– Assad truer med offensiv mot USA-støttede kurdere i Nord-Syria

0
Bashar al-Assad på Russia Today.

NTB har fanget opp intervjuet med Syrias president Bashar al-AssadRussia Today og skriver (her sitert etter ABC Nyheter):

«Syrias president Bashar al-Assad sier han ikke vil nøle med å bruke makt for å gjenerobre de delene av Syria som nå kontrolleres av USA-støttede kurdere.

I et intervju med Russia Today sier Assad at hvis ikke den USA-støttede militsen Syrian Democratic Forces (SDF) vil forhandle, så vil han gjenerobre den tredelen av Syria som kurderne kontrollerer, med makt.

– Det eneste problemet som gjenstår i Syria, er SDF, sier Assad om den kurdiskdominerte gruppen som har spilt en sentral rolle i kampen mot ekstremistgruppen IS i Syria.

I intervjuet ber Assad amerikanerne om å forlate Syria, samtidig som kurderne oppfordres til ikke å være nikkedukker for utlendinger.

– Fordi de fleste av dem er syrere, liker de formodentlig landet sitt. De har ikke lyst til å være nikkedukker for utlendinger. Vi har ett valg: Å leve sammen som syrere. Hvis ikke, vil vi ty til makt for å frigjøre disse områdene, sier Assad.

– Det er vårt land, vår rett og vår plikt å frigjøre det, og amerikanerne bør dra. På en eller annen måte kommer de til å dra, framholder han.»

Intervjuet i sin helhet kan man se her:

Det er opplagt at den såkalte Føderasjonen Nord-Syria hviler på amerikanske bajonetter. Mao Zedong sa en gang at Politisk makt vokser ut av geværløpene. I dette tilfelle tilhører de store geværløpene US Army og for ikke å snakke om US Air Force. Det er USA som er SDFs flyvåpen, eller omvendt, SDF er infanteri for US Air Force. Det er de ti ulovlige amerikanske basene som ugjør den reelle militære kontrollen i Nordøst-Syria, og det er USAs bombefly som hindrer den syriske hæren i å gjenerobre områdene øst for Eufrat. Det er klart at for Syria som uavhengig stat er det en helt uholdbar situasjon.

Appellen fra Assad til de kurdiske gruppene i Syria er at de må innordne seg i Syria og finne sine politiske løsninger og kompromisser der. I motsatt fall blir det en militær konfrontasjon når den syriske hæren vil gjenerobre også dette området.

Området øst for Eufrat er strategisk viktig for Syria, naturligvis. Der finnes de viktigste oljeforekomstene og der finnes den strategiske forbindelsen til Irak og Iran i øst og Tyrkia i nord. For Syria kan det umulig være aktuelt å gi avkall på disse områdene, hvis Syria skal ha noen mulighet til å overleve som stat.

Generalløytnant Kenneth McKenzie som er stabssjef i USA-koalisjonen advarer Syria mot å agripe USAs styrker eller deres allierte, skriver Middleeast Eye. Men det framgår også av artikkelen at det foregår underhåndskontakter mellom USA, Tyrkia og Syria som har med kontrollen over disse områdene å gjøre. Alt taler for at USA kommer til å svikte sine kurdiske allierte i det lange løp. Pentagons talsperson Dana White sa (sjølmotsigende nok) at «USA ønsker ikke å bli innblandet i en syrisk borgerkrig» og at landet vil støtte SDF bare der de slåss mot IS.

Fra den syriske regjeringas side er det all grunn til å tro at den vil foretrekke en forhandlingsløsning med de kurdiske gruppene framfor en krig.

Forrige artikkelÅsa Linderborg: – ”Största övergreppet i svensk presshistoria”
Neste artikkelEuropeisk domstol: – Romania og Litauen drev bevisst hemmelige CIA-fengsler
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).