EU-lederne undertegnet diffus migrasjonsavtale for å redde Merkel

0
Angela Merkels regjeringskoalisjon er kanskje reddet denne gangen, men hvor lenge holder det?

Etter ti timer polemisk debatt 28. juni 2018 ble de 28 EU-lederne på et vis enige om en avtale om migrasjon. Mange kommentarer går ut på at avtalen kom i havn for å redde Tysklands forbundskansler Angela Merkel fra raseri fra hennes alliansepartner Horst Seehofer i det bayerske CSU.

Italia hadde truet med å ikke undertegne noe dokument hvis ikke EU viste solidaritet når det gjelder immigrasjonen. Til slutt undertegnet statsminister Giuseppe Conte dokumentet. Men det er så tåkete og fullt av huller at det går an å reise spørsmål om EU har vedtatt noe som forplikter i det hele tatt.

Deutsche Welle skriver at avtalen inneholder noen vage formuleringer om lukkede mottakssentra for migranter i de medlemslandene som er villige til å ha slike. Dermed kunne Visegrad-landene Ungarn, Tsjekkia, Slovakia og Polen undertegne, for de er ikke villige til å ha slike sentre, og var ikke villige til å bøye seg for press.

EU vedtok også å forsøke å inngå avtaler med land i Midtøsten og Nord-Afrika om å opprette mottaksleire der, subsidiert av EU. Merkel lovte de andre regjeringssjefene å gå inn for strengere intern kontroll for å hindre asylsøkere fra fritt å velge hvilket EU-land de vil søke asyl i.

EU-lederne lovpriste seg sjøl etter møtet for å ha «oppnådd samarbeid» (Macron) og gitt «gode signaler» (Merkel), men vedtaket er så tåkete og så fullt av huller at det mer handler om å sparke boksen et stykke lenger ned i gata. Ingen problemer er løst og de vil bare bli større ved neste korsvei.

Bak kulissene pågår det imidlertid en heftig kamp om migrasjonspolitikken. I Italia snakkes det om at Emmanuel Macron samordner seg med Spanias Pedro Sánchez for å prøve å isolere den italienske regjering. I Spania kommer det fram at spekulanten George Soros har hatt et hemmelig møte med Sánchez, antakelig for å diskutere migrasjonspolitikken. Soros er kjent for å investere store penger i å øke migrasjonen, og blant annet for å finansiere NGOene som smugler migranter til Italia.

Det er ingen tvil om at afrikanske ledere kommer til å ta imot de milliardene som EU kommer til å gi dem for å opprette leire og grensepoliti, og de er ikke dummere enn at de skjønner at dersom de sørger for at det blir flere migranter, så kommer de til å få enda flere euro til å fylle sine bankkonti med. I Europa snakker Merkel varmt om «tyske verdier», men de herskerne hun allierer seg med i Afrika vet ikke hva disse verdiene dreier seg om, skriver tyske taz.

Menneskesmugling er en stor inntektskilde i et land som Niger. Smuglinga er lukrativ ikke bare for de kriminelle, men også for folk de betaler for å holde det hele i gang. Når EU sender penger for å bremse smuglina, havner de stort sett i lommene til politikerne.

Niger er det landet i regionen som får flest penger av EU, og EU-kommisjonen planlegger å øke bistanden til én milliard euro i 2020. Men det er lite lokalbefolkninga ser til disse pengene. Samtidig koker konfliktene under overflaten.

Forrige artikkelNorge på billigsalg: Utenlandske eiere tok ut 96 milliarder i utbytte i 2017
Neste artikkelFrykt for ny borgerkrig i USA
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).