Hvem vant i Helsinki – Putin eller freden?

0
Donald Trump og Vladimir Putin i Helsinki. Skjermdump fra RT.

Av Reinhard Lauterbach

Helsinki-møtet gir ulike reaksjoner i Russland og Øst-Europa

Kommentatorer i Øst-Europa, uavhengig av blokker og ideologiske skillelinjer, er enige om en sak: Vladimir Putin kom ut av møtet som klar vinner. En pensjonert polsk diplomat sier «med beklagelse at en russisk president vant 1-0 mot den US-amerikanske«, på kvelden 16/7 til infokanal TVN 24. Trump har sine vansker på hjemmebane der han må vise gode miner til slett spill.


Denne artikkelen av Reinhard Lauterbach ble opprinnelig publisert i Junge Welt. Oversatt og bearbeidet av Per Lothar Lindtner, Derimot.no


Under pressekonferansen til de to presidentene oppstår til en viss grad uformell allianse mot «heksejegere» i US-justisdepartement, som ennå vil avsløre angivelig russisk innblanding i US-presidentvalget 2016. Som svar på spørsmål fra journalist om han har vært i hemmelige tjenester og vet hvordan en bygger opp slike dokument, kan vi høre en litt nedlatende tone fra Putin, som også forsnakker seg noe til pro-vestlige ukrainske ukeavis Dzerkalo Tyzhnia: «Vi gjennomførte folkeavstemning på Krim i tråd med alle internasjonale standarder».

Boulevard-avisa Moskowski Komsomolez spør på slutten av toppmøtet hvor det er blitt av «skurken Trump», som gikk til totalangrep på Angela Merkel og Theresa May. Overfor Putin er han «tam». Men slik triumfale ytringer er unntak. Store russiske aviser er tilbakeholdne:

«Putin har nådd det maksimale av hva som kan forventes. Ballen er nå på Trumps politiske banehalvdel», skriver Isvestia 17/7: «Nå må han overbevise på hjemmebane om at det er nyttig med gode forbindelser til Russland».

Økonomiavisa Kommersant mener begge presidentene har sendt signal til sine respektive offentligheter om at frysepunktet er nådd i innbyrdes-forbindelsene – «Fra nå av kan det bare gå framover».

Likevel ser vi rester av skepsis i russiske reaksjoner. Nettavisen Rusvesna, som er solidarisk med folkerepublikkene i Donbass, mener «Russland aldri må glemme at fienden alltid er farligst når han gliser».

President Porosjenko i Ukraina ba allerede før toppmøtet om at «ikke noe som angår Ukraina må avtales uten ukrainsk deltakelse». At nettopp det kan ha skjedd har forsterket en ukrainsk mistillit. Det henger sammen med at Trump ikke kommenterte Putins direkte uttalelse om at «Russland anså Krim-spørsmålet for avsluttet».

Regjeringskritiske strana.ua i Kiev, som er utsatt for politisk forfølgelse av ukrainske høyre-ekstremister, siterte en anonym ukrainsk diplomat som sa «taushet om temaet fra begge presidenter tyder på at de faktisk er enige på det punktet, men det skal bare ikke snakkes åpent om før 2019-presidentvalget i Ukraina».

At Trump på G-7-møtet i Canada kalte Ukraina «et av verdens mest korrupte land» tyder på at USA ikke ubetinget støtter Porosjenkos ambisjoner om presidentperiode nr 2. På andre siden har Trump-administrasjonen i gang med å levere det «dødelige» anti-tank-våpenet «Javelin».

Reinhard Lauterbach, 18/7-18, bearbeidet av Per Lothar Lindtner, 19/7-18.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.