Hva ønsker Kina å gjøre i Syria?

14

Kina har ligget svært lavt i Syria-konflikten. Beijing har støttet Syria i FN, men det er Russland som har gått inn militært og bidratt sterkt til å redde landet fra jihadistkrigerne. Over 60 land har deltatt i USA-alliansen mot Syria og deres fremste våpen har vært jihadistiske leiesoldater.

Kina er klar til å investere i gjenoppbygging av Syria

Blant dem finnes det islamister fra Xinjiang-provinsen i Kina. Det har vært en av grunnene til at Kina i det stille har gitt Syria militær støtte. Kina sendte 300 militære rådgivere til Syria i 2016.
Nå hevdes det at Kina vil sende elitestyrker til Syria for å hjelpe regjeringa med å ta full kontroll over landet. Dette skriver Middle East Monitor.

Dette skal ha blitt klart etter et møte mellom Kinas utenriksminister Wang Yi og den syriske presidentrådgiveren Bouthaina Shaaban. Hvis dette stemmer er det en markant opptrapping av Kinas tilstedeværelse i Syria og i Midt-Østen i det hele tatt. Kina ser ut til å ville å bruke sin politiske og økonomiske styrke til å være med på å sette dagsorden i regionen.

I møtet understreket Wang at Kina støtter Syrias intergritet og nasjonale suverenitet, men han la også vekt på at Syrias regjering må vise fleksibilitet for å få til en politisk løsning.

Hva er det Kina ønsker å oppnå?

Ikke bare har Kina engasjert seg politisk og militært. Beijing har også lagt stor vekt på forretningsmessig samarbeid og handel og kineserne har signalisert at de vil være med på gjenoppbygging av Syria.

China National Petroleum Corporation har eierandeler i to av Syrias største oljeselskaper og det kinesiske telekomselskapet Huawei har en avtale med den syriske regjeringa om å gjenoppbygge infrastrukturen for telekommunikasjon i Syria.

Kina har allerede investert tungt i Syrias naboland Jordan, og også i Iran investererer kineserne kraftig. Kina har gitt Teheran en kreditt på 10 milliarder dollar og den kinesiske utviklingsbanken vurderer å gå inn med ytterligere 15 milliarder dollar, skriver Japan Times.

Ett belte – en vei

Slik situasjonen er, må nok dette beløpet oversettes til yuan renminbi, for det er lite trolig at Kina og Iran vil gå veien om dollar når de skal trappe opp samarbeidet. Med bakgrunn i Kinas epokegjørende satsing på den nye silkeveien, «ett belte – en vei» (OBOR), er Syria det neste logiske skrittet. For om Iran er helt sentralt i enhver strategi for Vest-Asia, så er Syria det naturlige endepunktet for silkeveien ved Middelhavet.

Når Kina nå går tyngre inn i Syria er det grunn til å tro at kineserne nå ser slutten på krigen og begynnelsen på neste fase, gjenoppbygging og fred. Og når vestlige land har stilt seg slik de har gjort, ligger veien åpen for kineserne. Tyrkia, Iran, India og Pakistan er allerede partnere i Shanghai Cooperation Organization, og det vil ikke overraske om ikke også et stabilisert Syria også vil bli det.

Mer krig?

Nettopp dette er en grunn til at det planlegges mer krig i Midt-Østen. USA og Vesten kan ikke konkurrere med Kina når det gjelder handel og investeringer, det som en gang var USAs styrke. Det eneste de har å tilby er mer krig, og spesielt er Israel og Saudi-Arabia interessert i å trekke USA inn i en krig mot Iran.

Denne krigen er utvilsomt under forberedelse og den kan bryte ut når som helst. Men Kina akter tydeligvis å ha et ord med i laget, og da ikke først og fremst militært, sjøl om spesialsoldater som kalles «Sibirtigrene» og «Nattigrene» er på vei til Syria. Kina har også inngått en rekordartet investeringsavtale med Saudi-Arabia verdt 70 milliarder dollar. De to landa har til og med opprettet et felles investeringsfond på 20 milliarder dollar. Og analytikere mener at det er bare et tidsspørsmål før Kina presser/overtaler Saudi-Arabia til å selge olje i yuan framfor dollar. Skjer det varsler det slutten på petrodollaren.

