Energi-strategien som lurer alle?

Odd Handegård

Av Odd Handegård.

Mange har sikkert undret seg over at tyske banker og pensjonsfond i økende grad overtar planlagt, men konkursutsatt norsk vindkraft (og småkraft), nå sist det vindkraftverket som planlegges på Kvaløya i Tromsø (Raudfjell og Kvitfjell). Men hvordan kan investorer fra EU – som skal selge krafta videre til konkrete produksjonsbedrifter – få økonomi i dette, dersom norske vind-investorer verken klarer seg med subsidiering gjennom de «grønne» sertifikatene eller med den forventede prisøkningen på norsk kraft som kommer når de neste eksportkablene settes i drift?

Eksportkreditt fra GIEK:

Jeg har ikke full oversikt over alt de tyske investorene har forhandlet seg fram til av økonomiske fordeler, men én ordning er kjent, nemlig en ny statlig långivergaranti som administreres av Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK), underlagt Nærings- og fiskeridepartementet. Ordningen har først og fremst vært tiltenkt prosjekter i fiskeri- og havbruksnæringen for å bidra til å øke eksporten av norske fiskeprodukter. Men vi ser nå at ordningen også benyttes i vindkraftnæringen. I prinsippet skal norsk fornybar energi (inkl. vindkraft) kunne produseres og eksporteres med garanti om at den norske stat skal dekke eventuelle underskudd på investert kapital (GIEK vil kunne dekke inntil 75 % av bankenes lån). Om det blir så ille vet jeg ikke, men hovedpoenget er at ordningen også kan brukes til produksjon som INDIREKTE kan føre til eksport. Og det er på denne måten vindkrafta fra Raudfjell og Kvitfjell og de tyske investorene kan få statlige garantier mot underskudd på investeringen.

Hva slags kraft skal Alcoa bruke?

Når Alcoa Norge i Mosjøen nylig har inngått en langsiktig avtale om å kjøpe strømmen fra det planlagte, «tyske» vindkraftverket i Tromsø i 15 år, så skyldes det ingen spesiell tysk interesse for norsk vindkraft. Formelt sett skal smelteverket i Mosjøen bruke vindkrafta, men i praksis er det noe helt annet som skjer: Når ustabil vindkraft er kommet inn på det norske nettet, blir den som kjent «sauset» i hop med annen kraft, og ingen kan lenger si noe om hvor de enkelte elektroner kommer fra. I praksis vil Mosjøen derfor fortsatt produsere aluminium med den stabile tilførsel av kraft de trenger (dvs. i realiteten norsk vannkraft), mens den ustabiliteten som vil oppstå når mye vindkraft kommer på nettet, vil bli dyttet over på norske husholdninger. Også de øvrige utenlandske interessene for nye norske vindkraftverk har liknende strategier. I tillegg til anlegget i Tromsø der Simens Gamesa/Siemens Project Venture og Ärtzeversorgung Westfalen-Lippe har kjøpt vind-prosjektene, har følgende vindkraftprosjekter utenlandske (del-)eiere:

  • Credit Suisse og sveitsiske BKW kjøpte i fjor 40 prosentav Norges største vindprosjekt på Fosen
  • Forvalteren Blackrock, som er deleid av det norske oljefondet, har kjøpt 100 prosent av Tellenes vindpark i Rogaland og solgt kraftproduksjonen til Google i en 12-årig avtale
  • Den tyske finansforvalteren Luxcara kjøpte i fjor Egersund Vindpark
  • Den franske forvalteren Ardian kjøpte 49 prosent av Finnmark Krafts vindprosjekt Hamnefjellet.

Heller ingen av disse investorene og de bedriftene som skal kjøpe krafta fra dem, er selvfølgelig interessert i norsk vindkraft. De er interessert i STABIL NORSK VANNKRAFT – enten den skal brukes i Mosjøen, på Karmøy, til «grønne» datasentre i Danmark eller i Holland, uavhengig av om krafta skal brukes av Apple, Facebook, Walmart, Microsoft, General Motors, Nesle, Alcoa, Hydro eller Ikea. På kjøpet får de pyntet litt på sitt brune, fossile rykte, men det er egentlig et underordnet hensyn. Bedriftene er interessert i langsiktige avtaler for en stabil kraftforsyning, nemlig norsk vannkraft. Og bare det.

Flere eksportkabler til EU

Hva så med de norske forbrukerne som skal få den «restkrafta» som blir igjen når andre har forsynt seg? De skal jo også ha kraft til klesvask, middagslaging, dusjing og panelovner. Situasjonen for dem blir nå ytterligere komplisert av et nytt, tvilsomt trekk ved norsk energipolitikk: Kraftbransjen og myndighetene har nå vedtatt å bygge 3 nye eksportkabler til EU, slik at nesten halvparten av vår vannkraft skal kunne eksporteres. Konsernsjefen i Agder Energi opplyste nylig at ytterligere 3 kabler skal prosjekteres. Når så vesentlige deler av norsk fornybar energi skal eksporteres, blir resultatet et stort kraftunderskudd i Norge. Dette underskuddet må dekkes av import av fossil energi fra EU, og av ustabil vindkraft fra EU og fra Norge. Det «grønne» skiftet, skal delvis bli et «brunt» skifte. Myndighetene planlegger – gjennom nye eksportkabler til EU og langsiktige avtaler med utvalgte industrikonsern – å gjøre den norske strømforsyningen så ubalansert at noe må gjøres for å dempe de verste problemene for norske strømkunder.

«Smarte» strømmålere – effektprising av strøm

Det tiltaket myndighetene håper skal bidra til å berge noe av landets hasardiøse energipolitikk, kalles – som mange vet – «smarte» strømmålere, som innen 1. januar 2019 skal installeres i alle norske hus og hytter. De skal ikke måle vårt strømforbruk i antall kilowattimer slik målerne har gjort i mange år. I stedet skal nye målerne registrere om vi bruker strøm når det er høy belastning på nettet eller ikke. «Effektprising» skal innføres og strømprisen skal variere med belastningen på nettet, og gi skyhøye strømpriser om morgenen og rett etter arbeidstid. Vannkrafta har alltid taklet de vanlige døgnvariasjonene i det norske strømforbruket – det gjør ikke vindkrafta!

