oss 100 kroner!
Av Ivar Austbø.
Nylig offentliggjorte bevis sår tvil om noen av de mest utbredte teorier om massakren på homoklubben Pulse i Orlando, der 49 mennesker mistet livet. Omar Mateen var mest sannsynlig drevet av troskap til den islamske stat, og et ønske om å straffe USA for bombing av sivile muslimer. Teorier om at hans privatliv skal ha motivert angrep på nattklubben støttes i liten grad av det som er kommet fram i etterforskningen, ifølge The Intercept.
Artikkelforfatterne Glenn Greenwald og Murtaza Hussain skriver at gjerningsmannen Omar Mateen skal ha valgt Pulse etter å ha sett på andre mulige mål den kvelden som ikke var knyttet til noe LGBT-miljø, bare for å oppdage at de var for godt bevoktet av væpnede vakter og politiet. Disney var et av målene som ble vurdert. Han valgte Pulse fordi et generelt Google-søk etter «Orlando nattklubber» – ikke «homofile klubber» – hadde Pulse som det første søkeresultatet.
Greenwald og Hussain skriver at flere journalister som har fulgt etterforskningen på nært hold har notert seg det totale fravær av beviser som tilsier at Mateen visste at Pulse var en homoklubb da han valgte den som mål, eller at det å ramme LGBT-miljøer var et viktig motiv. Den nylig offentliggjorde informasjonen styrker disse oppfatningene.
Greenwald og Hussain er også kritiske til saken mot Mateens kone Noor Salman. Det mener bevisene mangler, og at saken bærer preg av et samfunn i sorg krever at noen straffes for hva den avdøde Mateen gjorde.
De mener beslutningen om å påtale Salman er spesielt merkelig gitt at justisdepartementet (DOJ) ikke tiltalte Marilou Danley, kjæresten til Las Vegas-gjerningsmannen Stephen Paddock, til tross for langt større bevis som tyder på at hun var kjent med planene hans.
I tillegg nektet (DOJ) å tiltale Katherine Russell, kona til Boston Marathon bomber Tamerlan Tsarnaev, også der på tross av bevis på mulig medvirkning som var langt sterkere enn det som eksisterte for Noor Salman.
Det problematiske rundt selve Salman-saken til side, så er det fortsatt myter rundt Pulse-massakren som henger igjen i den offentlige bevissthet, skriver artikkelforfatterne. Disse oppfatningene som ble formet av mediedekningen like etter ugjerningen, fremstår som i overkant spekulative i lys av hva etterforskningen har avdekket.
«Perhaps most importantly, Mateen’s alleged motive in choosing Pulse — that he wanted to target and kill LGBTs due to some toxic mix of self-hatred over his own sexual orientation and his fealty to Islam — has been treated as unquestionably true in countless media accounts, statements from public officials, and ultimately in the public mind. But ample evidence now affirmatively casts serious doubt about whether there is any truth to this widely accepted belief about Mateen’s motives in attacking Pulse. While some of this conflicting evidence has been reported in the same media outlets that originally disseminated the narrative that Mateen sought to target the LGBT community, it has been downplayed to the point where few in the public are even aware that the original theories about Mateen’s motives have been undermined.»
Grennwald og Hussain påpeker også at Mateens egne ord i forbindelse med terrorangrepet peker mer i retning av et generelt ønske om å ramme USA. Gjerningsmannens ytringer både før og under massakren handlet om troskap til den islamske stat, og hvordan han ofret seg på vegne av islam. Han fremsatte en etterhvert kjent klage fra jihadister om at vesten tar livet av uskyldige muslimske sivile, og at muslimer som han selv må ta volden tilbake på amerikansk jord som straff og for å stoppe fremtidige angrep mot muslimske land. Han krevde også at USA sluttet å samarbeide med Russland.
Men noe manglet altså i Mateens mange anklagende utsagn:
«Critically, what is missing from all of Mateen’s comments — from his online decrees, his talks with police negotiators during the attack, and statements made to his victims and survivors at the club — is glaring and revealing: at no point during the hours of his attack on Pulse did Mateen even mention, let alone rail against, LGBTs. Even as he massacred 49 people inside a gay club, surrounded by gay people, there were no reports from survivors that he uttered a single anti-gay epithet or homophobic remark, or in any way referenced LGBTs. None of his statements explaining his motives and cause for the attack make any reference to targeting the gay community or any judgments about homosexuality.»
Det skal sies at den islamske stat, IS, som Mateen ved flere anledninger refererte til under skytingen, utstedte en erklæring der de tok ansvar og bemerket at «ofrene var alle i en nattklubb for homofile». En annen IS-melding erklærte at han var en av deres soldater som hadde lykkes å «gå inn i en korsfarersammenkomst på en nattklubb for homofile».
Men etterforskerne kunne ikke finne noen forbindelse mellom Mateen og IS annet enn hans troskapserklæring til gruppen under skytingen. Og IS har tidligere tatt ansvar for angripere som, dog ««inspirert» av dem, gjorde ingenting for å koordinere med eller til og med varsle gruppen før angrepet.
Slik saken står nå, så er Mateens adferd og ytringer forenlig med analyser om at islamsk terror er en respons på vestlige intervensjoner.
Men selv om Mateen og andre enkeltpersoner som handler på vegne av den islamske stat for så vidt genuint kan være motivert av et sinne over tap av sivile liv i muslimske land, så er IS klare på at deres motivasjon for å ville slåss mot vesten langt fra er så snevert definert.
I sin publikasjon «Dabiq» oppgir de seks grunner:
- Vesten har ikke godtatt islam som den sanne religion.
2. Vesten lystrer ikke Allah.
3. Vesten lar ateister være i sin midte.
4. Vesten er skyldig i kriminalitet mot islam.
5. Vesten begår overgrep mot muslimer.
6. Vesten invaderer muslimske land.
Ali Muhammad Brown, som står tiltalt for å ha drept fire mennesker, sa i likhet med Mateen at motivet var straffe USA for angrep på muslimer. Men han sa også at han drepte tre av mennene bare fordi han trodde de var homofile.
Det er mange grunner til å være kritisk til vestlige intervensjoner – være seg i nasjoner med muslimsk majoritet eller ikke – som tap av sivile liv, kaos og maktvakuum som utnyttes av aktører man ikke har kontroll over, samt det prinsipielle rundt hvor retten til å intervenere kommer fra og hvorfor dette eventuelt er en plikt som påhviler vestlige land.
Det som imidlertid er tvilsomt er om en stopp i vestlige intervensjoner vil ha vesentlig betydning på lang sikt når det gjelder den primære motivasjonen til at grupper i det ideologiske landskapet IS befinner seg begår vold. Det er gjort klart og tydelig i lang tid innenfor denne strømningen innenfor politisk islam at væpnet «jihad» kan og bør brukes til å styrte ikke-islamske regjeringer verden over.
