Av Knut Lindtner.
Motsetningen innad i den vestlige imperialismen skjerpes. Opphevelsen av Iran-avtalen er et indirekte angrep på USAs vasaller i Europa og særlig Tyskland vil bli rammet. Det samme gjelder de såkalte straffetiltakene mot Russland som rammer EU-statene sterkt. I tillegg kommer sanksjonene mot den store gassrørledningen fra Russland til Tyskland.
Selv om disse tiltakene begrunnes slik USA gjør, rammer de USAs undersåtter i Europa meget sterkt. EU ønsker å bygge opp sin egen utenrikspolitikk og sin egen Europa-hær, men dette er umulig så lenge de er medlemmer av NATO for der skal alle bevilgninger gå til NATO-hæren, dvs. til standardiserte våpenprogrammer som favoriserer USAs stor private våpenprodusenter.
Uttalelsene fra tyske politikere bekrefter en slik forståelse, men slike problemstillinger fremkommer i liten grad i våre medier. Motsetningene i dagens imperialisme vil måtte føre til en omstokking av allianser og militære/økonomiske/politiske forbindelser i tiden som kommer. Karl Marx skriver om dette i Det Kommunistiske Manifest, Lenin utdyper og klargjør denne mekanismen i boka Imperialismen, men seinere har også andre skrevet om dette, bl.a. i boka Globaliseringsfellen av Hans-Peter Martin og Harald Schumann (2003).
Kapitalen er på jakt etter nye markeder i en knallhard konkurranse med andre (jungelens lov). Hele verden er blitt en markedsplass. Alle relasjoner omgjøres til handelsforhold, til forhold mellom kjøpere og selgere. I denne prosessen er nasjonale grenser og reguleringer et hinder. Kapitalen krever fri bevegelighet for seg og av varer og mennesker (arbeidskraft). Vi får voldsomme utslag i form av millioner migranter som i virkeligheten er en forflytting arbeidskraft og nedbryting av nasjonale og kulturelle grenser. Kriger blir instrumenter for å fremme denne prosessen.
Moralen blir også handelsvarer. Lobbyister selger «sannheten» eller overbevisninger til en pris, mediene blir instrumenter for påvirkning av menneskene og ikke sannhetssøkere.
Politikere går på kurs for å lære seg måter å snakke på som kan fremme egen karriere og oppleves i stadig større grad som representanter for sine personlige interesser og ikke for velgerne.
Alt dette gjenspeiles i språket som blir et kremmerspråk. «Du må selge deg selv», «Nei, det argumentet kjøper jeg ikke» (som om sannheten var til salgs), osv.
Det er i denne konteksten uttalelsene til tyske politikere må forståes. USA-imperialismen er på kollisjonskurs med EU-imperialismen og spørsmålet er nå ikke om, men når bruddet kommer.
Knut Lindtner
Først publisert på Derimot.no.