Barnehagekjempen økte inntektene med nær en halv milliard

0
Fortjenesten i private barnehager er tre ganger så høy som på Oslo børs. Foto: Læringsverkstedet.

Norges største barnehagekjede, Læringsverkstedet, økte inntektene med 43 prosent i første halvår, dette skriver DN.no og fortsetter:

«Barnehagekjeden Læringsverkstedet har vokst i ekspressfart og har i løpet av de siste seks årene mer enn firedoblet omsetningen. I 2017 økte inntektene med rundt én milliard kroner, og endte på drøyt 2,7 milliarder.

Barnehagekjedens resultater for første halvår viser at den gode utviklingen fortsetter. I årets seks første måneder omsatte Læringsverkstedet for nær 1,6 milliarder kroner. Dette er en økning på 476 millioner sammenlignet med samme periode året før. I prosent er inntektsveksten på 43 prosent.»

Barnehagekjempen frykter imidlertid at den nye bemanningsnormen som Stortinget har vedtatt vil øke barnehagenes lønnskostnader. De nye reglene som setter minimumsgrenser for bemanningen i barnehagene trer i kraft fra 1. august neste år. Selskapet skriver at det vil forsøke å motvirke en eventuell økning i lønnskostnadene, ved å kutte kostnader knyttet til andre aktiviteter.

Det var barnehageforliket i 2003 mellom Ap, SV, FRP og Sp som åpnet døra på vidt gap for at privat kapital kunne tappe det offentlige markedet gjennom å opprette private barnehager. Det var en hestehandel der SV fikk gjennomslag for at det skulle bli flere barnehager og FRP fikk gjennomslag for sin politikk: full rulle for privatisering. Dette har skapt ei gruppe multimillionærer – og til og med milliardærer. Fortjenesten i private barnehager er mer enn tre ganger så høy som på Oslo børs, skriver Aftenposten.

Den opptjente egenkapitalen i de private barnehagene har steget jevnt fra rundt 250 millioner kroner i 2007 til knapt 4 milliarder kroner i 2016 – altså nær en 16-dobling.

 

Forrige artikkel‘Gode’kriger og ‘onde’ kriger; og hukommelsens kamp mot glemselen
Neste artikkelHvorfor betrakter Russland Norge som en fiendtlig stat?
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).