Kina og Israel

Og på toppen av det hele øker nå det økonomiske samarbeidet mellom Israel og Kina. Israel søker nå i mindre grad USA og i større grad Kina når det gjelder investeringer i høyteknologi, sier flere kilder. Kinas investeringer i Israel skal i 2016 ha kommet opp i en verdi av 16,5 milliarder dollar. Kina investere også svært mye i Egypt. I september 2017 undertegnet den kinesiske og egyptiske regjeringa avtaler som betyr at Kina går inn med investeringer verdt 11,2 milliarder dollar i Egypts nye administrative hovedstad. Både Egypt, Syria og Israel har søkt om partnerstatus i SCO.

Et nytt kart for Midt-Østen

Det er altså ikke sånn at Kina allierer seg ensidig med Syria og Iran. Kina går ikke inn for sjiaene mot sunniene eller omvendt. Kina går inn økonomisk på alle sider i konfliktene i Midt-Østen. Dette er naturligvis en trussel mot USAs hegemoni i regionen, og det vil utvilsomt endre det politiske kartet i Midt-Østen. OBOR-prosjektet vil bety investeringer i størrelsesorden 1000 milliarder dollar i minst seksti land. Kineserne tenker så stort og handler så raskt at USA knapt får snudd seg før virkeligheten ser annerledes ut. Dette har så stor egentyngde at knapt noe land i Asia og Midt-Østen vil være uberørt. Det er bare en stor krig som eventuelt kan hindre at dette blir en realitet.

14 KOMMENTARER

  1. Under avsnittet om Israel er det kanskje også verdt å nevne at Israel er den neststørste eksportøren til Kina av våpensystemer og våpenteknologi. ( Russland er den største).

  2. Det kan se ut som Israel både har en plan A og en plan B for hånden, hvor plan A er krig med Iran mens plan B er økonomisk samarbeid med Kina. USA tvinges til å velge om Israel skal gå for plan A eller for plan B. Samme dilemma finnes vel også andre steder i verden: skal USA feks bombe Nord-Korea eller skal Kina forlenge silkeveien til Nord-Korea og Syd-Korea (noe som på sikt kan føre til regime endring).Til og med Saudi Arabia kan komme til å bytte side. USAs imperium kan nå være på vei til å bli demontert.

    Hva vil Trump gjøre fremover, hva vil Deep State gjøre og hva ville Hillary Clinton ha gjort (sammen med McCain) hvis hun hadde blitt valgt til president? Forskjellen kunne ha være total atomkrig.

    Kina overtar etter USA som verdens ledende nasjon. USA har tapt i globaliseringen, Kina har vunnet. Det USA driver med har etter hvert utartet til å bli rå imperialisme mens Kina derimot driver med noe som ligner mye mer på Marshallhjelp hvor andre land bla hjelpes til å øke sin velstand. Noe av problemet med globaliseringen er at landene konkurrerer om bla å ha lavest vekslingskurs, og det gjør at de gamle industri-landene har problemer med å klare å konkurrere med nye land slik som Kina og India (det er feks veldig fristende å importere billige varer fra Kina fremfor å produsere dem til en høyere kostnad i eget land). De landene som tilknyttes silkeveien har en vekslingskurs som er mer på linje med kinesisk vekslingskurs, dermed vil disse landene konkurrere mer på lik linje med hverandre. Dessuten er disse landene i en situasjon hvor det er rom for stor økonomisk vekst, det kan se ut som det er lettere å håndtere problemer i en verden med økonomisk vekst enn i en verden med nullvekst.

    • Mens Kina er opptatt at handel og økonomi, er russerne opptatt av diplomati. Nethanyahu og Putin møttes i august, og N gikk sterkt ut. I oktober besøkte den russiske forsvarsministeren Israel (første gang siden han ble forsvarsminister i 2012). Samtalene dreide seg om Syria, og Irans innflytelse.
      Artikkelens konklusjon: «It might take some time to see the tangible dividends of this visit, but knowing the style with which Russian-“Israeli” relations have been developing over the past couple of years, the outcome of this high-profile trip will probably manifest itself through tacitly coordinated actions in the future instead of grandiose statements in the present».
      https://orientalreview.org/2017/10/21/shoigus-set-to-strengthen-the-russian-israeli-strategic-partnership/

      Forøvrig ryktes det at Putin har en drøm om å få Israel og Iran til å komme overens…

  3. Ja USA må ta grep for å komme seg opp av kvikksanden. De skatteincitamenter som passerte Senatet kan være et skritt i riktig retning, for å trekke US-kapital hjem og stimulere til mer hjemmeproduksjon.