De nye «smarte» strømmålere har altså sin «logiske» oppgave for kraftbransjen, som planlegger å gjøre den norske strømforsyningen så ubalansert og varierende at noe må gjøres for å dempe problemene for norske strømkunder. De norske husstandene skal bære kostnadene, både prismessig og velferdsmessig, med utbyggingen av ustabil vindkraft i EU og Norge.

Man bør her være klar over at myndighetene ikke bare krever at forbrukerne skal velge mellom høye overpriser på strøm og flytting av el-forbruket til tider på døgnet når vi vanligvis ikke trenger strømmen. Myndighetene har i tillegg sikret seg i forskriftene at hvis ikke prisstigningen i de nye «effektprisene» hjelper, vil enkelte lokale boligområder, ja, hele bydeler trolig kunne bli koplet ut i problematiske perioder. (Paragraf 4.2 om bryting/struping av enkeltmålere eller grupper av målere).

Hjemfallsretten

I siste instans gjelder denne saken kontrollen med norsk vannkraft. Den energistrategien de virkelig store internasjonale konsernene nå har, truer ikke bare forsyningssikkerheten til «folk flest» i Norge. Også de grunnleggende prinsippene i norsk energipolitikk trues – nemlig de realitetene som har ligget til grunn for hjemfallsretten, et av de sentrale poengene i den norske energiloven. Kontrollen er under angrep fra flere kanter. Hjemfallsrett er ikke knyttet verken til vindkraft eller småkraft. Når utenlandske interesser investerer i slik fornybar energi og får vannkraft tilbake, er det et skritt i feil retning. Når eksportkapasiteten fordobles og vi er underlagt EUs «friheter», vil det bety «fri flyt» også av vannkraft. Og om de prosjekterte kablene blir bygd, vil oppkjøpet i EU av såkalte «opprinnelsesgarantier» på norsk energi, på sikt kanskje gi EU fortrinnsrett til norsk vannkraft. Dessuten: Høyre og FrP har stadig som mål å privatisere enda mer av Statkraft.

Mye tyder på at norske politikere sover.

  30 kommentarer til “Energi-strategien som lurer alle?

  1. 8. november 2017 klokka 09:36

    Credit Suisse og BKW har, som du skriv, kjøpt 40 % av Fosen – vindkraft utbygginga. Via ein avtale med Agder energi blir Hydro sikra stabil vasskraft til Karmøy Al-verk. Som du skriv, det er vasskraft som er målet, ikkje ustabil vindkraft.

    Det er grunn til å tru at vindkraftanlegga på Fosen vil gå med til dels store underskot, og om eg forstår deg rett, så seier du at GIEK vil kunne dekke delar av underskotet til Credit Suisse og BKW? Kor mykje vil i så fall GIEK kunne dekke?

    • oha000Odd Handegård
      8. november 2017 klokka 09:48

      Akkurat hvordan dette skjer i detalj, vet jeg ikke, vet jeg ikke. Men jeg har sett beløp for anleggene i Tromsø på nesten 600.000 kroner. Beløpene kommer vel for en dag – etter hvert.

  2. 8. november 2017 klokka 09:58

    Innføring av de nye såkalte smarte målerne er et grovt overgrep mot det norske folk!
    Hvorfor? Den viktigste grunnen er den kraftige EM strålingen de avgir som er helseskadelig. Motstanden er økende og Facebook gruppen Nei til smartmeter har nå tusenvis av medlemmer. Mange nye kommer til hver dag. Fortvilte mennesker forteller om symptomer som konstant kraftig hodepine, øresus, søvnforstyrrelser, nedsatt hukommelse, etc som inntrer kort tid etter at AMS måleren har blitt er installert og som ble bedre når en fjerner seg fra den.. https://einarflydal.com/smartmaler-historier/
    Dernest er det et ypperlig redskap til overvåkning. Dessuten advarer forsikringsselskap mot bruk av el. apparat om natten pga brannfare, dvs på den tid av døgnet hvor en ikke har kontroll.

    • Odd Handegård
      8. november 2017 klokka 10:36

      Jeg har lest mye av det Flydal skriver, men er ennå ikke helt overbevist om alt han skriver. Likevel er det sikkert slik at mange får helseproblemer, selv om det ennå gjenstår å få en generell dokumentasjon av problemene.

      • Sissel Halmøy
        8. november 2017 klokka 14:31

        Hei Odd Handegård, takk for en god artikkel. Det Terje Wulfsberg tar opp er også viktig. Du trenger ikke være “overbevist” om alt Flydal skriver, men hvis det bare er en mulighet for at det er riktig, så burde det tas svært alvorlig? At alle innbyggerne i Norge pålegges å sette inn en strømmåler som gir heldøgnskontinuerlig stråling? Hvis du videre sier det sikkert er slik at mange får helseproblemer, ja da er det vel enda mer alvorlig? Det er ikke bare politikere som sover, men da er det fagmyndigheter som ikke gjør jobben sin?

        • 12. november 2017 klokka 20:19

          det største problemet er sansynligvis ikke den enkelte måler, selv om det kan være galt nok, verre blir det for tettbygde strøk og borettslag som skal ha hundrevis av målere på et relativt lite område, den totale strålingen fra alle disse målerne kommer jo også på toppen av alt av wifi og mobilantenner som allerede eksisterer.

  3. Lars
    8. november 2017 klokka 10:25

    “Vannkrafta har alltid taklet de vanlige døgnvariasjonene i det norske strømforbruket – det gjør ikke vindkrafta!”

    Men hvor lenge ville selv vannkrafta kunne gjøre det når befolkningen øker med ca. 2% årlig (= økt effektbehov i topplasttimene til matlaging etc.), og når stadig flere områder skal elektrifiseres? (Elbiler, ladbare hybrider, utfasing av oljefyring innen 2020 etc.). Det finnes fortsatt ca. 100000 oljekaminer i norske hjem samt oljefyrte sentralvarmeanlegg. Man kan tenke seg at det meste av dette kommer til å bli erstattet av strømfyring/varmepumper.

    Min påstand er at “smartmålerne” ville måtte komme uavhengig av vindkrafta eller ei. Etter min mening er det ingenting galt i å effektprise strøm for å få en mer fornuftig og javn bruk av den slik man faktisk gjorde til inn på 70-tallet med overforbruksmålere. Med økt bevissthet og “tvang” gjennom ulik prising vil alle kunne flytte deler av forbruket sitt til gunstige tider på døgnet, ikke minst elbileierne.
    Det man kan diskutere og eventuelt konspirere omkring er om den type målere/avlesing som er valgt er det rette, men at effektprisinga måtte gjeninnføres var bare et tidsspørsmål.

