesentlig.

Spesielt slående var endringen for Nord-Afrika – en gang en relativt velstående region – der antallet underernærnerte falt fra 9,7 millioner i år 2000 til 8,5 millioner i 2010, før det steg til 20 millioner i fjor. Tilsvarende steg tallet for underernærte i Vest-Asia/Midtøsten, fra 20,1 millioner i 2010 til 30,2 millioner i 2017.

Den samlede økningen over denne store regionen, som strekker seg fra Marokko til Iran, er mer enn 20 millioner mennesker på randen av hungersnød. Perioden sammenfaller med USA-NATO-angrepet på Libya, opprøret i Egypt og dets blodige undertrykking, de pågående krigene i Syria og Jemen, og etterdønningene av krigen i Irak.

FAOs 2017-rapport om matsikkerhet fokuserte i vesentlig grad på konsekvensen av disse krigene, så vel som de lignende konfliktene i Den demokratiske republikken Kongo, Sør-Sudan og Somalia. FAOs 2018-rapport fokuserer hovedsakelig på virkningen av den nest viktigste årsaken til sult i det tjueførste århundre, som er klimaendringer.

Ifølge rapporten underminerer «klimavariasjoner – ekstrem tørke og flom – allerede produksjonen av hvete, ris og mais i tropiske og sub-tropiske områder, og denne trenden forventes å forverres etter hvert som temperaturer øker og blir mer ekstreme».

Rapporten fortsetter: «Hungersnøden er betydelig verre i land med landbrukssystemer som er svært følsomme for svingninger i nedbør og temperatur og alvorlig tørke, og der levebrødet til en stor andel av befolkningen er avhengig av landbruk.»

Tørke, knyttet til de langsiktige endringene i værmønstre knyttet til klimaendringene, har skapt store problemer i fire forskjellige befolkningsentre: det sørlige Afrika, inkludert Sør-Afrika, enklavene Lesotho og Swaziland, Mosambik, Zimbabwe, Malawi og Madagaskar; Afrikas horn, inkludert Etiopia, Somalia, Kenya, Sør-Sudan og Uganda; Vest-Afrika, fra Mali til Senegal; og deler av det indiske subkontinentet, spesielt den sørlige Sindh-provinsen i Pakistan og naboregionene i India, som er tett befolket.

Kronisk underernæring har en særdeles skadelig effekt på barns helse, både på kort og lang sikt. 875.000 barn rammet av alvorlig underernæring døde i 2013, det siste året der tilgjengelige studier foreligger – 12,6 prosent av alle dødsfall for barn under fem år. Av disse var 516.000 relatert til kronisk underernæring, hovedsakelig dødsfall av sult og relaterte sykdommer.

Halvparten av alle barna rammet av kronisk underernæring lever i Sør-Asia, og landene med en utbredelse på 15 prosent eller mer er India og Sri Lanka. Med i denne kategorien er også Papua Ny Guinea, Jemen, og fire land i Øst-Afrika: Eritrea, Djibouti, Sør-Sudan og Sudan.

Det alle disse landene har til felles – selv om det ikke nevnes med et eneste ord i FN-rapporten – er at de alle er tidligere kolonier av verdens imperialistmakter, som fortsatt dominerer verdensøkonomien og utbytter «de mindre utviklede landenes» ressurser, enten gjennom direkte investeringer, lån eller krav om innstramminger håndhevet av Det internasjonale pengefondet (IMF).

Blant de mest utsatte landene er Jemen, Syria, Afghanistan og Somalia, som er ofre for imperialistiske kriger og borgerkriger startet av imperialister. I noen av disse landene har krigen pågått i mer enn en generasjon.

Ernæring er et presserende anliggende ikke bare for milliardene i Asia, Afrika og Latin-Amerika som utgjør flertallet av verdens befolkning, men også for arbeiderklassen i de avanserte kapitalistlandene, der levestandarden har blitt drevet nedover i mer enn tre tiår.

Ifølge FN-rapporten er den nest største ernæringsmessige krisen spredningen av fedme, særlig i Nord-Amerika. Dette er også en fattigdomssykdom. «Matusikkerhet bidrar til overvekt og fedme, samt underernæring, og høye nivå av disse formene for underernæring eksisterer i mange land,» forklarer rapporten. «Koblingen mellom matusikkerhet og overvekt og fedme går gjennom kostholdet, som påvirkes av matprisene. Næringsrik, fersk mat er ofte dyrere. Følgelig, når husholdningsressursene for mat blir knappe, velger man billigere matvarer som ofte har høyere kaloritetthet og færre næringsstoffer, spesielt i byområder i øvre middels- og høyinntekts-land»

Anslagsvis 13 prosent av verdens voksne – 672 millioner mennesker – er medisinsk klassifisert som overvektige, dvs. hver åttende person, med langt det høyeste nivået i USA. Land med de laveste nivået for personer klassifisert som overvektige er i Afrika og Asia, selv om ratene der øker raskt.