    Det siste USA trenger er en ny kostbar krig som drenerer statskassa. Det mest fornuftige USA kan gjøre er å ta initiativ til å styrke det økonomiske samarbeidet med Russland og Kina.

  4. Spennende tider : På den ene side, vinner Kina dette kappløpet, kan det bety utvikling og fred i midt-østen i lang tid fremover.
    Vinner USA kappløpet bærer det like lukt inn i en storkrig, begynnelsen på en 100-års krig mellom sivilisasjoner.
    Blir et det siste alternativet, er det en meget farlig situasjon for Europa som har åpnet grensene for mer enn en million unge muslimske menn i ypperlig militær alder, som passer perfekt til assymetrisk krigføring midt inne i europa.

    • Se hva etter som skjedde under andre verdenskrig da italiernerne måtte sette opp regimentene med annenhver mann mellom muslimene fordi de var så feige at de stakk av. Feigheten ser vi tydelg her oppe i Europa i dag også. De går etter eldre kvinner og barn.

  5. Erik P. skriver realistiske saker uten ideologiske skylapper, men i prognosen for Midtøsten utelater han at Israel forbereder seg militært til å gjøre seg om til verdensmakt Eretz Israel med kriger som strekker seg langt utover sine nåværende grenseregioner.
    Og etter å ha drevet intens lobbying i Washington for å få USA med på en storkrig mot Iran-Hizballah,ser det faktisk ut som om USA blir med på den nye runden krig.
    Her skriver israelske Debka 3 desember: «New US military moves in the MidEast and Israels Syria air raid were coordinated.»
    Kombinasjonen Israel-SaudiArabia-USA ser ut til å ta mål av seg for en krig som skal forvandle – ikke bare Midtøsten,men verdenspolitikken.
    Som Erik P. er inne på: den vil også bli utkjempet i Europa.

  6. Så en video på nettet. En samtale mellom en kinesisk og en russisk økonom. Kineseren sa rett ut at forholdet Russland-Kina hviler på markedet. Hva er marked? Marked er et helt og holdent upersonlig forhold. Her er det snakk om «kamp» hver gang en avtale/handel inngås. Begge parter ønsker et best mulig resultat for seg selv. Det er altså ikke snakk om vennskap i ordets egentlige forstand.
    Når man forstår hva marked er, da kan man også i en viss mon forestille seg hva framtida vil bringe. Et alternativ til marked kan være bytte til gjensidig fordel. (Altså ikke til en av partenes fordel, men til begges fordel)
    Om vi forestiller oss en familie. Altså et micro forhold i denne sammenhengen: Moren til sønnen: kan du gå ut med søpla? Ja mor. Hvor mange kroner får jeg for det? Da er det ikke lenger et familie forhold, men et marked! Jeg har vanskelig for å forestille meg at markeds forhold kan utvikle seg innen en familie. Men i forholdet mellom nasjoner skal altså det være greit.
    Jeg nevner dette fordi vi må ha klart for oss at så lenge markeds tenkningen er retningsgivene for utviklingen lurer krig og fandenskap bak hver busk.

  7. Spørsmålet som stilles «Hva ønsker Kina å gjøre i Syria?» er i grunnen enkelt å besvare. De ønsker innflytelse og kontroll for at de hendelser som kommer går i deres favør. Kina store fordel foran USA/Vesten/Russland at de slipper å tenke på ‘folket’ og plagsomt demokrati, for ‘partiet’ har rimelig kontroll på hjemmebane – ikke minst har de tolmodighet som ingen andre.

  8. Jeg er en stor beundrer av Pål Steigan, men er bekymret for den sensuren han utøver. Man må tåle at noen kan ha andre synspunkter enn en selv.

    • Jeg modererer sjelden kommentarene, men en del havner i spamfilteret, og så fisker jeg dem ut når jeg har tid.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here