    Dette med at hele boligområder/bydeler skal kunne kobles ut tror jeg ikke er planen, derimot at enkelte kurser i huset skal kunne kobles ut i kortere perioder, f.eks varmegulvet på badet og vv.berederen. Det ble lagt til rette forskriftsmessig for dette for noen år siden da det ble krav om at badets varmegulv og vv.berederen skulle få egen kurs (eventuelt disse to sammen) slik det f.eks ble gjort hos min mor da hennes bad ble pusset opp. Det samme gjelder nåværende krav om at oppvask- og vaskemaskin skal ha egen kurs i nybygg/etter renovering. Jeg snakket med elektrikeren som monterte smartmåler hos meg og han bekreftet at dette er teknisk mulig men at det krever innstallering av tilleggsutstyr på måleren riktignok.

    Ellers deler jeg Handegårds uro over skjebnen til norsk vannkraft.

  4. oha000Odd Handegård
    8. november 2017 klokka 11:12

    Etter mitt syn har Norge mer enn nok fornybar energi til alle de formål du nevner – dersom vi bruker energien fornuftig, dvs. dersom vi bruker energien selv og ikke eksporterer mer enn halvparten slik planen er. El-bilene vil ikke ta mer enn noen få TWh, og det er helt urealistisk at alle innen 2025 vil ha skiftet til el-bil. Jeg har ikke brukt den oljefyren som ligger nedgravd i hagen på snart 10 år – jeg antar at mange er i samme situasjon – varmepumper er jo et brukbart alternativ.

    Jeg hadde i første utkast av innlegget med muligheten for at de nye strømmålerne også vil kunne regulere forbruket internt i det enkelte hus, men sløyfet (dessverre) dette poenget. Se min Fb-side den 13. oktober:

    Utdrag: “De nye strømmålerne skal altså bidra til å rette opp ugunstige konsekvenser av feilinvesteringer vi burde unngått.

    Det interessante nå er at også Statnett endelig har droppet tidligere løgnhistorier og tar sjansen på å si det som det er: «Framskrittet» er egentlig et gedigent tilbakeskritt, jfr. vedlagte intervju med Statnett-sjef Auke Lont. De endringene som gjøres i norsk energipolitikk, gjør det «mer krevende å drive nettet». Endringene (eksportkabler, vindkraft osv. som vi ikke trenger) vil «utfordre den stabiliteten som nordmenn hittil har kunnet nyte i kraftnettet», sier han. Stabiliteten vil forsvinne fordi «produksjonen (av strøm) går veldig opp og ned på grunn av vind og sol, i alle fall i Europa». Men fortsatt unngår Lont å si at et av formålene er at kraftbransjen skal tjene grovt på at norske strømkunder skal betale en formidabel overpris på et selvfølgelig velferdsgode.

    Den ironiske løsningen Lont foreslår er «forbrukerfleksibilitet». Han sier riktignok ikke at folk flest skal betale mer for strømmen når de bader eller lager middag på normale klokkeslett, men at «forbrukerne FÅR BETALT for ikke å bruke strøm i perioder hvor forbruket et høyt». Men forbrukerne får naturligvis ikke utbetalt noe som helst, de kan bare i heldigste fall unngå den verste prisstigningen.

    For å hjelpe oss med å styre unna pristoppene, tilbyr Lont hjelp fra en voksende skare med oppfinnsomme bedrifter med «nyttige» apper som kan styre vaskemaskin, opplading av el-bil, varmtvannsbereder, panelovner, kjøleskap, oppvaskmaskin osv. For noen få tusenlapper – dette blir det faktisk økt sysselsetting av. Hvem kan argumentere mot slikt”?

    Hovedpoenget mitt står fortsatt fast: Den eneste grunnen til at nye strømmålere trengs, er de nye eksportkablene og byggingen av mye ustabil norsk vindkraft, beregnet på landets husstander. Den stabile forsyningen av strøm til norske husstander vil altså forsvinne, og behovet for overordnet styring blir nødvendig – ikke fordi vi egentlig har for lite strøm i Norge, men fordi den stabile strømmen skal brukes til andre formål enn på “folk flest”.

    • Lars
      8. november 2017 klokka 14:40

      “Etter mitt syn har Norge mer enn nok fornybar energi til alle de formål du nevner – dersom vi bruker energien fornuftig, dvs. dersom vi bruker energien selv og ikke eksporterer mer enn halvparten slik planen er. El-bilene vil ikke ta mer enn noen få TWh, og det er helt urealistisk at alle innen 2025 vil ha skiftet til el-bil.”

      Vel, jeg er ikke uenig i at vi har nok strøm til alle formål i Norge i et normalår, men her må man skille mellom effektbruk og energiproduksjon/forbruk. De seinere åra har effektbruken økt mer enn selve strømforbruket hvor økninga har vært moderat, antagelig takket være ting som led-pærer, generelle enøk-tiltak og nedlegging av mye papirindustri. Det hjelper imidlertid ikke hvis alle skal lade elbilen, lage mat, varme opp hytta med strøm når de kommer på fredagskvelden osv. samtidig. Mener du at effektprising er ufornuftig sett i fra en samfunnsøkonomisk synsvinkel?
      Argumentet ditt om at smartmålerne innføres kun for å kunne eksportere mer strøm i topplasttimene hvor prisene er høye utenlands må jeg si meg uenig i.

      Svenskene er i ferd med å oppleve det vi snart kan oppleve. Sist vinter nådde de en makseffekt på forbruk på litt mer enn 27 GW (17 januar 2017) og hadde svært små marginer å gå på, noe Svenska Kraftnät innrømte på sine nettsider. Det ble importert kraft både fra de baltiske landene og Russland via Finnland i de verste timene, og dette skjedde i en kort kuldeperiode som langt i fra var ekstrem og langt unna en såkalt ” tiårs-vinter”. Det skal bli spennende å følge kraftmarkedet nå i vinter hvor enda en svensk atomreaktor er nedlagt.