 

Denne artikkelen er første gang publisert iWSWS. Oversatt til norsk av Knut R. og publisert på Midt i fleisen.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Fredrik says:

    Det er et paradoks at menneskelig arbeidskraft, fysisk som intellektuell, er vår største kilde til fornybar energi. Her sløser vi av jordens ressurser, mens vi lar store mengder av denne ressursen ligge brakk.
    Det viser med all tydelighet vår sivilisasjons manglende evne til organisering.
    Proppen i det hele er vårt økonomiske anarki.
    Kapitalismen som system står i veien for å løse våre problemer.

  2. Det er ikke kapitalismen som er problemet, det er alle disse menneskene…

    Der her jeg og Steigan er meget uenige. Jeg mener at det nytter ikke å bytte ut en naturlov med en ønskedrøm, gjør det det?

    Adam Smith, som er kalt kapitalismens far, beskrev i sin bok hvordan markedet virket. Det var en vitenskapelig beskrivelse. Der oppdaget han mange interessante fenomener.

    Marx så mye urettferdighet og beskrev hvordan han mente samfunnet skulle fungere. Der ligger forskjellen mellom de to, Smith og Marx. Den ene beskriver hvordan det fungerer, den andre beskriver hvordan han skulle ønske at det skulle fungere. Marx hadde nok en sterk vilje, men vi har sett at i alle samfunn hvor hans ideer har blitt utprøvd, har det ikke blitt til skikkelig møblerte hjem…Du skal yte etter evne, og få etter behov. Det viser seg straks i slike samfunn at evnen går mot null og behovet går mot uendelig, for å beskrive det matematisk. Derfor faller hele korthuset sammen. Det høres så fint ut for ungdomsskoleelever, og blomstrende intelektuelle. De har prøvd i mange år å finne bekreftelser for sin tro, men virkeligheten har innhentet dem alle, vel, bortsett fra noen få…

    Vi ser at Marx’s ideer ikke fungerer. Derfor må vi heller ta utgangspunkt i slik vi ser ting fungerer. Den såkalte kapitalismen er en naturlov. Den vil imidlertid kunne ende opp i monopoler hvis ikke den styres. Det er her politikere, og dermed velgere, må ta tak. Hvis vi innfører noe annet, vil det lede til diktatur. Det å prøve å avskaffe tyngdekraft og kapitalisme – og andre naturlover, er ikke demokrati, men diktatur. Er det det vi vil?

    Churchill sa jo: Demokrati er den verste styreform vi har,… bortsett fra alle de andre styreformer vi har prøvd :grin:

    Jeg er interessert i å finne løsninger. Derfor henviser jeg til kommentaren:

  3. Noe som også må nevnes når det gjelder matsikkerheten for verdens befolkning er spekulasjon i mat. Få er klar over at det spekuleres i mat nesten akkurat som det spekuleres i aksjer, at det finnes en børs også for basisvarer, hvor feks en kornavling kan kjøpes og selges flere ganger før avlingen er sådd. Fire store selskaper dominerer denne handelen, Dreyfus, ADM, Bunge og Cargill. Deres and andres spekulasjon i mat kan doble prisen på mat i de neste tyve årene antyder en rapport fra Oxfam.

    Dette fikk en viss oppsikt for rundt ti år siden, når Goldman Sachs kjøpte opp flere tusen tonn ris for sine klienter og la det på bevoktede lagre til det ble sult i Asia, og solgte når prisen var på det høyeste, som mat skulle være et finansprodukt. Dette ble hurtig glemt, da vestlig presse og media ikke fulgte opp saken, George Bush avregulerte heller denne handelen i år 2000, og la til rette for enda mer spekulasjon.

    Dette gjør at det ikke er oversikt over hvor mye mat som kan ligge på lager i spekulasjons-øyemed, hvor skruppelløse kornhandlere kan lagre korn, mais og ris til prisene er som høyest. FN kunne også ha utgitt en rapport om vannsikkerhet, når vi vet at bankkartellene kjøper opp drikkevannskilder i en rasende fart verden over.

    Tilgjengeligheten på vann og mat, eksistensielt for mennesker, skal ikke være gjenstand for spekulasjon, og vann skal ikke selges med profitt som til Nestlé, det skal eies av folket i landet og vannverkene skal distribuere det til selvkost. Dette er de fleste enig i, men like mange er uvitende om at når AP og borgerlige partiene har programfestet at de vil inn i EU, vil de også at drikkevannet skal privatiseres, ikke bare vannkraften.

