Jihadistene i Øst-Ghouta

0
Nour al-Din al-Zenki er blant de såkalte "opprørerne" i Øst-Ghouta. Her har de filmet noen av sine egne i det de er i ferd med å skjære hodet av en liten guttunge.

Avisa Klassekampen fortsetter å skrive om «opprørerne i Øst-Ghouta» (26. februar 2018) enda det utelukkende er snakk om islamistiske jihadister som er støttet av utenlandske makter. Avisa viser til «opprørerkilder», uten å gjøre klart hvem avisa sikter til. Kan noen avklare hva slags kilder dette er?

Klassekampen har intervjuet Knut S. Vikør, professor i historie ved Universitetet i Bergen. Han sier:

– IS er ikke i Øst-Ghouta, og al-Qa’ida har maks 40–50 soldater der. De har uansett ingen dominerende posisjon, og det er sagt at de andre gruppene har bedt dem forlate Øst-Ghouta.

al-Nusra, som nå kaller seg Jabhat Fateh al-Sham, har ganske riktig trukket seg gradvis ut av Ghouta, men en kilde som Deutsche Welle hevder at de fortsatt har en betydelig styrke der. De øvrige gruppene er av samme ulla, for å si det folkelig, men presist.

De gruppene som holder Øst-Ghouta som sitt fort og de sivile som gisler, er grupper som Jaysh al-Islam, Islams hær, de kjemper for å etablere en shariastat i Syria. Det er Faylaq al-Rahman, som er finansiert av Qatar og har forbindelser til terroristgruppa Free Syrian Army. Det er Hay’at Tahrir al-Sham, som er al-Nusra, eller al-Qaida. Det er Nour al-Din al-Zenki, den USA-støttede gruppa som gjorde seg herostratisk beryktet da de publiserte en video der de skar hodet av en liten guttunge. Det er Harakat Ahrar al-Sham al-Islamiyya, som også vil skape en islamsk stat basert på sharia.

Det blir ikke fred i Syria før man enten får nedkjempet eller avvæpnet disse gruppene. Dette er terrorister og leiemordere. Ikke noe land kan godta slike væpnede grupper på sitt territorium, og aller minst at de holder sivilbefolkninga som menneskelige skjold og bomber hovedstaden fra velutrustede befestninger.

Vikør framhever Jaysh al-Islam, Islams hær, som altså kjemper for å etablere en shariastat, et religiøst diktatur, i Syria. De er støttet av hodekapperregimet i Saudi-Arabia. Vikør mener at det er et argument til deres fordel at «russerne har snakket med dem». Russland prøver naturligvis så godt de kan å splitte opp jihadistene, men det forhindrer ikke at de fortsatt er terrorister.

Wikipedia siterer deres grunnlegger og leder slik:

In 2013, Alloush gave a speech attacking the Shi’ites, whom he called «Rafidis«, the Alawites and «the Zoroastrians«, saying «the mujahideen of the Levant will cleanse the Levant of the filth of Rafidis and Rafidism, they will cleanse it for ever God willing, till they will cleanse the land of the Levant of the filth of the Fireworshippers who fought the religion of God Almighty», «the Shi’a are still despicable and pitiful through history», «And I give you the news, oh filthy Rafidis: Just as the Umayyads crushed your heads in the past, the people of Ghouta and the Levant will crush them soon, they will make you taste a painful torment in this world, before God makes you taste it in the hereafter».

Både Vikør, og ikke minst Klassekampen, må da innse at det er problematisk å ganske enkelt omtale slike folk som «opprørere». I ei avis som Klassekampen har ordet «opprører» alltid hatt en positiv klang. Er det ikke fortsatt slik? 

Det er all mulig grunn til å være bekymret for de sivile i Øst-Ghouta og andre steder i Syria. De lider under den krigen som er påført dem av utenlandske makter og deres jihaistiske leiesoldater. Og dersom man virkelig ønsker å stoppe dette blodbadet, må man kreve at Vesten, oljediktaturene og Tyrkia umiddelbart innstiller enhver støtte til jihadistene og bidrar til at de avvæpnes og fjernes.

 

 

Forrige artikkelKajsa Ekis Ekman om SD og høyrepopulismen.
Neste artikkelStilig å bli rik på kinesisk; 致 富光荣, men nå er Kina på verdenstoppen i ulikhet
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).