      “Den ironiske løsningen Lont foreslår er «forbrukerfleksibilitet». Han sier riktignok ikke at folk flest skal betale mer for strømmen når de bader eller lager middag på normale klokkeslett, men at «forbrukerne FÅR BETALT for ikke å bruke strøm i perioder hvor forbruket et høyt». Men forbrukerne får naturligvis ikke utbetalt noe som helst, de kan bare i heldigste fall unngå den verste prisstigningen.”

      Det er helt riktig, forbrukerne vil ikke spare direkte på smartmålerne, de vil bare bli økonomisk “straffet” dersom man ikke innretter seg. Det er altså en slags pisk og ikke en gulerot 🙂
      Men man kan likevel se for seg samfunnsøkonomiske gevinster i form av lavere investeringer i både kraftproduksjon og nettkapasitet.

      NB! Apropos så jeg den siste rapporten til NVE hvor de regner med et scenario på 1,5 mill. elbiler i 2025 og hvor hver elbil i gjennomsnitt drar en last på 0,7 kw døgnet rundt (ca. 6100 kwh årlig inkludert nett- og ladetap). Det er 1050 megawatt i snitt det og rimer dårlig med de tallene som tidligere har blitt lagt fram med et årsforbruk på 7-8 Twh for en helelektrifisert norsk bilpark. Hvis NVEs scenario stemmer vil disse elbilene kreve ca. 9,2 Twh kraft årlig og da er bare ca. halve bilparken elektrifisert. Det sier seg selv at alle disse elbilene ikke kan lades samtidig og at effektprising må til. I tillegg kommer elektrifisering av deler av nyttekjøretøyparken samt ferjer og landstrøm til skip som ligger ved kai.

      • oha000
        8. november 2017 klokka 17:57

        Lars: Du skriver som om du var ansatt I kraftbransjen. Det er utgangspunktet som er feil: Dersom vi lar være å gjøre dumme ting (som å bygge nye eksportkabler, elektrifisere sokkelen, trolig også prioriteringen av el-biler og ferjer (?) m.m)., vil norske forbrukere kunne bruke den stabile og relativt billige strømmen vi har hatt i nesten 100 år, og vi kunne også forhindre rasering av norsk natur med mange tusen vindmøller. Prognosen om nesten 10 TWh til bilparken er et fantasiprodukt dels fordi bilparken ikke vil kreve så mye strøm, dels fordi full elektrifisering ikke vil være realisert i 2025 og dels fordi full elektrifisering av bilparken burde forhindres om tallet hadde vært riktig. Første punkt i debatten om norsk energipolitikk, er at man bør glemme det meste av kraftbransjens prognoser. Kraftbransjen tror den har funnet et lurt argument når den påstår at full elektrifisering av bilparken vil knekke den norske el-forvaltningen – mange blir nok lurt til å tro på fantasiene.

        Hovedpoenget – slik jeg ser det – er at nye strømmålere, effektprising og alle appene som eventuelt følger med, er et resultat av feilbeslutninger (eksportkabler, utbygging av vindkraft m.m.) der de problemene som oppstår for husholdningene må repareres av åpenbart dårlige løsninger og tredobling av strømprisen til «folk flest».

        Alt vi kjenner til, viser at ingen vil tjene penger på de kostbare «løsningene» myndighetene iverksetter: Vindmøllene er ulønnsomme (og raserer mye natur) og bygges med mye stats- og forbrukerstøtte, nødvendige kabler for eksport og de nye strømmålerne skal i stor grad betales av norske strømkunder via nettleien og det store underskuddet på norsk vannkraft som kommer når de nye kablene settes i drift, vil importere EU-priser til Norge. Det vil være norske forbrukere som skal dekke mange av utgiftene – og evt. gi kraftbransjen et slags “overskudd”.

        Det er derfor mer enn et paradoks å snakke om «samfunnsøkonomiske gevinster», når det eneste som likner på en gevinst for staten og kraftselskapene er det beløpet norske strømkunder må betale i overpris for sitt ordinære strømforbruk – når samtidig både norsk natur og norsk el-forvaltning blir rasert og kraftbransjen administrerer fram en forvaltning som skal integreres i EU.

        • Lars
          9. november 2017 klokka 12:30

          Handegård, jeg er nok ikke ansatt i kraftbransjen, kors på halsen som vi sa i barndommen 🙂

          Jeg deler mange av dine synspunkter, men jeg lurer på èn ting:
          Mener du at kraftkabler til utlandet overhodet er fornuftig, eller burde Norge være en “elektrisk øy”? Av og til kan man få det inntrykket når du skriver. Eller er nivået passende slik det er i dag kanskje?

          Vindmøller er generelt en dårlig idè, helt enig, og særlig på det nåværende tidspunkt hvor vi faktisk ikke trenger denne energien til en høy pris både pengemessig og miljømessig. Jeg er ikke kategorisk imot vindmøller i enhver sammenheng, men for Norges del ville det være fornuftig å ikke subsidiere teknologien men vente til den har kommet langt mer ned i pris, om mulig. Om Norge bygger ut 30 Twh vindkraft for å eksportere til EU vil dette uansett være en fjert av EUs energiforbruk dessverre. Det ser ut til at mange ikke forstår den siden av saken.

          Angående elbiler sier altså NVE at en halv elektrifisering av den norske bilparken (ca. 1,5 mill. biler) vil kreve ca. 9 Twh årlig og en konstant gjennomsnittlig last på drøye 1000 mw (inkludert hurtigladere) og da får man bare ta det til etterretning og se hvem som får rett. Hvis de har rett er ikke tallene noe å skusle av, særlig ikke når man inkluderer alle de andre sektorene av økonomien som også skal elektrifiseres i miljøets navn. Jeg sa forresten feil i ett av mine tidligere innlegg, NVE snakker om et scenario i 2030, ikke 2025.
          http://publikasjoner.nve.no/rapport/2017/rapport2017_77.pdf

          For å ta en liten oppsummering: Når de fleste bybusser kommer til å være elektriske i 2030 og tildels må lades på holdeplassene på dagtid (noen går også på biogass mens diesel er utfaset), når landstrømanlegg for skip kommer til å finnes i de store havnene (hver av dem kan potensielt trekke flere titalls MW), når hybridskip er det neste “store” både innen offshore og cruisefart f.eks som også vil trekke landstrøm, når alle kortere ferjestrekninger vil være elektrifiserte eller hybridiserte, når også deler av nyttekjøretøyparken vil være hel- eller delektrifiserte (hybrider med lading), når befolkningen i Norge antagelig har vokst med omlag en 1/2 million fram mot 2030, og når all oljefyring snart er borte, når det meste av dette vil være lovfestet på dette tidspunktet…

          …ja så skjønner ikke jeg at man kan si at innføring av en form for effektprising i Norge er unødvendig før eller siden hvis det er hva du mener. Det handler ikke bare om eksportkabler, men også om nordmenns økende forbruk og særlig effektforbruk i tida framover.