  4. Fredrik says:

    Du må gjerne kalle kapitalismen for en naturlov Petter, men når rammene for den slutter å eksistere, forsvinner også naturloven. Du vil vel ikke hevde at k var en naturlov i steinalderen.
    K er dønn avhengig av to ting:
    Det ene er økonomisk vekst, og det andre er at den produserer kapital. De henger sammen, men uten dem kan den ikke eksistere. Enhver produksjonsbedrift må produsere eller legge opp. Og i dag er altså verdensvekst på mellom 2 og 3%. Det er såpass lite at systemet er sultefôret. Allikevel er den som duselv er innepå eksponensiell, og klodens ressurser sier snart stopp.
    Kapitalproduksjonen eller profitten som en hver bedrift er avhengig av kommer ut av denneveksten. Uten profitt er det jo ingen vits i å produsere.
    Min påstand er at profitten skapes kun av menneskelig arbeidskraft. Hvor ellers skal den komme fra?
    Når maskinene overtar mer og mer, undergraves grunnlaget for kapitalproduksjon.

  5. Nei, en naturlov slutter ikke å eksistere, selv om du ønsker det aldri så meget :grin:

    Kapitalismen vil alltid eksistere, folk vil tjene penger og få det godt for seg og sin familie. Derfor fungerer samfunnene i Vesten bra. I kommunismen ble folk ødelagt. Jeg så et TV-program på NRK for mange år siden. De intervjuet en bonde, langt ute på landet i Sovjetunionen, den gang. De spurte ham: “Hvis du kunne ønske deg alt hva du ville i verden, hva ville du ønske deg da?”. Han tenkte seg litt om og sa: “At kua til naboen døde!”

    Han var så ødelagt av kommunisme, at det var den eneste måten han kunne tenke å komme seg opp på!!!

    Jeg mener at du kan ødelegge et politisk system, slik kommunismen nå er kastet på skraphaugen, men du kan ikke ødelegge mennesker sin frie vilje, vel, du kan det også med å sette de i konsentrasjonsleirer, slik kommunistene og nazistene gjorde, de er samme ulla.

    Men så lenge mennesker lever frie, vil alltid det frie markedet fungere. Det var det Adam Smith så! Det er en naturlov! Marx sine drømmerier var det noen som viklet seg inn i. Mange kom ut, men det er noen som sitter i garnet enda…

    Så lenge du sitter i garnet, har du ingen sans for demokrati. Det er det mange som ikke ser!

  6. Ja, jeg er enig i det. Kapitalisme uten mennesker er umulig :grin: akkurat som brød uten mel, er umulig.

    Men så har vi disse mennesker da, vi er så rare. vi kommuniserer, intererferer men hverandre på en måte. Vi ønsker alle det beste for oss selv og vår familie. Er du enig i det? Dermed har vi kapitalisme. Det er en naturlov!

    Så har jeg et spørsmål til deg. Hva slags politisk ideologi var det som herjet i Sovjet, og hva var den inspiret av?

    Mange av min familie reiste til USA og fikk et meget bra liv. De sendte penger og julepakker hjem. Det var jo en drøm! Der hadde ikke Marx noen stor innflytelse.

    Kan du nevne noen land, som har tatt Marx sine teorier til sitt hjerte, som har vært vellykkede?

  7. Kriger og herjinger har ikke noe med kapitalisme å gjøre. Kapitalisme er en naturlov, beskrevet av Adam Smith.

    Kriger og herjinger har med makt å gjøre. Hvilket økonomisk system disse maktkåte krigere bruker er et helt annet spørsmål. Kommunister kriger de også!

  8. AnneBrit says:

    Min erfaring ti år etter “finans-krisen”, er at de som oppfatter seg som kapitalister ser marxisme overalt, og de som oppfatter seg som sosialister, ser kapitalisme lure på samme måte. Jeg er helt overbevist om at det ikke er noen av delene, og det har slett ikke noe med frie markeder å gjøre. Siden de knapt eksisterer utenfor modellene. Dette er privatisert plan-økonomi - som må være noe av det mest katastrofale som noen gang har blitt praktisert.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

16 flere kommentarer

Deltakere

Historisk kommentararkiv

25 KOMMENTARER

  1. […] Enligt en färsk rapport från FN-organet FAO (Food and Agriculture Organization of the United Nations), WHO och UNICEF har inte bara antalet utan även andelen som svälter i världen ökat under pågående högkonjunktur. Rapport från FAO, WHO, UNICEF m.fl. Denna artikel replierar på den rapporten, men också på en artikel om ämnet av Patrick Martin på World Socialist Web Site, samt anför avslutningsvis några artiklar i frågan som publicerats på denna blogg FN-rapport om matsäkerhet: En av nio människor svälter i världen hos Pål Steigan, samt litet andra uppgifter i världen. Pål Steigan […]

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.