VG til kamp for mer krigsforberedelser

0

Sjelden har vi sett et så klokkeklart forsvar for mer satsing på krigsforberedelser og opprustning enn det som lederskribenten i VG begikk 15. februar 2018. Lederatikkelen har tittelen Byrdefordeling, for det er det det handler om nemlig, solidarisk fordeling av nødvendige byrder, i hvert fall i VGs verden. Vi siterer:

«NATO beveger seg sakte i riktig retning når det kommer til pengebruk. Norge henger etter.»

(Riktig retning, det er mer penger til krig.) VG fortsetter i samme stil:

«Under forsvarsministermøtet i NATO tirsdag kunne generalsekretær Jens Stoltenberg fortelle at 15 av 29 medlemsland ligger an til å ha forsvarsbudsjetter som utgjør to prosent av BNP i 2024. Sikkerhetssituasjonen i Europa og verden krever en betydelig opprustning og fornying av vestlig militærmakt. Skal NATO beholde det teknologiske forspranget som alltid har vært en avgjørende for alliansens slagkraft og avskrekking, så må det skaffes betydelige mengder nye våpensystemer. Det krever økte budsjetter.

USA øker sine forsvarsbudsjetter, og forventer nå at de europeiske landene og Canada følger etter. Bare slik kan man unngå at skjevheten i byrdefordelingen øker. En skjev byrdefordeling tærer på alliansens samhold, spesielt på USAs vilje og evne til å garantere for Europas sikkerhet. Dette understrekes gang etter gang av amerikanske politikere fra begge partier, og budskapet har blitt ekstra tydelig under president Donald Trump. Økte forsvarsbudsjetter betyr økt sikkerhet, både militært og politisk. Det er en god investering.»

Og dette mesterverket av en lederartikkel avsluttes slik:

«Norge må øke forsvarsbudsjettene mer enn det regjeringen legger opp til. Ikke for å tilfredsstille et prosentmål, men fordi vi trenger økt militær kapasitet. Norge trenger en større og mer moderne hær, Jens Stoltenberg sier til Forsvarets Forum denne uken at vi bør ha enn fullverdig, mekanisert brigade som kan settes inn på kort varsel. Det er en ryddig og klok bestilling. Norge trenger også flere og bedre helikoptre, til spesialstyrkene og andre formål. Vi trenger mer og bedre luftvern, flere ubåter og langtrekkende presisjonsvåpen. Alle disse kapasitetene kan brukes både i NATO-sammenheng og til nasjonalt forsvar av Norge. At Norge av alle land i NATO, ikke kommer dit fordi vi går i feil retning på budsjettene når 15 av våre allierte er i ferd må nå målet om to prosent, forteller at Erna Solbergs regjering ikke prioriterer Forsvaret høyt nok.»

Pengene fra Lockheed Martin, Raytheon og Kongsberg Gruppen er sikkert overført til VGs konto allerede.

 

Forrige artikkelGruppen Dinamarca
Neste artikkelTenerife og slutten på den kolombianske epoken
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).