          NB! “Eksportkablene” til utlandet som eies av Statnett gir inntekter inn til det norske fellesskapet. Problemet oppstår dersom også disse privatiseres som f.eks den tenkte NorGer til Tyskland eller en annen til Skottland.

          Til slutt: Enig i at integrering i EUs energipolitikk er en svært dårlig idè for Norge. Og: De samfunnsøkonomiske gevinstene jeg snakket om består først og fremst i å ikke bygge et kraftnett som er totalt overdimensjonert fordi man ikke fordeler strømforbruket javnere ut over døgnet.

          • Per Inge Oestmoen
            19. november 2017 klokka 19:50

            Lars skrev:

            “For å ta en liten oppsummering: Når de fleste bybusser kommer til å være elektriske i 2030 og tildels må lades på holdeplassene på dagtid (noen går også på biogass mens diesel er utfaset), når landstrømanlegg for skip kommer til å finnes i de store havnene (hver av dem kan potensielt trekke flere titalls MW), når hybridskip er det neste “store” både innen offshore og cruisefart f.eks som også vil trekke landstrøm, når alle kortere ferjestrekninger vil være elektrifiserte eller hybridiserte, når også deler av nyttekjøretøyparken vil være hel- eller delektrifiserte (hybrider med lading), når befolkningen i Norge antagelig har vokst med omlag en 1/2 million fram mot 2030, og når all oljefyring snart er borte, når det meste av dette vil være lovfestet på dette tidspunktet…ja så skjønner ikke jeg at man kan si at innføring av en form for effektprising i Norge er unødvendig før eller siden hvis det er hva du mener. Det handler ikke bare om eksportkabler, men også om nordmenns økende forbruk og særlig effektforbruk i tida framover. NB! “Eksportkablene” til utlandet som eies av Statnett gir inntekter inn til det norske fellesskapet. Problemet oppstår dersom også disse privatiseres som f.eks den tenkte NorGer til Tyskland eller en annen til Skottland. Til slutt: Enig i at integrering i EUs energipolitikk er en svært dårlig idè for Norge. Og: De samfunnsøkonomiske gevinstene jeg snakket om består først og fremst i å ikke bygge et kraftnett som er totalt overdimensjonert fordi man ikke fordeler strømforbruket javnere ut over døgnet.”

            Kommentar:

            Det er et faktum, et kostbart faktum for strømkundene, at de “smarte” strømmålerne som nå er påtvunget norske husholdninger gir mulighet for å effektprise strøm slik at vi betaler ikke bare for faktisk forbruk men for effekt-uttak. I tillegg gir de mulighet for å periodisere nettleieprisen, slik at “køprising” innføres ved at det blir ekstra dyrt å bruke strøm til bestemte tider. Det siste kalles med et forskjønnende og tilslørende uttrykk “dynamisk prising,” som altså innebærer at

            Vi har i lang tid fått høre at “smarte” strømmålere er nødvendige for å gi husholdningene “incitamenter” til å spre forbruket. Vi har også fått høre at det blir billig å bruke strøm hvis vi bare “tilpasser oss.” Dette er hva den liberaliserte kraftbransjen ved de fortjenestemotiverte nettselskapene har brukt mye ressurser på å få oss til å tro på, godt støttet av et lojalt NVE. Dessverre er dette desinformasjon, selv om det her som i de fleste tilfeller av desinformasjon er et korn av sannhet.

            Kornet av sannhet består i at det er riktig at både moderne varmtvannsberedere, induksjonsovner og elbiler vil medføre behov for høye effektuttak. Disse høye effektuttakene må strømnettet oppgraderes for å ta, og nettselskapene er meget klar over dette. Det er lite å gjøre med det faktum at vi har størst behov for strøm morgen og ettermiddag, og selv om nettselskapene forsøker å fortelle oss at vi kan vaske tøy og lade elbiler om natten er det faktisk ikke alltid dette passer. Noen ganger er vi nødt til å vaske tøyet vårt der og da, og noen ganger må vi lade elbilen med en gang fordi vi skal på en tur 200 kilometer unna – og vi må kjøre så snart som mulig.

            Før den ulykksalige liberaliseringen av kraftmarkedet i 1990, var det en selvfølge at strømnettene skulle oppgraderes ved behov og at kostnadene skulle tas over offentlige fellesbudsjetter. Når forbruket eller effekt-uttaket øker, vil den teknisk nærliggende løsningen være at overføringsnettene inkludert transformatorer over hele overføringskjeden oppgraderes. Nettet må nødvendigvis dimensjoneres også for å kunne ta de høyeste belastningene, selv om det koster.

            Men siden 1990 er kraftbransjen og nettselskapene organisert som aksjeselskaper med selvstendige fortjenestemotiver. På grunn av denne lite fremsynte og svært uheldige liberaliseringen av kraftmarkedet, har det offentlige ansvaret for vår felles energiforsyning blitt pulverisert. Strømforsyningen er altså i realiteten blitt privatisert selv om Statnett fortsatt kan stå som formell eier av kablene. Som alltid når fellesgoder privatiseres blir det dyrere eller dårligere eller begge deler, fordi de privatiserte selskapene nødvendigvis må tjene penger til aksjeeierne for å gå med overskudd. Dersom inntektene og overskuddet skal sikres, må kostnadene forbundet med produksjonen av fellesgodet eller tjenesten enten reduseres eller prisen må økes.

            “Smarte” strømmålere er innført nettopp for å sikre nettselskapenes inntekter, på strømkundenes – vår – bekostning. Dersom det ikke hadde vært et mål å gjøre strømbruken dyrere, ville innføringen av AMS være meningsløs i utgangspunktet.

            Og nei, det har ingen betydning at NVE setter inntektsrammer for nettselskapene. Disse inntektsrammene, som regulerer hvor stort overskudd det enkelte nettselskap kan ha, kan justeres og vil justeres etter nettselskapets økonomiske situasjon og fremtidige påståtte samfunnsmessige hensyn.

            AMS er et stort og kostbart blindspor, på samme måte som det er et stort og kostbart blindspor å legge stadig nye strømkabler til utlandet for å selge mye mer enn det norske kraftoverskuddet utenlands.

            Alle faktorene som her er nevnt, peker mot at en deliberalisering av kraftmarkedet og et fornyet offentlig ansvar for strømforsyningen er veien å gå for å sikre befolkningen og samfunnet den energien vi trenger. Samfunnets energihusholdning er en naturlig fellesoppgave.

  5. SH
    8. november 2017 klokka 11:31

    Er det snakk om kun høy prising av selve den delen av forbruket som utgjør overforbruket, eller er det heller snakk om at alt forbruket skal prises høyt når man har (litt) overforbruk? Ny normal blir kanskje at folk må stå opp midt på natten for å lage middag og vaske klær? Mulig at lading av el-bil kan bli betraktet som å være overforbruk hvis denne lading skjer på ugunstig tidspunkt på dagtid?

    Man skal være klar over at den industrien som skal overta etter oljevirksomheten trenger strøm og trolig ganske mye strøm (som feks smelteverk, treforedling og petrokjemisk industri). I dag er oljevirksomheten i stor grad selvforsynt med strøm vhja egne gassturbiner på sokkelen/platformene. Det brukes stadig mer landstrøm, men etter oljealderen har man ikke lenger noen nytte av de kabler som er lagt ut til sokkelen (feilinvestering kan man si).

    Den delen av norsk industri som benytter seg av norske naturressurser er det vanskeligere å flagge ut av landet enn den type virksomhet som kan kalles for handelsbedrifter. Derfor kan det bli et relativt stort forbruk av strøm i den virksomhet landet vil være avhengig av i framtiden etter oljen (og det i en globalisert verdensøkonomi hvor det er fri flyt av alt).

    • Lars
      8. november 2017 klokka 14:58

      SH, det er ikke snakk om “overforbruk” lengre slik som på 60- og 70-tallet, derimot ulik prising til ulike tider av døgnet og tildels også årstider selvsagt. Smartmåleren legger til rette for at du kan faktureres for antall brukte kwh på timesbasis med invividuelle priser for akkurat den timen.

      Det blir litt som mange som fyller opp bilen sin med drivstoff på mandag morgen fordi de vet at da er den billigst. Nå kommer du til å fylle opp vv.berederen din med varmtvann nattestid og det samme med elbilbatteriet og andre ting.

      Du må ikke stå opp på natta for å vaske klær, det finnes noe som heter tidsur. Jeg har sett mange uttrykke bekymring over brannfaren, men som en som har bodd i Mellom-Europa kan jeg bare si at dette har man drevet med der i årtier fordi man har nattariff på strømmen.
      Med brannalarm og hvis vaskemaskinen står i rom med sluk ville jeg ikke hatt betenkeligheter.

  6. oha000
    8. november 2017 klokka 11:38

    Akkurat detaljene i systemet for effektprising tror jeg myndighetene jobber med akkurat nå. Det er vel aktuelt med flere typer strømavtaler som forbrukerne skal kunne velge fra. Det kommer sikkert til å bli så komplisert at mange ikke vil vite sin arme råd.

  7. Odd Handegård
    8. november 2017 klokka 13:03

    Jeg har svart på alle disse kommentarene, men finner ikke tekstene. Vet ikke hva jeg gjør galt.

    • jostein Bjoerkmo
      16. november 2017 klokka 07:18

      HVis du har mer enn en link kan det oppstå probelmer. Løsningen er å svare deg selv og legge ut en link i hver omgang.

  8. Northern Light.
    8. november 2017 klokka 13:40

    “Dessuten: Høyre og FrP har stadig som mål å privatisere enda mer av Statkraft. Mye tyder på at norske politikere sover”. De sover ikke, dette er markedsliberalistiske politiske partier, noe som AP nå også er. Det er ikke for ingenting at Frp inviterte representanter fra Tea Party bevegelsen hit under valgkampen i 2013. De representerer ikke folkets interesser på kort eller lang sikt, de representerer global finanskapital. Det er nok enkelte politikere i disse partiene som ikke forstår konsekvensene av egen politikk, med de fleste i disse partiene vet hva de gjør. Disse karriere-politikerne med utsikt til høyere stillinger i NWOs EU eller andre overnasjonale organer, representerer ikke folket så mye som storkapitalen.

    • Øystein
      8. november 2017 klokka 19:54

      Det er nok dessverre helt korrekt at norske politikere ikke sover. Det er derimot det norske folket som sover, som tillater politikere og byråkrater til å følge sin ideologi, ambisjoner om opprykk eller egne økonomiske interesser – mest sannsynlig i kombinasjon. Ingen av disse politikerne, og da snakker vi om minst 90 % av de som er på Stortinget er egentlig ikke valgbare. Ordet “samfunnsøkonomisk” har forsvunnet helt til fordel for bedriftsøkonomisk, mest trolig fordi samtlig vestlige nasjoner nå er korporasjoner (bedrifter), eller i mer klar tale: de er facistiske alle sammen.
      At det nå stilles garantier for investeringer viser hvor korrupt systemet er.

  9. Torgeir Salih Holgersen
    8. november 2017 klokka 18:12

    At kontroll over norske kraftressurser overføres til internasjonal storkapital er selvsagt svært problematisk, og venstresida må bekjempe dette. Men venstresida bør ikke samtidig bekjempe bygging av strømkabler og utviklinga av Norge som storeksportør av stabil vannkraft til kontinentet. Det er tvert imot reaksjonært. Det er selvsagt rett at det blir mindre strøm igjen til forbrukere i Norge om vi eksporterer halvparten av vannkrafta, og det er også sant at dette kraftunderskuddet delvis, og periodevis, vil bli erstatta av fossil importenergi. Men det betyr ikke at CO2-regnskapet blir negativt, tvert imot.

    For det første er det ikke slik at vi selv trenger ALL den krafta vi vil kunne eksportere. Potensialet for energiøkonomisering i Norge er kolossalt. Venstresida bør ikke kjempe mot energiøkonomisering, men sørge for at den blir gjennomført på en sosial måte. I perioder med kraftunderskudd på nettet bør strømmen til oppvarming av private svømmebassenger og garasjeinnkjørsler på Vestkanten i Oslo kuttes, mens økte strømpriser for folk flest må kompenseres gjennom pensjons-, barnetrygds og sosialstøtteøkninger som minimum kompenserer utgiftsøkninga.

    For det andre er det ikke slik at all den energien vi fortsatt trenger å kompensere etter økt vannkraftseksport vil være brun energi, men det er derimot sannsynlig at all vannkrafta vi eksporterer kan erstatte brun energi på kontinentet. Om vi legger til grunn at Norge eksporterer 50 enheter vannkraft til kontinentet, må dette erstattes med 30 enheter annen energi i Norge, og av dette vil vi i snitt trolig kunne produsere 15 enheter selv fra ny grønn energi, som imidlertid ikke vil være lønnsom, og ikke bli satt i produksjon, uten vannkraftseksporten. Da står vi igjen med at vi må importere 15 enheter tilbake av fossil energi, primært i perioder med ekstra stort forbruk og ekstra liten produksjon. Med smarte strømmålere vil behovet for å importere brun energi bli ytterligere redusert. Det er lurt at de som har anledning til det setter på vaskemaskinen midt på dagen i stedet for kl. 16.30, og det er lurt at de som har elbil setter den til lading rett før de går og legger seg, i stedet for med en gang de kommer hjem fra jobb. Jeg vil si det er reaksjonært å gå imot et system som oppfordrer til at folk bruker strøm på en måte som gjør det lettere å ta i bruk nye fornybare energikilder til erstatning for europeisk brunkull.

    Økt tilgang til stabil norsk vannkraft på kontinentet vil ikke bare stimulere til økt bruk av andre fornybare energikilder i Norge, det vil også gjøre det langt enklere å ta slike energikilder i bruk på kontinentet, til erstatning for atomkraft. På dager hvor vindmøller og solkraftanlegg går for full mussikk og forbruket er lavt, kan de norske vannkraftanleggene slås av, og energien lagres til dager hvor det er skya og vindstille og kaldt. Da kan de tappes kraftig. Alternativet blir enten å slå av og på kullkraftanlegg, eller heller fortsette med atomkraft. Atomkraft kan ikke slås av og på, og kan derfor ikke fungere som vekselkraft med vind og sol. Det kan bare vannkraft og fossil varmekraft.

    • Øystein
      8. november 2017 klokka 20:12

      “…CO2-regnskapet…” Å drive å telle mikrogram av en naturlig gass er en avledningsmannøver, men det er akkurat slik eliten fra Club of Rome ønsker nasjonene og naive forbrukere skal gjøre.

      “… til oppvarming av private svømmebassenger og garasjeinnkjørsler på Vestkanten.” Det er svært få svømmebasseng på Oslovest, men derimot har en del varmekabler til garasje/bolig, da det er mye isdannelser på høst- og vårparten. Så kan man spørre seg om kostnadene med dette overgår eventuelle kostnader med bulking av bil og brukne bein/lårhalser. Jeg vet ikke.

      “Det er lurt at de som har anledning til det setter på vaskemaskinen midt på dagen i stedet for kl. 16.30” Det tror jeg de allerede gjør.

      “… og det er lurt at de som har elbil setter den til lading rett før de går og legger seg, i stedet for med en gang de kommer hjem fra jobb.” Det er enkelt med en timer, så det burde gå greit.

      “Jeg vil si det er reaksjonært å gå imot et system som oppfordrer til at folk bruker strøm på en måte som gjør det lettere å ta i bruk nye fornybare energikilder…” Jeg tror ikke det er der det ligger, men 1: kontroll og overvåkning fra Smartmetre. 2: Overformynderi. 3: Stråleskader. 4: Ingen forståelse for at energi eksporteres og importeres, for hvorfor eksportere noe som man må importere tilbake? 5: Økte kostnader.

      Når alt kommer til alt burde strøm til norske husholdninger vært gratis, mener jeg. Det er tross alt disse som har finansiert utbyggingen kraftverk og strømnett, og det er det norske folk, ikke politikerne eller Staten som “eier” Norge.

    • oha000
      8. november 2017 klokka 21:27

      Torgeir: Dessverre ser det ut til at dine konkrete kunnskaper om norsk fornybar energi er så mangelfull at det har liten hensikt å prøve å kommentere det du skriver. Likevel et par ting:

      Det norske overskuddet på fornybar energi er LITE, nemlig årlig fra 0 til 20 TWh av en totalproduksjon på 140-150 TWh. Allerede før vi setter i drift de kablene som er under bygging/prosjektering, har vi en eksportkapasitet på ca. 40 TWh, altså vesentlig mer enn det største overskuddet vi noen gang har hatt (og vil få?). For å eksportere hele vårt overskudd, og mere til, har vi allerede de kablene vi trenger. Skal vi ha flere kabler, må det nødvendigvis bety at vi skal eksportere mye mer enn vårt overskudd, med de konsekvensene det vil få. Byggingen av kabler nå er altså bare tøv.

      Energieffektivisering er positivt – her ligger jo en av de muligheten Norge kan bruke dersom vi trenger mer fornybar energi. Men energieffektivisering må ikke forveksles med energisparing – de fleste husker vel en miljøvernminister fra SV som mente at vi burde begrense egen strømbruk i eget hus og heller kle godt på oss med jakke og helst hue og votter når vi så på Dagsrevyen. Inspirasjonen kom åpenbart fra fjortisene i Natur og Ungdom.

      Det du skriver om stabil eksport av vannkraft til EU likner mye på de regnestykkene som har dominert i SV. Men hvis vi eksporterer så mye vannkraft til EU at vi må importere omtrent like mye fossil energi fra kontinentet, går det jo opp i opp – for klimaet har det i alle fall ingen betydning. Det er nok behov for mange nye kalkulatorer i SV – og sikkert også Rødt.

      • Torgeir Salih Holgersen
        8. november 2017 klokka 22:07

        Norge kan produsere i dag marginalt mer fornybar energi enn vi forbruker. Det burde vi ikke. Vi burde produsere mye, mye mer, gitt at vi har veldig gode naturgitte forutsetninger for dette. Som artikkelen din forteller, er utbygginga av vindkraft og annen ny fornybar energi i Norge knytta til eksport av vannkraft. Altså; jo mer vi eksporterer av vannkraft, jo mer vil vi produsere av annen fornybar energi. I mange perioder vil vi fortsatt kunne være selvforsynte når økt produksjon kombineres med effektiv energiøkonomisering, og sparing (borgerskapet bør absolutt forbys å beholde sine mest energisløsende vaner, som det å ha eget svømmebasseng eller varmekabler i garasjeoppkjørselen). Men, som du også påpeker (og du påpeker ingen konkrete feilinformasjoner om norsk fornybar energi i innlegget mitt), vind og sol er væravhengig, og er avhengig av å kunne kobles til et energisystem som også inneholder væruavhengig reservekraft. Noen ganger vil dette innebære at Norge må importere tilbake kullkraft, men du sannsynliggjør ikke på noen måte at denne kullkraftimporten vil bli i samme størrelsesordenen som omfanget av den fossile krafta som økt norsk vannkrafteksport kan erstatte på kontinentet, og da betyr dette at økt norsk vannkrafteksport vil virke positivt på det globale CO2-regnskapet.

      • Torgeir Salih Holgersen
        8. november 2017 klokka 22:19

        Jeg vil legge til at økt kobling til det europeiske strømmarkedet, like gjerne kan bety at Norge vil importere vindkraft og solkraft fra Tyskland som kullkraft. På enkelte dager med perfekte vindforhold, sol og varme og dermed også lavt strømforbruk, kan den økte produksjonskapasiteten på fornybar energi i Tyskland faktisk gi seg utslag i et så stort produksjonsoverskudd at nettet overbelastes og strømprisene kortvarig blir negative, altså at du blir betalt for å bruke strøm, for å lede strøm ut av nettet. Med kabler til Norge, vil vi i slike situasjoner kunne avlaste ved å motta gratis strøm, og da stenge ned våre vannkraftverk som kan lagre energien i vannmagasinene. El-bilparken kan også bidra til lagring av europeisk overskuddskraft på slike dager ved at alle fornuftige elbileiere da vil sette bilen til lading når strømmen er gratis. Dersom mer av denne overproduksjonsproblematikken på dager med perfekte produksjonsforhold blir løst, vil det redusere kostnadene ved videre utbygging av fornybar energi på kontinentet.

        Dette er fornuftig økonomi like mye for et framtidig sosialistisk og planøkonomisk styrt Norge og Europa som for dagens kapitalistiske Norge og Europa.

        • oha000
          9. november 2017 klokka 11:04

          Torgeir: Til de to siste innleggene dine er det bare å si: Norge eksporterer omtrent 2000 TWh olje og gass. Dersom denne eksporten skulle droppes og erstattes med vindkraft måtte vi ha rasert norsk natur med minst 7000 vindmøller, de fleste på Sørlandet og Vestlandet. En slik utbygging vil det ikke være flertall for i Norge, dels fordi det er dyrt og ulønnsomt og dels pga konsekvensene for naturmiljøet.

          Skal EU erstatte bruken av norsk olje og gass om noen år, må landene sjøl bygge tilstrekkelig med vindmøller og solkraft m.m. Jeg finner ingen rimelig grunn til at Norge skal drive u-hjelp overfor EU selv om mange av landene er så fattige at de har vært tvunget til å plassere store deler av verdiskapningen i skatteparadiser.

          Du har også illusjoner om hvor mye vind/solkraft Norge kan få tilbake fra EU. I realiteten er det bare små skvetter, når det blåser ekstra mye sør for Skagerak. Denne krafta kan selvfølgelig ikke kan brukes av norsk industri, men bare av norske husstander på toppen av den ustabile vindkrafta Norge selv (angivelig) skal produsere. Taperne – økonomisk og velferdsmessig – blir de som egentlig eier vannkrafta, nemlig norske strømkunder.

          • Torgeir Salih Holgersen
            9. november 2017 klokka 23:42

            Skal våre barn og barnebarn ha en framtid, MÅ EU erstatte norsk olje og gass om noen år, og ja, selvsagt må basiskrafta for EU være egne vindmøller og solkraft. Men utveksling med norsk vannkraft er forutsetninga for at dette kan være mulig, ikke til erstatning. Norsk vannkraft er altså en viktig bestanddel i europeisk fornybarendring, og alternativet som inkluderer at vi fortsetter å bruke mesteparten av den selv, er å fortsette den klimaødeleggende olje- og gassavhenghigheten.

            Hvor mye vind- og solkraft Norge kan importere fra EU på dager med gode vilkår vil selvsagt avhenge av hvor stor utbygginga av vind- og solkraft i EU blir, men også avhenge av kapasiteten i strømnettet. Skal vi virkelig kunne avlaste på overbelastningsdager, bør vi ha nok kablingspotensiale til å slå av all vår egen produksjon og basere oss på rein (gratis) import, og lagre energien i vannmagasinene til dager med produksjonsvilkår for sol og vind i stedet.

      • Lars
        9. november 2017 klokka 12:40

        Handegård, du har vel forsåvidt svart her på mitt spørsmål om hvor mange kabler du ønsker til utlandet allerede, tar det til etterretning.

  10. Odd Handegård
    9. november 2017 klokka 11:10

    Torgeir: Du burde kanskje lytte til disse 3 minuttene om norsk energipolitikk……

    https://www.captiongenerator.com/258692/Norsk-energipolitikk#.WbwhQsCIm50.facebook

  11. Per Inge Oestmoen
    19. november 2017 klokka 20:42

    I innlegget mitt fra den 19. november falt noen ord ut av en setning.

    Hele avsnittet med den fullstendige setningen skal være slik:

    “Det er et faktum, et kostbart faktum for strømkundene, at de “smarte” strømmålerne som nå er påtvunget norske husholdninger gir mulighet for å effektprise strøm slik at vi betaler ikke bare for faktisk forbruk men for effekt-uttak. I tillegg gir de mulighet for å periodisere nettleieprisen, slik at “køprising” innføres ved at det blir ekstra dyrt å bruke strøm til bestemte tider. Det siste kalles med et forskjønnende og tilslørende uttrykk “dynamisk prising,” som altså innebærer at strømmen blir dyrest når vi trenger den mest.”

Legg inn en kommentar